No speed without pain

Öh.. Nå kjenner jeg det arbeides i både lår og legg muskulatur her jeg ligger i sengen - det ble en noe tøffere økt enn jeg hadde sett for meg. Eller økten var ikke sånn super hard, men det ble bare kjørt litt hardt i deler av løypen i dag. Egentlig ikke helt min stil, spesielt ikke nå i oppkjøringen mot USA.

Jeg hadde hviledag på mandag, skulle ut langt på tirsdag men jeg kjente det "rusket" litt i halsen, så jeg valgte å stå over å ta en ekstra hviledag. Normalt ville man vel gått ut, men jeg måtte tenke meg tilbake noen år da jeg trente uhorvelig mye og hvor ille det kunne gå selv med en tilsynelatende "liten" "rusk" i kroppen. Man risikerer fort å ligge 3 - 4 - 5 dager, dersom man på død og liv skal ut å trene, selv om man ikke er 100%. Så Tirsdagens valg ble tatt på bakgrunn av tidligere erfaringer, og det var nok et klokt valg.

I dag så skulle turen gå til Pollencia og mulig Cap de Formentor, men det ble en helt annen rute på oss i dag. Meg og Bjørn skulle møte opp med Ole Henrik og Jakob i Santa Maria - men det var en vanvittig motvind hele veien, og solen som skulle vært her på Øya i dag var godt bortgjemt bak en stor, stor sky og uttrykk for regn. Meg og Bjørn var fremme ved Santa Maria noe før de to andre, da kvartetten endelig var samlet ble det lagt en ny rute basert på vær og vind. Jeg burde kanskje ha stått på mitt og kjørt det opprinnelige valget, men jeg valgte allikevel å kjøre med Bjørn, Ole Henrik og Jakob over til Orient. (Tidligere rute til Orient finner du Her) I det vi skulle sykle ut av Santa Maria så lå Bjørn og Ole Henrik først, Jakob og meg bak. Jeg skvatt noe helt sykt da jeg hørte et vanvittig

Uhellet i Santa Maria

smell, med påfølgende lyder ifra et hjul som sto stivt mot asfalten. Jeg trodde først det var min sykkel lydene kom ifra, men i sidesynet så jeg en syklist som febrilsk arbeidet for å ikke gå over ende. Jakob sitt kjede hadde oppet over øverste krans og inn i eikene.. Resultatet var ikke bra. Flere eiker var bøyd eller knekt, giramen var rivd i stykker og lå som et 8 - tall rundt eikene og rammen hadde fått seg et lite kakk etter girarmen gikk av. Jakob var vanvittig uheldig i dag. Akkurat kommet ifra Norge til Mallorca, syklet 20 km også skjer dette. Det var ikke annet å gjøre enn å ringe mekanikeren til Rune Lexberg, Christian for å få en bil til å hente Jakob i Santa Maria.



Meg, Bjørn og Ole Henrik syklet videre mot Orient. Det virker som om de liker å sette god fart og det kan av og til for meg virke som litt "lapskaus". Vi tre trener nok veldig forskjellig, og dagen i dag som skulle være rolig ble ikke det - i allefall ikke for min del. Men jeg er like skyld i det selv når jeg ikke tar ansvar for egen trening og bygger på tidligere erfaringer. Jeg har igjennom hele prosessen mot USA vært veldig mottakelig for innspill, prøvd å gjøre enkelte ting som kanskje kan passe inn i mitt treningsprogram og ikke minst for kroppen. Men nå 2 måneder før starten, så er det ekstremt idiotisk å prøve å finne opp kruttet på nytt - det kan resultere i katastrofale resultater. Ole er veldig opptatt av 1 hardøkt, 1 intermediate og 1 Langøkt også hvile - jeg har ingen problemer med å se denne formen for trening, men jeg må trene på det jeg skal bli god på. Sykle langt, over lengere tid, mange dager på rad. Jeg tror ikke en Marathonløper satser på å bli best ved å løpe 666 x 60 metere på 8 sekunder (satt veldig på spissen). Nå er jeg i en oppkjøringsfase, jeg må lære meg å sitte 6 - 9 timer på sykkelen, greie å sykle 150 - 200 km hver dag, kjenne på hvordan kroppen reagerer på ulik mat, sørge for nok søvn og overskudd. Jeg er ikke så opptatt av farten nå om dagen, den kommer... Og den grunntreningen jeg får nå tar jeg med meg hjem til Norge, så skal jeg da for all del kjøre noen knallharde økter hjemme hvor jeg kan både holde høyt tempo over lengere tid og kjøre høy puls.

Og hadde det ikke vært for at jeg ikke var mottakelig for innspill ved starten av denne ferden mot USA eller åpen for å prøve nye ting, så hadde jeg aldri vært der jeg er i dag. Jeg har brukt så mye tid på å systematisk få ordnet opp i de problemene jeg har hatt på sykkelen, og de jeg har vært redd for skal komme. Jeg har høstet erfaringer både da jeg syklet for fult som 18 - 19 åring og turene som Sverige & Danmark, samt deler av Norge. Smertene i kneet hadde aldri vært borte hadde det ikke vært for at jeg hadde gått til Fysioterapaut, fått råd og veiledning av Jorunn Mathisen, hatt 2 økter i uken hvor jeg dedikert har brukt tiden på rollers og uttøyninger og ikke løftet et eneste kilogram!.. Smertene i høyre legg har jeg knapt kjent noe til og jeg er overbevist om at Petter Gustavsen ved Sykkeltilpasning.no har hjulpet meg i å finne den mest optimale sittestillingen på sykkelen mot mine vonter og skavanker. Jeg har kun hatt 1 krampe her nede på øya, og den slapp med det samme jeg gikk av sykkelen. Det eneste jeg kanskje ikke har greid er å miste noen kilo, for jeg er alt for gla i mat og elsker Cola - jeg er fornøyd med kroppen, men kanskje for min egen del opp bakkene så burde jeg gått ned til under 90. Jeg kan greie det, jeg vet hva jeg kan kutte ut - men det må være systematisk og ikke akutt. Det jeg prøver å si er at man må være systematisk og nøyaktig i arbeidet man gjør - du kommer ikke langt ved å haste deg i begynnelsen, gjør alt du gjør grundig og gjør det dobbelt så bra som alle andre. Mitt mål er ikke å komme først opp en bakke, være best i spurt eller stå øverst på pallen. Mitt mål er å gjøre alt jeg kan og alt som står i min makt for å greie og sykle 5500 kilometer på 33 dager og si at jeg har syklet hele det Amerikanske kontinent - det er min drøm, og det er den jeg arbeider for å oppfylle!

Så når alt dette er sagt, så er jeg selv ansvarlig for det jeg mener var et galt utbytte av treningen som jeg fikk i dag - og jeg kommer til å svi for dette de neste par - tre øktene.

Så økten opp mot Orient ble satt i et tempo, selv om jeg lå bakerst hvor jeg fikk såpass høy puls at jeg

På vei opp Orient

etterhvert begynte å nærme meg terskel, så jeg valgte å heller bare slippe de to andre. Vi kom sammen igjen rimelig raskt da de så at jeg hadde sluppet og de satte ned tempoet, men det var nå ikke lenge før vi skulle starte stigningen opp mot Orient. Tempoet opp bakken gikk akkurat litt fortere enn hva jeg syntes var komfortabelt. Jeg ønsket å ligge under 150 i puls hele veien opp, så på ny lot jeg dem bare gå. Jeg tenkte det kunne være en fin anledning til å ta litt bilder, og oppdatere bloggen med, så jeg gjorde som jeg tenkte og nøyt utsikten på veien oppover fjellet. Like etterpå kom det 7 - 8 sykkelister, og de kjørte egentlig i et perfekt tempo. Jeg tenkte det kunne være godt å henge på dem opp til toppen - jeg ville få litt hvile for motvinden og mest sannsynlig sykle inn Bjørn og Ole H. Så jeg igjen gjorde jeg som jeg tenkte og kastet meg på. De var godt trent disse gutta, for det tok ikke lang tid før de begynte å kjøre opp tempoet. Jeg merket at 3 stykker var i ferd med å slippe, og da var det nok best å bare støte seg opp til de sprekeste med det samme. Der satt det iallefall 2 - 3 som virket å ha gode bein og pågangsmot. Etterhvert så kunne vi se ryggene til Bjørn og Ole H, og jeg merket de på ny kneppet opp tempoet littegrann. Men i enkelte partier så flatet bakken ut litt, og da virket det ikke som om disse syklistene hadde guts til å øke farten spesielt så vi ble hele tiden liggende 50 - 70 meter bak de andre. På ny ble det kjørt et støt i front og jeg fulgte på sammen med en annen, så da var vi bare 3 stykker igjen og det begynte nå å gå ganske så radig oppover denne fjellsiden. Det kan vel ikke ha vært mer enn 4 - 5 % i det jeg tok en føring og kjørte på. Jeg merket syren var godt planta i bena og pulsen i rundt 185, men vi passerte iallefall Ole Henrik og Bjørn i en vanvittig fart. Dumt jeg ikke er så kjent i området og ikke greide å følge på hele veien opp til toppen. Jeg måtte gi meg da det var ca 150 meter igjen av bakken. Men det var i allefall godt kjørte 5,3 kilometer! Og jeg fikk jo brent av litt krutt i bena. Det flater veldig ut i det man kommer til Orient, men man skal videre opp en bakke til Coll d`Honor, her tok jeg det nå helt piano for å ikke kjøre mer syre i bena. De to andre tror jeg hadde en liten konkurranse opp, for det så ut som om det gikk styggfort for dem begge opp igjennom!

Bounyola - Torget

Da vi kom ned til Bounyola så var det et litte stopp på torget. Tyskerne jeg hadde kjørt med satte seg sammen med oss og vi utvekslet noen ord. De skulle videre til Coll De soller og Deia. Jeg vurderte en periode å henge meg på dem. Men jeg var veldig i tvil på hvor hardt de egentlig tok det, mest sannsynlig litt hardere enn hva jeg kunne ønske. Bjørn og Ole Henrik ville hjemover så jeg ble med videre. Nå hadde jeg jo alt hatt et ganske godt driv opp fjellet, så jeg ble da med på forslaget om å kjøre tempo hjem mot Palma. Vi skulle kjøre 12 minutter også 2 minutter pause hvor vi alle hadde drag av 1 minutt. Jeg hadde ikke spist noe særlig så jeg kastet innpå en gel for å få en booster... For nå var jeg innstilt på at det skulle gjøre vondt i beina, og at hjerte skulle få slå noe mer over hvilepuls. Vi tok det rolig de første kilometerne for å få litt varme i kroppen igjen, også satte vi avsted. Fy.. F... Er alt jeg kan si. Dette var 3 rimelige kjøreklare ryttere som banket det de kunne avsted. Det er helt utrolig å se skilt, trær, personer og sykler med mer bare bli sust forbi! Det er ekstremt morro, men også ekstremt tungt - og det gjør Jæ...lig vondt i legger og lår! Da vi kom ned på motorveien og det var min tur til å dra igjen så var det bare å sette alle klamper til. . . Bilene som hadde passert oss, begynte vi nå å passere - jeg lurer på hva de må ha tenkt. Jeg hadde ikke sykkelkomputer på meg i dag, men jeg skjønte dette gikk styggfort når vi passerte bilene - jeg skrek av smerte i det jeg ga det siste lille. Ole Henrik så bare "jævelig bra" Du hadde over 60 km/h! Jeg ser på Strava nå i ettertid at Maxfarten min har vært 62,3 km/h på flatmark - det er fort, vi kjørte alle fort i dag.

Så det har mildt sagt vært en sykt artig dag på sykkelen, fartsmessig og ikke minst opp fjellet - men det er nok ikke en dag jeg kommer til å gjenta her nede på Palma. Nå er det tilbake til Pensjonist tempo ikke minst sørge for å sanke mil. Jeg skal kjøre intervaller og fartsleker når jeg kommer tilbake til Norge hvor jeg ikke greier være ute 6 - 9 timer av gangen pga kulden.

Så ønsker jeg alle treningsglade lykke til med deres mål - store og små! Ikke glem å lytt til kroppen - og ikke følg mitt eksempel i dag.

/Marius.