Hva tenker vi med der ute i trafikken?

Gleden til båtpuss var stor, i stedet ble kvelden brukt til å formulere noen ord.

Foran meg har jeg disse to dataskjermene og hvor enn hardt jeg prøver å starte dette blogg innlegget så virker det som om jeg ikke helt greier å finne frem de riktige ordene for anledningen. Jeg er så irritert og frustrert, men også så ekstremt fortvilet og lei meg. Jeg ønsker ikke å henge ut en enkelt person eller en gruppe mennesker, jeg ønsker ikke å aggregere et tilfelle til å gjelde en hel populasjon. Det meste av hva jeg opplever på veien er jeg taus om, prøver å fortrenge det, være positiv – men dette greier jeg ikke holde for meg selv. Min røst er ikke høy, men om bare noen få av dere kan greie å høre meg og ta mine ord til ettertanke så vil det bety så inderlig mye. Ikke bare for meg, men også for andre som ferdes i trafikken.

 

Oppmøte ved Esso før avreise rundt Boen

Klokken var halv fem, jeg sto ved Esso`en i Lillesand og ventet på min Svoger. Jeg hadde knapt sett ham siden vi syklet på Mallorca, og det var et hyggelig gjensyn. Vi hadde ikke tid til å ta praten uten å få fart på hjula og sammen syklet vi oppover Birkenesveien i retning Birkeland og Boen. Vi vinket trafikken forbi og la oss etter hverandre om det ble veldig trafikkert. Praten og latteren satt løst, tempoet var bra og vinden var mer eller mindre på våres side oppigjennom. Da vi var omtrent ved krysset inn mot Tveide skjedde det noe som aldri burde eller skulle ha skjedd.

 En voldsom tuting!

Plutselig så hører vi en bil som kommer helt oppi oss, ligger omtrent oppå bakhjulene. I mot oss

illustrasjon, vegvesen.no

kommer det to personbiler. Jeg kjente allerede da at jeg begynte å bli veldig stresset og usikker på hva bilen bak ville foreta seg. Tankene raser igjennom hodet - skal han til å kjøre forbi oss selv med motgående trafikk, vil han kjøre enda nærmere oss - det vil jo være umulig. Jeg er sikker på bakhjula snitter fangere hans... Tankene blir avbrutt av en intens tuting som aldri tok slutt før de motgående bilene hadde passert.  Av tidligere erfaringer så har jeg vendt meg til å ikke gestikulere, eller provosere overhodet i en slik situasjon. Det gjør bare vondt verre for alle parter,  det samme gjelder for min svoger. Før vi ante det passerte denne bilen oss med bare centimeters før han begynte å svinge innover i veibanen våres. Jeg lå ut over hvitstripen mot grusen og min svoger måtte bare låse armer og ben for å ikke vingle på sykkelen eller få armen hektet av bilens speil. Audien passerte oss da med «sneglefart» for å opprettholde den farlige situasjonen lengst mulig. Jeg skal ærlig innrømme at jeg ble livredd. Jeg kikket inn mot bilen og så en som smilte ifra øre til øre – kry som en «hane», jeg tenkte bare «er det mulig?» Med et kom det et brøl ifra oss begge - redselen, frustrasjonen og adrenalinet - ja, alt kicket inn samtidig. 

Vitnene



En frustrert bilist som var oppgitt over personen i Audien

Da Audien hadde passert oss var vi begge helt skrekkslagne, jeg repeterte skiltnummeret ST XX XXX  så min Svoger kunne få notert det. Men da opplevde vi noe som jeg ALDRI har opplevd fra sykkelsetet tidligere. Da vi kom forbi krysset til Tveide og skulle opp siste bakken mot Birkeland sto det en sementbil. Sjåføren hadde hoppet ut og vinket oss inn. Vi stoppet og visste ikke helt hva han ville med det første. Jeg hørte bare en drøss med ord jeg ikke ønsker å gjenta her, men ingen av dem var rettet mot oss. Han hadde sett hele seansen da han lå bak Audien på vei oppover riksveien.  Om vi ville ha nummeret hans om det skulle bli en sak i ettertid ville han mer enn gjerne fortelle hendelsen han så på veien. Vi takket og tok imot navn og nummer. Da vi kom videre over bakketoppen ned mot Birkeland kom det en bil i mot oss. Her satt det en kar i 20 årene som hadde også vært bak Audien men foran sementbilen da hendelsen skjedde. Han var helt rystet og hadde kjørt etter bilen for å få skiltnummeret til bilen dersom vi ønsket dette. Jeg ble helt satt ut. . . Det er ikke ofte noen øvrige bilister på veien reagerer på hendelser mot syklister. Men her hadde vi to personer som begge var helt satt ut, og kunne ikke forstå seg på forbikjøringen og utpressingen vi opplevde.  

Hjemturen

Vi syklet rundt Boen, noe påvirket og tilsidesatt av alt som hadde skjedd men vi prøvde allikevel så godt vi kunne å finne tilbake til gleden av å sykle og ikke minst prate om ukene etter Mallorca. På vei over Eikelandslettene lå vi å kjørte rulle hadde opp mot 45 km/t på sletta i det vi på ny opplevde en helt vanvittig forbikjøring. Igjen kom det to biler imot og denne gangen var det en stor svart Caravelle med bilhenger bak. Jeg vet ikke om sjåføren tenkte seg om at hengeren var breiere enn bilen, for hjulbuene på hengeren holdt på å rive med seg både meg og min Svoger i forbikjøringen. Det virket som om personen feilberegnet hastigheten våres bilene som kom imot, og at de hadde henger på slepet.

 

For de av dere som ikke er kjent i «traktene» så vil jeg bare presisere at veien vi syklet på er en Riksvei og den har ingen gang / sykkelfelt i området vi befant oss da noen av forbikjøringene fant sted.

 

Til deg i Audien - N.N - ST XX XXX

Til deg i Audien, du er ikke for oss lenger den «ukjente» bilisten. Jeg er gla for at vi fikk skiltnummeret ditt og at det var to vitner som reagerte så kraftig som de gjorde. Bilen din er en Blå Audi personbil ifra 1998, du fyller Diesel på den og din motor yter hele 150 HK. En hel del mer enn de 1000 – 1200 Wattene jeg greier å tråkke på en skikkelig god dag i 1 – 3 sekunder. Jeg trenger ikke lenger si "arh" – det er «Han» for jeg vet du heter N.N og at vi har en felles Venn. Jeg tror du er en god familiefar og at du er gla i livet og gla i dem du har rundt deg. På lik linje som meg og min svoger er om våres familie og deres barn... Jeg lurer på hva du tenkte da du smilte ifra øre til øre og så redselen fra oss på sykkelsetet. Jeg lurer på hvilken glede dette ga deg, og hvorfor du ikke kunne gjøre som brorparten av bilistene der ute - nettopp å samhandle?! Hva gjorde vi som irriterte deg så mye denne dagen? Jeg greier aldri å forstå, og jeg kommer nok aldri til å forstå. Mulig jeg er super subjektiv, men jeg velger å tro at jeg ikke er det. Jeg skal ikke si at enhver farlig situasjon eller ulykke resulterer i det verst tenkelige – Jeg har blitt påkjørt og havnet i en grøft tidligere grunnet en bilist som kjørte meg ned. Jeg fikk heldigvis ikke en skramme, men jeg ble fryktelig redd. Hendelsen i dag kunne fort ha resultert i en ulykke i større eller mindre grad. Du vet kanskje ikke at jeg trener for å sykle USA på tvers og at det er under 1 måned til avreise. Så selv den minste lille ulykke for meg vil få katastrofale konsekvenser. Et gåent kne, et knekt kravebein eller lignende ville vært nok, og faren du utsatte oss for i dag var mer enn reell til at utfallet ville vært et av de overnevnte. Jeg håper ikke du har eller kommer til å foreta en slik forbi kjørsel med noen syklister eller andre trafikanter igjen. Jeg lukker mine øynene og undres om du i det hele tatt er klar over konsekvensene du kan påføre andre med den holdningen du viste i dag? Jeg ønsker så inderlig vel at du ser på en syklist som et menneske, et menneske som har sin familie, sine mål og visjoner sitt følelsesliv og gjør noe han eller hun absolutt liker – nemlig å trene! På lik linje som du elsker å drive med dine hobbyer hva enn det måtte være.

Så hva bør vi tenke på der ute?

Selv om vi hadde to fryktelige forbikjøringer i dag, så var treningsturen alt i alt bra! Men jeg ønsker at flere bilister men også syklister tenker seg om to ganger ute i trafikken. Vi benytter de samme veiene, og vi er nødt til å samhandle. Vi syklister har anledning til å ligge to i bredden, jeg vet vi innimellom tar for mye plass og kan være til irritasjon for trafikken, men da er vi syklister også nødt til å samhandle.

Til dere bilister som opplever dette: Jeg mener det er lov å gi et vennlig «tut» om ikke vi legger oss inn på linje eller vinker dere forbi når «kysten» er klar og dere har måtte vært bak oss urettmessig lenge. Men vær så grei å ikke "stå" på hornet, eller gjør forbikjøringen rett før eller midt i en sving.

Ved forbikjøringen husk på følgende tre ting ved at dere skaper avstand mellom kjøretøy og syklist

1)      Syklister er langt mer påvirket av sidevind enn en bil, og et godt kast kan fort forflytte sykkelen og sykkelens retning 0,5 – 1 meter.

2)      Har dere en større bil, og eller henger skaper dette vakuum. Dette resulterer at vi blir "sugd /  trekt" inn mot deres kjøretøy og kan skape farlige situasjoner.

3)      Det kan komme hindringer i veien som f.eks stein / hull eller lignende hvor i enkelte tilfeller eneste løsning er å legge seg utover i kjørebanen, men da trenger vi "rom" for å gjøre dette.

Til dere bilister som irriterer dere ekstremt over at vi syklister ikke benytter gang / sykkelvei så ligger det et lite utdrag ifra vegvesen.no her

«Sykkelen er et kjøretøy. Du kan sykle på alle veger, med unntak av motorveger og andre veger som er spesielt skiltet med sykkelforbud. Sykling på fortau og gangveg er tillatt når gangtrafikken er liten og syklingen ikke medfører fare eller er til hinder for gående. Passering av gående må da skje i god avstand og i tilnærmet gangfart.»

Så da regner jeg med at dere kanskje forstår hvorfor vi ikke alltid er å finne på gang/sykkelstien selv når dere ønsker dette.

 

Kan jeg få hjelp til å dele?  

Det er ikke ofte jeg har bedt noen om å dele noen av mine blogginnlegg, men nå som sykkelsesongen står for døren så er jeg redd det kommer flere lignende hendelser. Så om noen føler for det så setter jeg veldig pris på hver deling som blir gjort. Jeg håper at bilister så vel som bilister blir flinkere til å akseptere hverandre i trafikken.  Jeg skal ærlig innrømme at det er ingenting som varmer meg mer enn et godt samarbeid mellom syklist og bilist ifra sykkelsetet. Til dere trailersjåfører som da gir meg og andre syklister tommel opp og et «hunk hunk» i det dere passerer meg / oss er en ekstra godfølelse!

Da har vi virkelig greid å skape gode relasjoner, og ikke minst gjort et godt samarbeid!

 

/Marius.