Det er bare 1 måned igjen før jeg setter meg på flyet over til Los Angeles. Jeg sier bare det er godt Norwegian er ferdig med streiken og at partene er kommet til enighet, for det ville vært bånn i bøtta å ikke komme seg frem til USA i tide pga en flystreik.
Så for meg betyr det at de neste 3 1/2 ukene blir ganske tøffe. Som jeg har skrevet tidligere så er det siste innspurt, og at jeg kommer til å differensiere treningen litt med tanke på intensiteter og lengder. Jeg syntes det er gøy å kjenne på at kroppen starter å fungere "skikkelig" nå er jeg også kvitt det meste av astmaen, slik at jeg får verken hosteanfall om nettene eller når jeg er ute på sykkelen. Det betyr igjen at jeg kan ta mindre medisiner og det hjelper på selvfølelsen spør du meg!
I dag har jeg vært ute på en super tur fra Lillesand mot Birkeland over til Grøsle og Grimstad før jeg tok gamleveien til Lillesand igjen. Det er deilig nå som solen starter å titte frem her også, ikke minst kjenne hvordan den varmer. Det hjelper alltid på humøret og ikke minst på motivasjonen. Jeg sykler allikevel alltid med en vindjakke ifra Trimtex i baklommen og dette har virkelig blitt min gode kompis på tur! Begynner det å blåse opp, eller kommer man på strekk hvor temperaturen faller et par - tre grader, så er vindjakken akkurat det som skal til for å ta vekk denne verste støyten. Så om du ikke alt har en vindjakke på baklommen, så kan jeg absolutt anbefale å gå til anskaffelse av en!
Ruten som er beskrevet over ligger på omkring 75 kilometer og man får prøve seg på "litt av alt" strekket ifra Lillesand via Birkeland til Grøsle er lange slake strekk uten noen særlige oppoverbakker. Er man heldig med vær og vind, så går dette strekket også ganske fort unna! Når man skal over til Grøsle så får man en liten kneik, men etter alle bakkene jeg har syklet på Mallorca var den langt ifra så tung og slitsom som jeg kunne huske. Her ifra og over til Grimstad møter du nå på 30 km med ganske kupert terreng, men det går slakt nedover så man vil nok oppleve å holde ganske god fart mange av plassene. Siste etappe går via gamle E-18, og for meg handler dette alltid om bare å komme seg igjennom. Ikke fordi jeg nødvendigvis er så sliten, men fordi jeg syntes det er et "trått" strekk med til dels mye trafikk.
Og disse sjokoladene med Banansmak har jeg så langt oppe i halsen at jeg er så gla jeg er på siste rest!
Når jeg kom hjem gikk jeg rett i kjelleren, spiste og gjorde som normalt men det var et eller annet som gjorde at jeg var helt "borte". Måtte legge meg litt i sengen og heldigvis kom jeg meg raskt til hektene. Jeg kjennes frisk og fin ut nå, og ser frem til ny dag på sykkelen i morgen formiddag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar