Oppsummering ifra Uke 1 på Mallorca

Forbi meg passerer sykkelister i alle former og fasonger, noen sakte andre litt fortere. Litt lenger

borte kommer det en sti av mennesker. De går frem og tilbake, andre er ute for å trene – de har naturligvis et litt høyere tempo – noen ser fryktelig slitene ut, mens andre knapt utrykker en mine. På stranden er det ikke så mange enda, men det er en og annen person som går ned for å titte på havet, jeg tror de venter på varmere vær. Rundt meg sitter det mange tyskere, jeg har nok dratt ned snittalderen godt for jeg ser mest pensjonister men felles for oss alle er at vi bruker denne fantastiske promenaden i Can Pastillas. Bare noen kilometer på utsiden av Palma. Jeg har tatt hviledag i dag, bestilt meg et glass med ferskpresset appelsinjuice og snart kommer det en Baguette med skinke og ost - jeg skal nyte hvert eneste minutt! Kjenne solen varme, titte på «livet» og kikke utover havet. Det er alt gått 9 Dager siden jeg reiste ifra Norge, men det føles langt ifra som om det skulle være så lenge siden! På dagene jeg har vært her har jeg fått syklet masse, og jeg har fått syklet mange plasser jeg ikke har vært tidligere! 

Tirsdag

Tirsdag var det duket for en noe mer «ren» fjelletappe. Turen gikk gjennom Palma sentrum og opp igjennom militærleieren. Det var litt absurd og sykle like på utsiden av inngjærdingen til den   Her hadde et stykke soldater skyteølvelse, andre gjorde vedlikehold og noen få heldige fikk lov til å kjøre Hummer opp de samme fjellene vi skulle sykle. Ved inngangen til selve leiren starter også første del av stigningen. Litt oppe i «lia» var det et knippe med Spanske soldater som drev på med et eller annet – sikkert en kjedelig øvelse for eller noe for de gjemte seg bak busker og trær. Jeg husker hvor kjedelig jeg syntes det var selv i Militæret, så jeg tenkte jeg like gjerne kunne hilse på alle og enhver jeg så på veien opp dette fjellet – og det gjorde jeg. Morten var noe fortvilet i det han sa «Marius – det er kanskje ikke så lurt at du nikker, vinker og sier hei til alle soldatene du ser på veien – Om de kriger mot hverandre så har nå du greid å røpe alle de strategiske posisjonene opp igjennom hele denne åsen»  Jeg lo og tenkte meg litt om, det var kanskje ikke så lurt – men jeg så på meg selv som et tilføyd element til treningen. Nå måtte jo helt sikkert alle disse soldatene som gjemte seg litt her og litt der finne nye plasser å gjemme seg, og det er ikke så urealistisk i en realistisk situasjon. Vel over det første fjellet er det en lang utforbakke ned mot Antrax, vi kjørte ikke helt inn til byen her men tok av litt tidligere for å komme inn i et nytt fjell. Morten sa at det var 2 fjell til jeg måtte passere før det var lunch i Valdemossa – men det var uheldigvis lenge siden han hadde syklet denne løypen, så han blinkset litt. Alle fjellene kommer før Valdemossa, heldigvis var ingen ekstremt lange vil tippe alt ifra 4 – 7 km og rundt 5 – 600 høydemeter per passering. Vel fremme i Valdemossa så smakte lunchen definitivt godt! Fra Valdemossa og ned til Palma er det i stor grad utforkjøring på gode breie veier – jeg elsker denne utforkjøringen!
Spanske hæren.

Onsdag

Etter 3 dager på sykkelen var det nå deilig å få seg en hviledag. Jeg kjente jeg kunne trenge det. Selv om ikke man sykler ekstremt fort, så blir man ganske mør i muskulaturen og innimellom kan man jo også gå litt lei. 

 Torsdag

Da torsdagen kom, ventet den hardeste etappen jeg har vært ute på under mitt Mallorca opphold! Det   Fredagen greide jeg ikke mye sykling. Jeg var ikke stiv og støl, men jeg var bare tom og noe lei av sykling. Så etter ca 1 mil snudde jeg og tok en dag «av» på hotellet – dette hadde jeg godt av.  

var dagen hvor vi på ny skulle sykle igjennom militærleieren og følge kysten over til Valdemossa og Deia før man tar stigningen opp til Pigmajor! Det er ikke uten grunn at denne ruten blir kalt for «West Tramuntana Epic Ride». Ruten består av over 180 kilometer ifra Palma og over 5200 høydemeter! For en syk dag på sykkelen, det var helt vanvittig! Vi hadde et en kort stopp i en liten fjell landsby som heter Deia – Jeg elsker meg her. Så alle som kommer ned til Mallorca enten for å sykle eller får lånt bil, burde absolutt legge et besøk opp til Deia. Veien bort til Deia langs kysten er veldig svingete og det er aldri hvile å få – det er veldig kuppert landskap, men utsikten er helt fantastisk! Allerede ved Deia har man fåt sanket mange høydemeter, så man er litt ør i bena – det fikk også vår nye venn Matthias ifra Sveits erfare. Meg, Morten og Matthias hadde lunch i Deia, og jeg gruet meg en del til å starte klatringen opp mot Pig Major. Jeg visste definitivt ikke hva jeg gikk til, men det var 14 vonde kilometer opp til toppen og rett over 1000 Moh. Vi var i den bakken i langt over 1 time, og jeg som så håpte på en lang sammenhengende uforkjøring ble mest skuffet. For når man kommer på toppen går det mye opp og ned før man endelig kommer til Tankstelle og starter siste utforkjøring mot Selva. Jeg var nok så i ørska og så kald at jeg ikke greide å ta til meg noen spesielle inntrykk. Mest var jeg fornøyd med å stå på halv åtte på toppen av Pigmajor for å ta på meg vindjakka! Denne dagen startet vi 9 om morningen og var hjemme 8 på kvelden! Det var helt bekmørkt og jeg kjente kroppen var ganske så utmattet – men angrer ikke et sekund på turen i dag!

 Lørdag

Det er nå blitt Lørdag og Morten sin uke er over – han holder på å pakke for hjemreise. Jeg hadde
gjort avtale med Matthias om å sykle til Pollencia og ut til Fyrtårnet Cap De Formentor. Vi møttes klokken 0900 om morningen og satte i vei! Jeg visste vi hadde en lang dag forran oss, for turen er ca 190 km lang, selv om den kan gjøres noe kortere. Man krysser hele øya for å komme ut til Cap de Formentor. Meg og Matthias kom virkelig innpå noen små veier og bakruter som ikke var vist på sykkelkartet denne dagen og det var helt magisk! Det er ingen fjelle eller store bakker over til Alcudia, nærmest helt flatt. Vi kom gjennom den ene appeslin plantasjen til den andre, druer og vin produsenter, gårsbruk og flotte grønne områder. Jeg husker spesielt godt da vi kom igjennom et skogholdt som var så frodig – aldri opplevd eller sett dette på mallorca tidligere. Ingen traffik, ingen syklister – bare oss to som kom syklende igjennom disse fantastiske omgivelsene. Vi hadde også medvind og trengte knapt å trø for å ligge i 30 km/t. Det som er litt merkelig med akkurat denne

turen, er at man egentlig sykler turen kun for de siste 18 kilometerne ut til fyret – så stotalt 36 km tur retur. Men selv om man sykler enm halv dag kun for å få oppleve de siste 18 kilometerne ut, så er det så absolutt verdt det! Man starter med en god stigning opp siden av et fjell før man bikker over og skal rett ned igjen til havnivå. Nedstigningen er helt super og det er blitt lagt mye ny asfalt på denne ruten så ingen humper eller bumper..! Så fort man har kommet ned til havnivå starter man nok en stigning som går opp og rundt et nytt fjell. Men når du har kommet på toppen her, så er du i det aller fineste partiet etter mitt syn! Jeg har nesten ikke ord, og jeg sitter nesten med tårer i øynene av å tenke tilbake på dette partiet. Bratte klipper som går rett ned 100 – 150 meter, kanskje mer, og noen fjelltopper som ruver over deg. Plutselig så åpner veien seg og du kan se helt over til Alcudia og bukten inn mot Port de Pollencia. Det er frodig, og fjellet har en helt særegen farge og fasong. Matthias var så fasinert, og nøyt hvert eneste pedaltråkk. Man runder på ny fjellet man er på, og plutselig så står det der. Fyret Cap de Formentor… Det er hav så langt øyet kan se, og man må i en liten nedforstigning før man er helt ytterst. Det var et helt fantastisk syn, og jeg kan knapt uttrykke hvor gla jeg er for å ha gjort unna denne turen, ikke minst opplevelsene jeg satt igjen med.! Så dette kan absolutt anbefales på det varmeste! Meg og Matthias spiste lunch sammen like utenfor Pollencia før vi satte snuten hjemover. Jeg er alt invitert til Sveits for å sykle der, og jeg måtte ikke glemme å invitere med Morten, vi var begge hjertelige velkommene. Matthias var en kjempe kar og veldig enkel å prate med. Jeg tror han har opplevd en håndfull for mye i livet, så vi kjente nok igjen personlighetene våres ganske raskt. Han er akkurat fylt 50 år, og har startet og drevet, solgt og kjøpt en rekke bedrifter. Så vi hadde mye felles interesser ved siden av syklingen. 

 Søndag

Da var jeg kommet til siste dagen før min 2. planlagte hviledag og det er blitt Søndag. Jeg hadde endelig fått flyttet sakene mine over til Bjørn, en kammerat med leilighet her nede på Mallorca. Vi møtte opp med Ole Henrik som er ifra Tana og som er på jobb her nede i forbindelse med et nyoppstarte sykkelstilpassningssenter. Turen vi skulle på tok oss på ny opp til PigMajor og over til Soller og over Col de Soller til Palma. Det er ikke annet å si enn at Ole Henrik er blodsprek. Vi kom ned ifra Sa Cabaneta og i det vi traff på hovedveien dro han opp tempo noe hinsides. Det var slak oppforbakke og jeg kjente hvordan muskulaturen arbeidet på spreng bare for å holde bakhjulet i nesten 40 km/h… Jeg lurte på om jeg i det hele tatt var i stand til å holde dette temopo, det verket så latterlig i kroppen men jeg måtte bare bite tenna sammen. Etter mye om og men rettet veien seg litt mer ut og vi fikk mer slak nedforbakke. Vi lå i opp mot 50 km/t på de værste dragene, og jeg brant igjennom to flasker vann før jeg viste ord av det. Det som var så absurt var at hverken meg eller Bjørn gjorde et eneste drag!  Ved Selva ba jeg om å ta en pause for å fylle på med vann og litt mat, så vi satte oss på en Cafe – det gjorde godt! Dagen var super, men kroppen føltes langt ifra på topp. Jeg syklet begge fjellene helt i mitt eget tempo, men jeg hadde ingenting å komme med. Beina var som sirrup og jeg følte meg egentlig nesten litt tom. Det var så deilig når vi hadde passert siste fjell og Ole Henrik på ny dro oss hjem til Palma i en hel hinsides fart! På kvelden lå jeg rett ut, og det går lang tid mellom hver natt jeg sover så ekstremt godt! Så det var nå deilig å stå opp til en fantastisk mandag med stor sol, behagelig varmt og god lunch her langs strandpromenaden! 

Så totalt over de siste 8 dagene har jeg tilbakelagt 850 kilometer og rundt 14 000 høydemeter. Det er en uke jeg skal være godt fornøyd med. Nå venter ny uke med nye utfordringer, skal sørge for å oppdatere litt hyppigere, så er det bare å presse grenser. 

Ønsker alle en super dag videre!

/Marius.