En perfekt dag med trening!

Hei dere! Så var det på tide med en liten bloggoppdatering igjen!  Jeg føler meg mye bedre om dagen, jeg syntes at den siste uken til 10 dagene har vært kanonbra, jeg imponerer meg selv både med treningstider og kapasitet og hverdagen syntes å være litt lettere! Noen andre har hjulpet meg med å få tankene litt på plass, gitt meg noen gode råd og vært litt kritisk. Jeg likte spesielt godt en prat jeg hadde med ei gammel klassevenninne - Marlen. Du fikk meg nok en gang, selv om jeg kanskje ikke innrømte det til å tenke i nye retninger og baner. Jeg har tatt noen sjangser i det siste som kanskje ikke helt har gått min vei, men nå er de ute av verden - jeg fokuserer mer på meg selv og det er både lov og bra. Merker at jeg har mer energi og jeg presterer bedre - og det er også bra!

Men dette blogginnlegget skal i hovedsak være rettet mot en dag med trening! Det er Tirsdag 16.Desember, jeg har flere økter forran meg og ser frem til hver og en av dem, ikke minst så har jeg et mål om å treffe senga rimelig sliten og jeg tenker det da skal bli godt å få seg noen timer på øyet!
 
Tirsdag. 16. Desember 
 
05:10 Mobilen kimer i nattbordsskuffen og det er på tide å stå opp. Jeg ligger litt i ørska, tenker "hva er det jeg holder på med" før jeg starter slumringen. Det er så irriterendes, før så elsket jeg å slumre - nå hater jeg det. Hvorfor? Jo, fordi det kom et A menneske til meg å sa "when you snooze, you are bound to loose" Så det er det første som farer igjennom hodet mitt når jeg starter med å utsette vekkerklokken. Noe motvillig kom jeg meg på beina og jeg fikk kastet i meg noe frokostblanding før jeg satte meg i bilen og kjørte mot Spicheren.

Godt å være tilbake i bassenget

06:00-07:00 Det føles hærlig å være tilbake i bassenget! Det er 2. gang de siste 10 dagene at jeg har
fått til en svømme økt, og jeg digger det! Programmet er ikke spesielt hardt, men det passer meg meget bra - spesielt i dag hvor jeg har flere økter jeg skal igjennom. Første 500 meterne er alltid gøy, for da har jeg litt "guts" i kroppen, etterpå det så dør jeg sakte ut og hvert svømmetak heretter er kun smerte. Jeg har nok glemt hvordan det var å være i god form når det gjelder svømming. Har jo holdt på med det i 10 år! For øyeblikket så ligger jeg å trener repetisjoner av 100 meter med start på 2 minutter. Jeg kommer somregel inn på 1:20 (høy) på de første, og deretter stabiliserer jeg meg på 1:35 - 1:40 dvs at jeg har ca 20 + Sekunder pause for hver 100 meter. I dag brukte jeg også en del brett for å trene beina (4 x 50 meter bein) videre hadde jeg pulley mellom bena for å trene armene og ryggen i 500 meter. Det kjennes nå på kvelden for å si det slik.

07:00-08:00 Jeg er ferdig trent skifter fort og er rett opp på en av sykkelene for å kjøre noe lavintensitetstrening kun for å få forbrent litt fett. Jeg merker det så sykt rundt magen om dagen, og midjen er blitt langt slankere - det hjelper på motivasjonen men kan være greit å ha en del fettreserver å gå på når USA turen starter. Der sitter jeg uten Musikk og TV og trøkker på denne sykkelen i 120 - 140 i puls den neste timen. Det er ganske behagelig faktisk å bare kjenne svetten renner, uten at du er anpusten og ser at pulsen holder seg javn og fin over lang tid! Vel ferdig var det bare å kaste seg i bilen for å komme hjem for å lage "lunch"

08:45 - 1200 Jeg lager bare det som kommer til å bli min neste livrett! Iallefall for en liten stund. Kanon enkelt og meget godt! Bruner 1/2 løk, varmer tallerken i microen så løken kan ligge uten å bli kald mens jeg kokkelerer videre. Steker opp ca 1 kylling og kutter 3 skiver ost i pittesmå terninger. Når kyllingen er gjennomstekt, men fortsatt mager så legger jeg denne på tallerken og drysser over med osten. Kaster raskt på 3 skiver bacon som også er kuttet opp i små biter og drysser over osten igjen. Ikke glem å ta på litt salt og pepper - også legg ved en liten salat! Det smaker så godt og det er så saftig at det kan absolutt anbefales! Jeg passer på å drikke masse vann, også smakte det med en Cola. Kaster meg så i køyen for å få noen timer søvn før jeg må videre på noen små prosjekter jeg holder på med om dagen.

Velfortjent Capri-Sonne!

15:00 - 1550 Jeg er klar i kompresjonsbuksa, tatt på meg ullundertøy, vindjakke, buff, lue og hansker. Turen går nå til Skifjell. Ca 7 - 8 km ifra der jeg bor T/R. Jeg har ikke fått levert boken for habiliterinmgstjenesten. Skulle gjort dette sist onsdag, men meg og Morten Berg m.fl tok en annen rute enn skifjell, mor spurte aldri så jeg gjorde som barn flest - latet som om ingenting har skjedd også vipper jeg oppom ved en passende anledning. Det var noe dritt å løpe i skogen i dag, det er veldig veldig okkupert på vei opp til Skifjell, frosten var begynt å komme tilbake etter at sola var på vei ned så det var vanvittig glatt over alt! Men en ting som er vanvittig positivt! Denne kroppen på godt og vel 93kg fløy over bakkene og opp til Skifjell. Jeg har aldri hatt så mye punch i bena, og så OK puls opp til skifjell. Greit, det gikk ikke fortest i dag - men det er at jeg flere plasser måtte gå grunnet is og istedet for å løpe oppå steina, så måtte jeg sørge for å trøkke imellom og for all del - ikke trø på alle røttene. De siste 500 meterne hjem til huset så viste Gps`en 15 - 16  km/h - og pulsen var meget bra! Tror ikke jeg hadde mer enn 172 / 74 på det meste. Kroppen er definitivt med på laget om dagen! Vel hjemme var det ny runde med mat omtrent som over.

Spinning med BCK

18:30 - 20:40 Jeg reiser opp til Trend Trim for å trene med BCK, og dette ble en lang trening.. Jeg visste jeg hadde en lang og hard dag forran meg, og måtte virkelig gå litt inn i meg selv og fortelle meg at det er kun 2 timer - så er du ferdig. Kroppen var igjen meget med på laget, men jeg holdt meg for god til å trø den værste watten i dag, og jeg lå konsekvent under 170 i puls. Jeg kontrollerte det meste av økten med rundt 150 - 160 i puls. Kjente allikevel at bena var rimelig møre etterhvert, og siste 45 minuttene gikk mer på vilje. Hadde så lyst til å gå av den sykkelen, men tok bare en sang av gangen og visste jeg var noen minutter nærmere "mål" Det er kun Tirsdag og det skal nå bli godt å få restituert kroppen i natt før nye økter starter i morgen. Dette er også den eneste dagen jeg sålangt har hatt 3 økter og det er ikke noe jeg kommer til å satse på fremover - for da blir jeg overtrent.Men det kan være lurt å utfordre seg selv innimellom så man blir litt sliten, så kommer man til å være storfornøyd i morgen når man tenker tilbake på hva man fikk til.


Gleder meg så latterlig mye til å treffe senga, kommer nok til å ligge som et halvslakt og nyte hvert eneste minutt! 

Små oppdateringer

Fra toppen av Skifjell.

Løp rundt borkedalstemmen på mandag 15. Desember. Ruten er ca 4,5 - 5 km og smålig okkupert. Denne turen har jeg somregel brukt runmdt 30 - 32 minutter på tidligere ifra dør til dør, men på mandag så knuste jeg til på 22:30 dette gir meg ca 5.0 min/km og jeg vet jeg har mer å gå på - så det er tipp topp tommelopp!

Sist fredag 12.Desember var jeg også ute og løp i Holta. Tok 4 runder denne fredagen og det var kanonbra! Jeg ville mer men sa til meg selv at jeg måtte sette meg i bilen for jeg hadde avtale om en 2 - 3 timers offroad tur på lørdagen (denne ble det ikke noe av siden jeg våknet med en litt sår hals) Pulsklokka viste da 1t 22min og 13,4 km - og det er nok første gangen jeg har løpt så langt selv om tempoet ikke er så mye å skryte av. Ca 6:12 / km.


Det er som jeg nevnte i tidligere blogginnlegg, kroppen føles ekstremt bra ut om dagen, og jeg føler meg veldig mye lettere til sins. Dog er det viktig å ta sine forhåndsregler så man ikke blir overtrent og jeg er særdeles nøye med å måle pulsen min hver morgen i tillegg til å kjenne på kropp og hodet. Ligger normalt på 38 - 50 bpm en normal morgen - så om jeg har store avvik fra dette  så kan det være tegn på at jeg enten er syk, eller at jeg begynner å bli overtrent og at jeg da må ta det litt mer easy. Dette samt flere andre parametere kontrollerer jeg og noterer ned for å forhindre å gå på en smell - dette har jeg ekstremt god erfaring med ifra tidligere år hvor jeg har trent mye!


Ønsker alle en fantastisk dag videre, stå på og ikke glem å gjøre noe dere liker!

/Marius. 

Ska æ sjibbe tæ dæ?!

"Hei bloggen" ;) Nå er det lenge siden jeg har skrevet noe her inne! Det har skjedd mye de siste 8 dagene og jeg vet ikke helt hvor eller hva jeg skal begynne med, så jeg får ta det ifra en kant.

Legebesøket: 

Stabiliseringstrening for kneet

Jeg har alt valgt å være såpass åpen om meg selv, både når det gjelder hvordan jeg føler meg om dagen og treningen frem mot USA. Som jeg har nevnt i tidligere blogginnlegg så føler jeg det siste 1 1/2 året har vært en periode i "fritt fall" Har flere ganger prøvd å huke tak i utløsnersnoren til fallskjermen, men har nok ikke funnet den riktige eller tatt med meg stor nok fallskjerm. Men uansett, jeg var til Legen her forleden og som vi alt var blitt enige om etter mitt ønske så skulle jeg få time hos psykolog dersom ikke jeg fikk orden på "toppen" - så da står vi der da. Det må vel være 10 år siden sist jeg var hos en psykolog, men må man så må man. Jeg vet det kan være en tøff innrømmelse ovenfor seg selv, og enda verre dersom man kvier seg for å si det til venner og familie - man føler seg plutselig unormal. Men Hei! Her kan jeg gå forran som et eksempel å si at det er nok mer normalt enn hva du først skulle tro. Psykologer kan jo være artige de også, og man har muligheten til å si akkurat det som er på hjertet - og det er bra! I tillegg så lærte jeg rimelig tidlig at det ikke er gunstig å leve i 2 verdner, selv om jeg mener vi alle gjør det - inkludert meg. Jeg er svært opptatt av at det jeg kaller for "din verden" og "den andre verden" er så virkelighetsnære som over hode mulig. Så hva er det jeg egentlig sikter til?

Din verden: Her tenker jeg mest på hvordan du selv føler deg, hvordan livet utfolder seg for deg - er du lykkelig, tilfreds, sosial eller føler du deg nedenfor, lei deg eller er sint og sur? Alle har sin egen lille verden hvor de tenker de store tankene, setter de store målene og drømmer de store drømmene. Det er også her du har dine indre følelser og hvor du hele tiden er klar over om du er lykkelig og gla, eller ulykkelig og lei deg eller kanskje noe midt i mellom. I Din verden er det heller ikke mange som slipper til - kanskje en nær venn eller to, et familiemedlem eller kanskje bare deg selv. Jeg håper de fleste kjenner seg igjen.

Den andre verden: Dette er omgivelsene du opptrer i, menneskene du er rundt og det du faktisk gjør og sier. Ofte vil man si og uttrykke noe helt annet enn hva "din verden" gir uttrykk for. Man fremstår for omgivelsene noe man ikke er. F.eks kan man si man er lykkelig, tilfreds, sosial, sier livet er bra, man gir uttrykk for ingen eller få bekymringer, familielivet stråler tilsynelatende. Enkelte vil til og med gå så langt at de undertrykker andre for å hevde seg selv. Det må ligge i den mennesklige tankegangen at man alltid ønsker å give etter toppen, og man skal iallefall ikke vise at man er svak, eller har noen svakheter - det er kanskje å trekke det noe langt så jeg skal være litt forsiktig i min uttalelse, men det kan kanskje sammenlignes med Darwinismen - Survival of the fittest.

Hva er det jeg prøver å si? Det jeg er opptatt av er at barrierene mellom "din verden" og "den faktiske verden" er så balansert som overhodet mulig. Slik jeg ser det så påfører kroppen unødvendig mye stress ved å ha to verdner og leve to historier som ikke samsvarer med hverandre. Jeg mener - hva har jeg å tape på å være ærlig med meg selv og mine omgivelser ? Hvorfor skal jeg si jeg har det Bra til den andre verden, når min verden holder på å dette ifra hverandre? Jeg er så opptatt av at man må kunne sette ord på det man føler, positivt, negativt, nøytralt - alt er like god øvelse og man lærer stadig vekk noe mer om seg selv og andre . Og er det en ting jeg har erfart, så er det at jo større balanse jeg har mellom "Min verden" og "den andre verden" jo mer behagelig er hverdagen min, smiler mer, og kan gi mer til omverden. Jeg har det rett og slett tipp topp!

Så et eksempel: Jeg var ikke gammel da jeg bestemte meg for få samsvar mellom disse to "verdnene". Dengangen var jeg nylig utskrevet ifra BUP og legen spurte meg etter 5 ukers opphold hva vi skulle si til klassen min om hvor jeg hadde vært de siste ukene. Et forslag som ble lagt frem på bordet var at jeg hadde vært i USA i 5 uker, jeg tittet dumt på legen og sa "Jeg har nå vært her på et sykehus for å bli frisk og klassen min skal ikke vite noe annet enn sannheten om hvor jeg har vært - for jeg akter ikke starte et "nytt" liv med en eneste falsk løgn"  Jeg greier knapt tanken på hvordan det skulle være å sjonglere mellom hva du faktisk har opplevd, og det du tilsynelatende har opplevd som 13 - 14 åring. Jeg er så gla for at jeg fra den dagen av satte fokus på å skape balanse mellom min verden og den andre verden. Slik jeg har det, skal også reflekteres utad. Jeg er som alle andre, greier det ikke alltid - men jeg har jobbet hardt for å være der jeg er i dag. Det tok fort 10 år før jeg for første gang følte meg "Normal" igjen og hadde god balanse. 

Jeg vet så godt at hva jeg gjør nødvendigvis ikke er en fasit for alle andre, men kanskje det kan være med på å senke noen barrierer, og greier jeg det - så er jeg kjempe fornøyd!

Treningen: 

Venter fortsatt på 420 + kg standing @ 400.

 Jeg føler meg ekstremt solid om dagen. Har masse energi igjen, og matlysten hinter frempå innimellom så da passer jeg på å spise litt ekstra. Jeg var i Sandefjord ifra sist Torsdag til Søndag, og jeg fikk en treningsøkt sammen med Ellen. Det var jo da av alle ting 1 time på spinningssykkelen med høy intensitet og en drøss av intervaller - syre til opp over ørene og puls som var i taket. I tillegg så var sykkelinstruktøren det vi på sørlandet ville kalt "Rimelig snibete" for jeg hadde pulsklokke 11, og jeg fikk aldri et positivt ord når jeg var på 93 - 94% av HR-Max, mens HJB som sikkert ikke hadd lagt inn mer enn 160 BPM max fikk umåtelig med gode ord og lovnader om denne spinningtimen.  Så etter det ene intervallet så var jeg så sønderknust at beina såvidt ville rundt, da skrek denne gale spinningsinstruktøren ut "Ja, jeg lurer på om vi mistet nr 11 av lasset, eller greier han kanskje å komme seg tilbake!?" Jeg kunne ikke annet enn å smile å le, men jeg greide ikke annet enn å tenke på Morten D og Preben H om hvordan de kommer tullende når vi er sammen:"Å edde meddæ?! Ska æ sjibbe tæ dæ?!" For akkurat da så hadde det vært rimelig passende *ler*

Lørdagen tok jeg det piano, samme med søndagen (naturlige årsaker til dette etter smålahovelag) Ellers har mandag til onsdag vært bestående av 2 økter til dagen. En styrke økt på Spicheren også en utholdenhets økt - spinning, løping eller lignende.

Flott å glemme klokka :)

Var på spinning med BCK på tirsdag og følte meg i umåtelig god form! Jeg tok de første 20 - 30 minuttene stående på sykkelen, og jeg var ikke med på pausene - KANON! neste halvtime fikk jeg dog svi for mine "kjekkheter" men definitivt verdt det! Smerten gjorde bare godt, og låra de begynner å se "Rock Solid" ut. Eneste som bekymrer meg nå om dagen er at jeg ikke få trent nok timer sammenhengende. Det blir liksom 1 - 2 timer av gangen, men skulle jo gjerne holdt på 4 - 6 timer! Jeg er pingle ute, det regner kaniner og blåser hester om dagen og det er lite som frister å gjøre utendørs. Dog fikk jeg vært ute i dag på en gå / joggetur med Morten Berg, Geir Håkon og Audun - Geir håkon var i det stressende hjørnet så han ville løpe for å rekke mest mulig på 1 time, Audun sine sko gikk i oppløsning, jeg var forberedt på en rask gåtur til Skifjell så jeg hadde alt for mye tøy på meg. Så etter 1 time var det bare meg og Morten igjen, for de to andre hadde snudd. Så det ble nærmere 1 time og 50 minutter vi var utendørs i dag. I sludd og en haug av vind. Jeg hadde klart å ta på meg pulsbeltet men pinadø lagt igjen pulsklokka på pulten (har aldri opplevd denne varianten av forglemmelse) Men også i dag hadde jeg en knall dag i skogen tross været. Morten ville gi på opp en helsikes kleiv, jeg greide ikke la være så jeg ga på så mye som liv og remmer greide og dæven jeg smatt forbi. Jeg har jo en enorm fordel av all treningen jeg har gjort som "ung" og greier jeg nå å holde meg skadefri og ikke minst trene samt spise riktig så har udyret bare såvidt våknet. Det er mest så jeg tør påstå at litt konkurranse innstinkt er kommet tilbake, ikke minst, jeg setter nå pris på smerten - la den komme!

I morgen Torsdag 11. Så venter trening på Spicheren. Skal opp klokken 05.00 for å rekke treningen til 06.00 til 08.00 Regner med det blir en smule hat i å stå opp, men ait - jeg får det til.
Planen er egentlig å skippe denne styrketreningen også få til noen øvelser for å få forbrendt litt mer magefett - det hadde hjulpet godt nå rett før jul.

Walk by faith, not by sight.

Beste turen på lenge! Sfj.

Da var jeg kommet tilbake til Lillesand City. Nå har jeg vært hos Onkel og Tante i Sandefjord siden 16. November. Jeg vil virkelig takke alle som har lest sist bloggpost, det er rørende å se hvor mange som har vært inne å lest bloggposten og hvor mange som har ringt meg, sendt meldinger eller truffet meg for å gi meg mange gode og konstruktive tilbakemeldinger. Det er vanskelig å stå alene å kjempe mot sine egne tanker og følelser, tid og rom blir din største fiende, og konklusjonene du selv trekker kan fort være noe verre enn hva omstendighetene skulle tilsi.

Det er ikke bare meg som opplever tøffe tak i livet, eller som har perioder - dager, uker eller år hvor man føler at det mentale ikke er helt optimalt for det er faktisk helt normalt. Det kan ofte virke som at det å snakke om følelser er TABU belagt, men jeg har lært av mine tidligere feil, og sett hvor galt det kan gå. Min oppfordringer derfor klokkeklar, bruk de du har rundt deg for hva de er verdt. Det er viktig å finne sine "spillebrikker" i livet, som man kan dele sine dypeste tanker og følelser med, enten det er en venn eller venninne, nærmeste familie eller noen helt utenforstående.

Jeg sperret virkelig øynene opp for dette etter at en gammel nabo kom til meg og sa: "Marius, vi har alle mennesker en sperre for å spørre de rundt oss om hvordan de virkelig har det, selv når vi åpentbart ser at de ikke har det så  bra. Men det som er så synd er at også den som blir spurt om hvordan han eller hun har det, gjerne har en sperre for å fortelle hvordan hun faktisk har det. 

Hvor mange ganger har du ikke møtt på en person som har spurt "Hei, hvordan går det?", "Jo her er alt bra, takk - og deg da?" Også har man det egentlig helt forferdelig. Det er en forsvarsmekanisme vi alle besitter, vi er redd for å miste "masken" eller redd for hva andre skal tenke om oss. Jeg har arbeidet så hardt for å avvenne meg denne u-egenskapen, men på godt og vondt, den vil nok alltid sitte litt igjen.

Jeg har uansett kommet meg en lang vei fra der jeg en gang var, og jeg har forstått at for meg er det eneste som hjelper er å snakke. Snakke om det som er vanskelig, eller det man opplever som urettferdig - og det er viktig, man skal ikke alltid få medhold. Av og til så er man så selvsentrert at man glemmer alle faktorene som ligger rundt, og da er det viktig å bli minnet på dette.

Så er det noe jeg ønsker at den som leser tar med seg videre, så er det å være åpen, vær ærlig mot deg selv og de som er rundt deg - ikke minst handler dette om ydmykhet ovenfor seg selv. Hvorfor ta på seg et steinansikt å holde et fort, når man egentlig består av to fyrstikker og litt papir.

Så selv om jeg er i en periode av livet hvor alt ser litt "halvsvart" ut, så skal man ikke glemme hvor godt livet er når det ikke finnes en eneste anelse av grånyanser. Det tar tid å komme tilbake, men så lenge man har fokus, lærer seg å rydde unna problemene og håndtere de på en god måte så vil man alltid komme sterkt tilbake! Så i tider som dette sier jeg ikke annet til meg selv enn:

"Walk by Faith, Not by Sight" 

Treningen: 

Latterlig våte omgivelser rundt Marum

Nå har jeg fått lettet litt på tanker og følelser, så da har man fått anledning til å ta av seg noen kilo på ryggsekken - og det er godt! Men.. Jeg skal ikke glemme å blogge om selve treningen, den er jo ekstremt viktig i det hele om jeg skal greie å overleve USA.  

Treningen sist uke gikk faktisk ganske så bra, men jeg sliter med å få mengde trening! Jeg er ikke noe særlig på å komme meg ut på sykkelen om det er mindre enn 0 grader, eller det sludder eller regner litt - og det er dumt! Jeg hadde med meg alt av treningsutstyr til Sandefjord det var både Offroad sykkel, løpesko, rulleski og plenty av tøy til å både trene inne og ute. 

Mandagen var så som så, men tirsdagen var veldig bra! Det var en perfekt kombinasjonsøkt, hvor jeg startet med 2 1/2 time på sykkelen, gikk over til 45 minutter med staking på rulleski, skulle gjerne tatt i 15 minutter ekstra men veien begynte å fryse til is så her var det bare å få kastet seg inn i bilen. Fikk byttet tøy fort som fy og havnet på en 45 - 50 minutters joggetur! Det var en kanondag! Ikke minst så var det masse giv i kroppen på alle øvelsene, eneste var at jeg kunne kjenne litt antydninger til smerte i høyre kne. Dette kneet har jeg slitt med tidligere, og det skyldes at kneskålen ikke helt treffer de "sporene" den skal når jeg er i aktivitet. Dette medfører da at jeg får litt smerter, men ingenting av betydning for øyeblikket. Men jeg må ta hensyn så det ikke forverrer seg, og jeg skal gå over sykkelinnstillingene på offroaden en gang til. Det er så lite som skal til før man får en "vonter" her eller der dersom man har setet litt for høyt eller lavt, cleatsen er montert noe feil eller styret / stemmet er i feil høyde. Så kommer til å være nøye i tiden som kommer så ikke jeg starter USA turen med en "vonter" som bare forverrer seg, for er det en ting som er sikkert så kommer jeg til å kjenne alle små skavanker den dagen jeg sitter på sykkelen over kontinentet. 

Onsdagen så var jeg kun på treningsstudio. Jeg meldte meg inn på noe som heter TEAM Treningsstudio i Sandefjord - kun ukespass men dette var helt ypperlig for meg. Mener på jeg ga rundt 150 kr for en hel uke, så syntes ikke det var så galt. Fokuserte mest på å få inn litt styrke i overkroppen og mage / rygg regionen. Kjørte samme type trenening også Torsdag og Fredag. Selv om jeg er på treningsstudio når ikke jeg orker å være ute på sykkelen, så passer jeg på å få trent en del på møller, sykler eller elipsemaskiner. Så jeg så nok bra dum ut der jeg kjørte mine Watt intervaller på ellipsemaskinen sammen med resten av "tantene" på studio. Kjørte på 170 - 200 watt i 1 minutt også 300 - 350 watt i 30 / 45 sekunder. Siste repetisjon så ville jeg bare teste ut hvor mye watt jeg fikk ut av maskinen, men peaket på ca 560 - 580. Når det kommer til ellipsmaskin vet jeg ikke om dette er mye eller lite, men jeg var iallefall sliten, men hadde 10 - 15 slag (max puls) å gå på så kunne vel ha biti tenna litt mer sammen. 

Selfie i Marum

Helgen gikk i stor grad med til Jakt, så var jeg tilbake på treningsstudio i Larvik sammen med Ellen i går. Det var 45 minutter med intervall økter, og det skal sies at jeg ikke er så fan av hverken de verste intervallene eller høy puls så tidlig i treningsopplegget mitt - jeg ønsker jo mest mulig rolige turer. Allikevel tror jeg det er viktig å få hjertepumpa i sving, og en til to harde økter i uken bør gå greit dersom man ellers har kontroll på kroppen. 

Økten var helt kanon, men når jeg nærmet meg 192 i puls så kom det mest frem en tåre, lenge siden jeg har hatt så vondt og arbeidet så hardt på sykkelsetet. Når pausen kom så kunne jeg ikke annet enn å ligge over sykkelsetet, og jeg er sikker på at frøknenen på siden av meg lo godt, for når neste intervall var i gang så fikk jeg et slag i venstre skulder om at det var på tide å sette i gang. Så selv om det er super trivelig å trene sammen med Ellen, så må jeg ta meg litt ekstra sammen når det begynner å røyne på så ikke jeg blir helt utkonkurrert - for hun er djevelsk sprek. Ikke nok med det, men hun vet å komme med de "rette" kommentarene i de beste øyeblikkene. Så det kan jo være greit å ha gjort en halvgrei sykkeløkt for å ikke få igjen noe resten av kvelden.

Pakkebord i Bilen, *Karma*

Dagens økt blir å være med BCK på spinning ved Trend Trim i 1 1/2 time, påse at jeg får spist sund mat - er litt kjipern at jeg har mista litt matlyst i det siste, men håper den snart kommer tilbake også blir det å få seg masser av søvn, og beundre baderomsvekta i morgen. Har gått ned ifra 95 til 92,4 kg, så kunne jeg komme under 90 de neste 6 - 8 ukene så er jeg super nøgd!

Ønsker dere alle en super tirsdagskveld videre! 

Hevngjerrig? 

OI! Jeg glemte helt at etter sist bloggpost så ble jeg spurt om jeg var hevngjerrig - Jeg er ganske overbevist over at jeg ikke er det.. Såvidt hva meg angår så ønsker jeg ingen vondt i livet, men at uttrykket 

"I believe in Revenge, and the best Revenge is massive succsess"

Kan skape spørsmålstegn ved min hevngjerrighet, har jeg full forståelse for. Men jeg tror det er viktig å tolke dette utrykket fra et litt annet perspektiv. Jeg ønsker tross alt ingen vondt med hva de eventuelt har gjort mot meg eller andre og som jeg anser urettferdig eller feigt. Dog ønsker jeg  å vise at de faktisk tok feil av meg eller andre som person i det øyeblikket de ikke ønsket å se meg eller andre lykkes. 

Så ønsker jeg dere nok en god Tirsdag!