Ska æ sjibbe tæ dæ?!

"Hei bloggen" ;) Nå er det lenge siden jeg har skrevet noe her inne! Det har skjedd mye de siste 8 dagene og jeg vet ikke helt hvor eller hva jeg skal begynne med, så jeg får ta det ifra en kant.

Legebesøket: 

Stabiliseringstrening for kneet

Jeg har alt valgt å være såpass åpen om meg selv, både når det gjelder hvordan jeg føler meg om dagen og treningen frem mot USA. Som jeg har nevnt i tidligere blogginnlegg så føler jeg det siste 1 1/2 året har vært en periode i "fritt fall" Har flere ganger prøvd å huke tak i utløsnersnoren til fallskjermen, men har nok ikke funnet den riktige eller tatt med meg stor nok fallskjerm. Men uansett, jeg var til Legen her forleden og som vi alt var blitt enige om etter mitt ønske så skulle jeg få time hos psykolog dersom ikke jeg fikk orden på "toppen" - så da står vi der da. Det må vel være 10 år siden sist jeg var hos en psykolog, men må man så må man. Jeg vet det kan være en tøff innrømmelse ovenfor seg selv, og enda verre dersom man kvier seg for å si det til venner og familie - man føler seg plutselig unormal. Men Hei! Her kan jeg gå forran som et eksempel å si at det er nok mer normalt enn hva du først skulle tro. Psykologer kan jo være artige de også, og man har muligheten til å si akkurat det som er på hjertet - og det er bra! I tillegg så lærte jeg rimelig tidlig at det ikke er gunstig å leve i 2 verdner, selv om jeg mener vi alle gjør det - inkludert meg. Jeg er svært opptatt av at det jeg kaller for "din verden" og "den andre verden" er så virkelighetsnære som over hode mulig. Så hva er det jeg egentlig sikter til?

Din verden: Her tenker jeg mest på hvordan du selv føler deg, hvordan livet utfolder seg for deg - er du lykkelig, tilfreds, sosial eller føler du deg nedenfor, lei deg eller er sint og sur? Alle har sin egen lille verden hvor de tenker de store tankene, setter de store målene og drømmer de store drømmene. Det er også her du har dine indre følelser og hvor du hele tiden er klar over om du er lykkelig og gla, eller ulykkelig og lei deg eller kanskje noe midt i mellom. I Din verden er det heller ikke mange som slipper til - kanskje en nær venn eller to, et familiemedlem eller kanskje bare deg selv. Jeg håper de fleste kjenner seg igjen.

Den andre verden: Dette er omgivelsene du opptrer i, menneskene du er rundt og det du faktisk gjør og sier. Ofte vil man si og uttrykke noe helt annet enn hva "din verden" gir uttrykk for. Man fremstår for omgivelsene noe man ikke er. F.eks kan man si man er lykkelig, tilfreds, sosial, sier livet er bra, man gir uttrykk for ingen eller få bekymringer, familielivet stråler tilsynelatende. Enkelte vil til og med gå så langt at de undertrykker andre for å hevde seg selv. Det må ligge i den mennesklige tankegangen at man alltid ønsker å give etter toppen, og man skal iallefall ikke vise at man er svak, eller har noen svakheter - det er kanskje å trekke det noe langt så jeg skal være litt forsiktig i min uttalelse, men det kan kanskje sammenlignes med Darwinismen - Survival of the fittest.

Hva er det jeg prøver å si? Det jeg er opptatt av er at barrierene mellom "din verden" og "den faktiske verden" er så balansert som overhodet mulig. Slik jeg ser det så påfører kroppen unødvendig mye stress ved å ha to verdner og leve to historier som ikke samsvarer med hverandre. Jeg mener - hva har jeg å tape på å være ærlig med meg selv og mine omgivelser ? Hvorfor skal jeg si jeg har det Bra til den andre verden, når min verden holder på å dette ifra hverandre? Jeg er så opptatt av at man må kunne sette ord på det man føler, positivt, negativt, nøytralt - alt er like god øvelse og man lærer stadig vekk noe mer om seg selv og andre . Og er det en ting jeg har erfart, så er det at jo større balanse jeg har mellom "Min verden" og "den andre verden" jo mer behagelig er hverdagen min, smiler mer, og kan gi mer til omverden. Jeg har det rett og slett tipp topp!

Så et eksempel: Jeg var ikke gammel da jeg bestemte meg for få samsvar mellom disse to "verdnene". Dengangen var jeg nylig utskrevet ifra BUP og legen spurte meg etter 5 ukers opphold hva vi skulle si til klassen min om hvor jeg hadde vært de siste ukene. Et forslag som ble lagt frem på bordet var at jeg hadde vært i USA i 5 uker, jeg tittet dumt på legen og sa "Jeg har nå vært her på et sykehus for å bli frisk og klassen min skal ikke vite noe annet enn sannheten om hvor jeg har vært - for jeg akter ikke starte et "nytt" liv med en eneste falsk løgn"  Jeg greier knapt tanken på hvordan det skulle være å sjonglere mellom hva du faktisk har opplevd, og det du tilsynelatende har opplevd som 13 - 14 åring. Jeg er så gla for at jeg fra den dagen av satte fokus på å skape balanse mellom min verden og den andre verden. Slik jeg har det, skal også reflekteres utad. Jeg er som alle andre, greier det ikke alltid - men jeg har jobbet hardt for å være der jeg er i dag. Det tok fort 10 år før jeg for første gang følte meg "Normal" igjen og hadde god balanse. 

Jeg vet så godt at hva jeg gjør nødvendigvis ikke er en fasit for alle andre, men kanskje det kan være med på å senke noen barrierer, og greier jeg det - så er jeg kjempe fornøyd!

Treningen: 

Venter fortsatt på 420 + kg standing @ 400.

 Jeg føler meg ekstremt solid om dagen. Har masse energi igjen, og matlysten hinter frempå innimellom så da passer jeg på å spise litt ekstra. Jeg var i Sandefjord ifra sist Torsdag til Søndag, og jeg fikk en treningsøkt sammen med Ellen. Det var jo da av alle ting 1 time på spinningssykkelen med høy intensitet og en drøss av intervaller - syre til opp over ørene og puls som var i taket. I tillegg så var sykkelinstruktøren det vi på sørlandet ville kalt "Rimelig snibete" for jeg hadde pulsklokke 11, og jeg fikk aldri et positivt ord når jeg var på 93 - 94% av HR-Max, mens HJB som sikkert ikke hadd lagt inn mer enn 160 BPM max fikk umåtelig med gode ord og lovnader om denne spinningtimen.  Så etter det ene intervallet så var jeg så sønderknust at beina såvidt ville rundt, da skrek denne gale spinningsinstruktøren ut "Ja, jeg lurer på om vi mistet nr 11 av lasset, eller greier han kanskje å komme seg tilbake!?" Jeg kunne ikke annet enn å smile å le, men jeg greide ikke annet enn å tenke på Morten D og Preben H om hvordan de kommer tullende når vi er sammen:"Å edde meddæ?! Ska æ sjibbe tæ dæ?!" For akkurat da så hadde det vært rimelig passende *ler*

Lørdagen tok jeg det piano, samme med søndagen (naturlige årsaker til dette etter smålahovelag) Ellers har mandag til onsdag vært bestående av 2 økter til dagen. En styrke økt på Spicheren også en utholdenhets økt - spinning, løping eller lignende.

Flott å glemme klokka :)

Var på spinning med BCK på tirsdag og følte meg i umåtelig god form! Jeg tok de første 20 - 30 minuttene stående på sykkelen, og jeg var ikke med på pausene - KANON! neste halvtime fikk jeg dog svi for mine "kjekkheter" men definitivt verdt det! Smerten gjorde bare godt, og låra de begynner å se "Rock Solid" ut. Eneste som bekymrer meg nå om dagen er at jeg ikke få trent nok timer sammenhengende. Det blir liksom 1 - 2 timer av gangen, men skulle jo gjerne holdt på 4 - 6 timer! Jeg er pingle ute, det regner kaniner og blåser hester om dagen og det er lite som frister å gjøre utendørs. Dog fikk jeg vært ute i dag på en gå / joggetur med Morten Berg, Geir Håkon og Audun - Geir håkon var i det stressende hjørnet så han ville løpe for å rekke mest mulig på 1 time, Audun sine sko gikk i oppløsning, jeg var forberedt på en rask gåtur til Skifjell så jeg hadde alt for mye tøy på meg. Så etter 1 time var det bare meg og Morten igjen, for de to andre hadde snudd. Så det ble nærmere 1 time og 50 minutter vi var utendørs i dag. I sludd og en haug av vind. Jeg hadde klart å ta på meg pulsbeltet men pinadø lagt igjen pulsklokka på pulten (har aldri opplevd denne varianten av forglemmelse) Men også i dag hadde jeg en knall dag i skogen tross været. Morten ville gi på opp en helsikes kleiv, jeg greide ikke la være så jeg ga på så mye som liv og remmer greide og dæven jeg smatt forbi. Jeg har jo en enorm fordel av all treningen jeg har gjort som "ung" og greier jeg nå å holde meg skadefri og ikke minst trene samt spise riktig så har udyret bare såvidt våknet. Det er mest så jeg tør påstå at litt konkurranse innstinkt er kommet tilbake, ikke minst, jeg setter nå pris på smerten - la den komme!

I morgen Torsdag 11. Så venter trening på Spicheren. Skal opp klokken 05.00 for å rekke treningen til 06.00 til 08.00 Regner med det blir en smule hat i å stå opp, men ait - jeg får det til.
Planen er egentlig å skippe denne styrketreningen også få til noen øvelser for å få forbrendt litt mer magefett - det hadde hjulpet godt nå rett før jul.