Walk by faith, not by sight.

Beste turen på lenge! Sfj.

Da var jeg kommet tilbake til Lillesand City. Nå har jeg vært hos Onkel og Tante i Sandefjord siden 16. November. Jeg vil virkelig takke alle som har lest sist bloggpost, det er rørende å se hvor mange som har vært inne å lest bloggposten og hvor mange som har ringt meg, sendt meldinger eller truffet meg for å gi meg mange gode og konstruktive tilbakemeldinger. Det er vanskelig å stå alene å kjempe mot sine egne tanker og følelser, tid og rom blir din største fiende, og konklusjonene du selv trekker kan fort være noe verre enn hva omstendighetene skulle tilsi.

Det er ikke bare meg som opplever tøffe tak i livet, eller som har perioder - dager, uker eller år hvor man føler at det mentale ikke er helt optimalt for det er faktisk helt normalt. Det kan ofte virke som at det å snakke om følelser er TABU belagt, men jeg har lært av mine tidligere feil, og sett hvor galt det kan gå. Min oppfordringer derfor klokkeklar, bruk de du har rundt deg for hva de er verdt. Det er viktig å finne sine "spillebrikker" i livet, som man kan dele sine dypeste tanker og følelser med, enten det er en venn eller venninne, nærmeste familie eller noen helt utenforstående.

Jeg sperret virkelig øynene opp for dette etter at en gammel nabo kom til meg og sa: "Marius, vi har alle mennesker en sperre for å spørre de rundt oss om hvordan de virkelig har det, selv når vi åpentbart ser at de ikke har det så  bra. Men det som er så synd er at også den som blir spurt om hvordan han eller hun har det, gjerne har en sperre for å fortelle hvordan hun faktisk har det. 

Hvor mange ganger har du ikke møtt på en person som har spurt "Hei, hvordan går det?", "Jo her er alt bra, takk - og deg da?" Også har man det egentlig helt forferdelig. Det er en forsvarsmekanisme vi alle besitter, vi er redd for å miste "masken" eller redd for hva andre skal tenke om oss. Jeg har arbeidet så hardt for å avvenne meg denne u-egenskapen, men på godt og vondt, den vil nok alltid sitte litt igjen.

Jeg har uansett kommet meg en lang vei fra der jeg en gang var, og jeg har forstått at for meg er det eneste som hjelper er å snakke. Snakke om det som er vanskelig, eller det man opplever som urettferdig - og det er viktig, man skal ikke alltid få medhold. Av og til så er man så selvsentrert at man glemmer alle faktorene som ligger rundt, og da er det viktig å bli minnet på dette.

Så er det noe jeg ønsker at den som leser tar med seg videre, så er det å være åpen, vær ærlig mot deg selv og de som er rundt deg - ikke minst handler dette om ydmykhet ovenfor seg selv. Hvorfor ta på seg et steinansikt å holde et fort, når man egentlig består av to fyrstikker og litt papir.

Så selv om jeg er i en periode av livet hvor alt ser litt "halvsvart" ut, så skal man ikke glemme hvor godt livet er når det ikke finnes en eneste anelse av grånyanser. Det tar tid å komme tilbake, men så lenge man har fokus, lærer seg å rydde unna problemene og håndtere de på en god måte så vil man alltid komme sterkt tilbake! Så i tider som dette sier jeg ikke annet til meg selv enn:

"Walk by Faith, Not by Sight" 

Treningen: 

Latterlig våte omgivelser rundt Marum

Nå har jeg fått lettet litt på tanker og følelser, så da har man fått anledning til å ta av seg noen kilo på ryggsekken - og det er godt! Men.. Jeg skal ikke glemme å blogge om selve treningen, den er jo ekstremt viktig i det hele om jeg skal greie å overleve USA.  

Treningen sist uke gikk faktisk ganske så bra, men jeg sliter med å få mengde trening! Jeg er ikke noe særlig på å komme meg ut på sykkelen om det er mindre enn 0 grader, eller det sludder eller regner litt - og det er dumt! Jeg hadde med meg alt av treningsutstyr til Sandefjord det var både Offroad sykkel, løpesko, rulleski og plenty av tøy til å både trene inne og ute. 

Mandagen var så som så, men tirsdagen var veldig bra! Det var en perfekt kombinasjonsøkt, hvor jeg startet med 2 1/2 time på sykkelen, gikk over til 45 minutter med staking på rulleski, skulle gjerne tatt i 15 minutter ekstra men veien begynte å fryse til is så her var det bare å få kastet seg inn i bilen. Fikk byttet tøy fort som fy og havnet på en 45 - 50 minutters joggetur! Det var en kanondag! Ikke minst så var det masse giv i kroppen på alle øvelsene, eneste var at jeg kunne kjenne litt antydninger til smerte i høyre kne. Dette kneet har jeg slitt med tidligere, og det skyldes at kneskålen ikke helt treffer de "sporene" den skal når jeg er i aktivitet. Dette medfører da at jeg får litt smerter, men ingenting av betydning for øyeblikket. Men jeg må ta hensyn så det ikke forverrer seg, og jeg skal gå over sykkelinnstillingene på offroaden en gang til. Det er så lite som skal til før man får en "vonter" her eller der dersom man har setet litt for høyt eller lavt, cleatsen er montert noe feil eller styret / stemmet er i feil høyde. Så kommer til å være nøye i tiden som kommer så ikke jeg starter USA turen med en "vonter" som bare forverrer seg, for er det en ting som er sikkert så kommer jeg til å kjenne alle små skavanker den dagen jeg sitter på sykkelen over kontinentet. 

Onsdagen så var jeg kun på treningsstudio. Jeg meldte meg inn på noe som heter TEAM Treningsstudio i Sandefjord - kun ukespass men dette var helt ypperlig for meg. Mener på jeg ga rundt 150 kr for en hel uke, så syntes ikke det var så galt. Fokuserte mest på å få inn litt styrke i overkroppen og mage / rygg regionen. Kjørte samme type trenening også Torsdag og Fredag. Selv om jeg er på treningsstudio når ikke jeg orker å være ute på sykkelen, så passer jeg på å få trent en del på møller, sykler eller elipsemaskiner. Så jeg så nok bra dum ut der jeg kjørte mine Watt intervaller på ellipsemaskinen sammen med resten av "tantene" på studio. Kjørte på 170 - 200 watt i 1 minutt også 300 - 350 watt i 30 / 45 sekunder. Siste repetisjon så ville jeg bare teste ut hvor mye watt jeg fikk ut av maskinen, men peaket på ca 560 - 580. Når det kommer til ellipsmaskin vet jeg ikke om dette er mye eller lite, men jeg var iallefall sliten, men hadde 10 - 15 slag (max puls) å gå på så kunne vel ha biti tenna litt mer sammen. 

Selfie i Marum

Helgen gikk i stor grad med til Jakt, så var jeg tilbake på treningsstudio i Larvik sammen med Ellen i går. Det var 45 minutter med intervall økter, og det skal sies at jeg ikke er så fan av hverken de verste intervallene eller høy puls så tidlig i treningsopplegget mitt - jeg ønsker jo mest mulig rolige turer. Allikevel tror jeg det er viktig å få hjertepumpa i sving, og en til to harde økter i uken bør gå greit dersom man ellers har kontroll på kroppen. 

Økten var helt kanon, men når jeg nærmet meg 192 i puls så kom det mest frem en tåre, lenge siden jeg har hatt så vondt og arbeidet så hardt på sykkelsetet. Når pausen kom så kunne jeg ikke annet enn å ligge over sykkelsetet, og jeg er sikker på at frøknenen på siden av meg lo godt, for når neste intervall var i gang så fikk jeg et slag i venstre skulder om at det var på tide å sette i gang. Så selv om det er super trivelig å trene sammen med Ellen, så må jeg ta meg litt ekstra sammen når det begynner å røyne på så ikke jeg blir helt utkonkurrert - for hun er djevelsk sprek. Ikke nok med det, men hun vet å komme med de "rette" kommentarene i de beste øyeblikkene. Så det kan jo være greit å ha gjort en halvgrei sykkeløkt for å ikke få igjen noe resten av kvelden.

Pakkebord i Bilen, *Karma*

Dagens økt blir å være med BCK på spinning ved Trend Trim i 1 1/2 time, påse at jeg får spist sund mat - er litt kjipern at jeg har mista litt matlyst i det siste, men håper den snart kommer tilbake også blir det å få seg masser av søvn, og beundre baderomsvekta i morgen. Har gått ned ifra 95 til 92,4 kg, så kunne jeg komme under 90 de neste 6 - 8 ukene så er jeg super nøgd!

Ønsker dere alle en super tirsdagskveld videre! 

Hevngjerrig? 

OI! Jeg glemte helt at etter sist bloggpost så ble jeg spurt om jeg var hevngjerrig - Jeg er ganske overbevist over at jeg ikke er det.. Såvidt hva meg angår så ønsker jeg ingen vondt i livet, men at uttrykket 

"I believe in Revenge, and the best Revenge is massive succsess"

Kan skape spørsmålstegn ved min hevngjerrighet, har jeg full forståelse for. Men jeg tror det er viktig å tolke dette utrykket fra et litt annet perspektiv. Jeg ønsker tross alt ingen vondt med hva de eventuelt har gjort mot meg eller andre og som jeg anser urettferdig eller feigt. Dog ønsker jeg  å vise at de faktisk tok feil av meg eller andre som person i det øyeblikket de ikke ønsket å se meg eller andre lykkes. 

Så ønsker jeg dere nok en god Tirsdag!