Nytt tøy ifra Trimtex!

Det er nå bare en uke igjen til jeg setter meg på flyet til Mallorca for å trene landeveissykling i minst 3 hele og gode uker. Det er nå jeg virkelig går inn i en ny og tung fase i oppkjøringen mot USA, og turen nærmer seg med stormskritt - for alt 18. April skal jeg stå klar ved Costa Mesa, California! I alle disse månedene jeg har arbeidet og trent mot turen, så har jeg har vært heldig og fått mange gode støttespillere & Sponsorer. Nå har også den lokale leverandøren av sortsbekledning støttet oppom! Trimtex er bedriften, og jeg var nylig nede å hentet et lass med sykkeltøy! Det er som å gå inn i en godteributikk, man har bare lyst på alt! Heldigvis for meg så kom jeg hjem med mye snadder!

4 x PRO Sykkel trøyer 

1 x PRO Naonshell Sykkelvest 

1 x PRO Nanoshell Sykkeljakke 

3 x Elite Race Shorts

1 x Elite LZR vindjakke 

3 x Elite LZR lightshell sykkeljakker 

2 x Sykkelsokker 

2 x buffer

Jeg setter veldig pris på at trimtex har støttet så godt oppunder med sykkelbekledning forran både Treningsleiren på Mallorca og USA Turen. Fra tidligere har jeg benyttet en del sykkelbekledning ifra trimtex, og har vært storartet fornøyd med både kvaliteten på produktene og paddingen i sykkelshortsene. Så med andre ord så har jeg litt kjennskap til merket. Men jeg tror jeg kommer til å få oppleve en helt ny dimensjon av det å ha riktig og godt sykkeltøy, nettopp fordi jeg nå har fått med meg PRO og Elite-versjonene, altså toppkolleksjonen ifra Trimtex! Buksene og trøyene sitter tightere og er langt bedre (erfaringer jeg har fått oppleve under marathon spinninger i høst) jeg liker hvordan stoffet og da spesielt i PRO versjonene er svært tettsittende men allikevel har god stretch. Paddingen skal være noe tykkere og ha enda bedre passform. Jeg merket også stor overgang i å bytte bukse ifra XL til L, denne sitter rett og slett mye bedre i forhold til min kropp. Så i høst har jeg har hatt noen timer med gjennombladning av tøy og prøving før jeg endelig har falt på overnevnte.

Småslig trøtt, men ved godt mot!

Det første man legger merke til ved tøyet ifra Trimtex er kvaliteten! Stoffet virker ekstremt slitesterkt, og ifra tidligere erfaringer - så er det også vanvittig slitesterkt! Alle sømmer, glidelåser, overganger m.m er av ypperste kvalitet. En annen ting er hvordan man har fokusert på hensikten med tøyet, og de praktiske løsningene rundt tøyet. Spesielt så liker jeg Pro Nanoshell Jakka og Vesten - begge disse plaggene fikk jeg prøvd under Sørlandsmeskerskapet på Ski i dag. Vesten er tynn og lett, men er polstret fra halsen og ned til magen og over skuldrene, mens du på ryggen finner netting. Plagget fokuserer dermed på å beskytte deg mot der varmetapet vil føles størst, men samtidig gi deg lufting uten at du pakker deg inn i en "bakerovn" eller opplever en følese av å være i en fryseboks. Sykkelvesten har innsnevringer ved armkroken for å ikke virke overflødig eller skape blafring, det er også store glidlåser både på høyre og venstre side bak på vesten. Dette hjelper deg med å få ut f.eks mat, vann, mobiltelefon og lignende dersom du skulle ha slike remedier på ryggen. Dette er "handy" når du sykler i omgivelser hvor du ligger akkurat i grenseland mellom et ekstra sykkelplagg ikke, med tanke på forflytning av næring mm.! Så mange ganger har jeg tatt på meg en vest, men jeg trenger å hente opp en sjokolade ifra sykkellommen på ryggen. Denne befinner seg jo da fort på innsiden av vesten, og det har vist seg å være en real utfordring å få ut eller finne frem til det du leter etter. Spesielt hvis vesten er litt tettsittende (slik de skal være) så er det nærmest umulig uten at man drar opp glidlåsen på fremsiden av vesten... Dette skaper unødvendig mye irritasjon på sykkelen, og i verstefall så unnlater man å spise eller hente ny drikke - under lengere løp så er ikke dette spesielt bra eller lurt. Så akkurat denne vesten tror jeg at jeg kommer til å få mye bra nytte ut av og at jeg kommer til å bli veldig fornøyd!

Gleder meg for å ta med alt dette tøyet til Mallorca også USA. På Mallorca har jeg bedre sjangs til å bli kjent med tøyet, og ikke minst få prøvd det fult ut! Det vil også gi meg en unik mulighet til å finne ut av hvilke tøy kombinasjoner som passer til temperatursvingninger, og da spesielt på nedsiden. Når jeg starter i California, USA så vil jeg nok sannsynligvis se 18 - 25 grader, men etterhvert som vi beveger oss inn i landet og lengere øst over så kan jeg fort støte på dager som er kaldere, spesielt dager hvor det kanskje også kommer regn! Så det å forstå tøyets egenskaper og begrensninger og hva man selv syntes er komfortabelt vil derfor være superviktig for å få den beste opplevelsen på sykkelen! Så for hver dag som går faller bitene litt mer og mer på plass.!

 Ønsker alle en super helg og en stor takk til Trimtex!

Fantastisk helg med mye bra trening!

Phew..! Endelig sitter jeg her i stolen, nå slapper jeg godt av, skal ikke løfte en finger, bare nyte resten av dagen i stillheten og kjenne på at kroppen kan få restituere. Bena er gode å møre, jeg kjenner hvordan muskulaturen napper og nykker, hvordan stølheten rundt ribbeina har satt seg og ikke minst hvordan skuldrene "brenner". Det har vært 3 helt sinsykt bra dager med trening!

Jeg får starte med det "nyeste" først:

Søndag 25. Januar - Himmelsk dag på Topplandsheia! 

Jeg kommer kjørende ned til Sveitservillaen til Morten Berg -

Vegar Prepper ski og tekstiler

i dag skal vi til Topplandsheia for å gå på ski! Når jeg kommer frem ser jeg to tilsynelatende "semiproffe" skiutdøvere - hvertfall om man skulle dømme etter bekledningen. Begge er pakket inn i hver sin feite boblejakke - Vegar i en illsint rød Swix, den hvite skilua er på og ikke minst et sett med skibukser ifra Trimtex som er preget med navnet "KRAG". Morten er ikke noe mindre "stasjen" og kommer med en svær Bergans boblejakke og en patriotisk Norge lue. Jeg der i mot kom med mine tights ifra Trimtex og den vanlige outfitten jeg ellers pleier å ha på meg når det er kaldt ute. 2 lag med gammaldags ullundertøy, en vindtett vest og en gammel treningsjakke ment for vinteren. Når det er sagt, så vet jeg det venter mye bra utstyr til meg på Trimtex i den nærmeste fremtid, så kanskje jeg løfter meg noen hakk på motefronten og kan matche disse gutta. Vi satte oss i bilen og kjørte oppover mot Birkeland. Det var en hærlig følese! Jeg drømte meg nok litt bort en liten periode, for konkurranseinstinktet våknet til i meg. Tidligere denne uken så hektet jeg av Morten i det vi skulle sykle opp en bakke ved grimevann. Det var ikke sånn at han bare ble "hektet" av, men jeg skal være "bould" nok til å si han ble parkert. Så innerst inne så var nok dette dagen han skulle få gjengjelde på ski, det jeg hadde gjorde på sykkel. Vegar er også meget god på ski, og jeg vet når jeg er ute med en av disse karene og appåtil begge at jeg ikke får noen "rolig" dag på "kontoret". Så selv om jeg er den dårligst kledde og i utgangspunktet den dårligste på ski, så drømte jeg meg vekk såpass at jeg håpte jeg i det minste kunne henge på om det ble et "hardkjør". I det jeg så meg selv "vinne" ble jeg raskt avbrutt da Morten satte på LMFAO - Party Rock Anthem! Denne godt voksene mannen, var med ett tilbake til tyveårsalderen. Det sprakte og knakte ifra høytalere i A6`en - jeg trodde først han bare tullet, men joda - han har fått rigga seg med JBL Subwoofer og forsterker. Jeg tror ingenting noengang kan ha vært forsøkt tunet for det låt som lapskaus - men vi fikk nå tid til å digge sangen en liten stund før musikken ble skrudd ned igjen. Morten har også tidligere vært svært god på Road Racing, dette kan også merkes på bilkjøringen til tider. Vi hadde litt Petter Solberg stil over det hele på vei oppe på topplandsheia, for hadde man en Quattro så skulle den jo brukes! Vel fremme ved parkeringsplassen på Toppland var det kun to biler som sto parkert og Morten greide ikke dy seg. Her var det bare å få spolt, 2 - 3 ganger snurret vi rundt. Trodde en liten stund jeg satt på med en Harrybass ifra Birkeland, men det er bare ungdommen i Morten som henger litt igjen. Kan ikke si annet enn at vi liker det!

Appen har "talt"

Utpakking

Det var bare å få smørt opp skia - fantastiske forhold. Vindstille, -6 grader i luften, blå himmel og nesten ingen andre i løypene! Morten igret etter å komme seg ut, og var så klart først ferdig med både smøring og påspenning av ski. Jeg har ikke peiling på skismøring, eller hvor det skal smøres så jeg stilte spørsmålet over til Vegard. Og jeg som alltid har trodd han har vært en habil person når det kommer til akkurat dette, titter på meg og svarer i retur V:"hmm. Smøring ja... Finnes det ikke en sånn App?"  M: "App Vegard? hea? vet du ikke hva vi skal ha på skia?"  V: "Ja, sånn app til telfonen så man kan se hva man bør smøre? Og har du ikke streker på skia, så du vet hvor du skal smøre?"  Disse smart telefonene er fine - finnes en App til alt. Det viste seg og at appens forlag stemte godt med hva Morten hadde smørt på - så da var det bare å smøre på. Etter smøringen måtte meg og Vegard hente opp Morten, vi kom da til å treffe på skøyteløperen Øystein Grødum! Det ble utvekslet noen ord før vi gikk videre. Jeg merket allerede da at tempoet var for høyt for meg. Vi skulle gå ca 17 Kilometer, og skulle jeg i det hele tatt ha noen sjangs for å komme meg rundt, så måtte jeg bare sakke litt av. Etter at vi hadde gått ca 4 - 5 kilometer stoppet vi opp i et kryss. Jeg sa at Vegard og Morten bare måtte kjøre på, for jeg greier ikke deres tempo i dag - svinfort for meg! Vegard ønsket heller ikke gå spesielt fort, så han ville gå rolig sammen med meg opp til neste stoppested ca 3 - 4 kilometer lenger fremme. Morten hadde lopper i blodet og kjørte på det liv og remmer kunne holde. Det var da meg og Vegard fikk tid til å ta et par bilder - fantastisk! Stille og rolig - solen var akkurat på vei opp og vi bare nøyt hvert eneste sekund. Jeg tittet opp på Vegard og sa "Morten hadde det travelt i dag" V: "Ja, men jeg hadde knust ham. Skulle gjort det mens jeg spolte runninger på ski rundt ham"  Vet ikke hvor han tar det ifra, men Vegard har alltid en drøss med gode kommentarer på lur. Jeg humret og lo i det jeg gikk videre i ski spora. Syntes en stund det var veldig rart at ikke Vegard tok meg igjen. I det jeg skulle opp en bakke tittet jeg meg over skulderen og så at han satt i en gruppe på 4 andre skiløpere. Da de passerte meg ropte Vegard - Sleng deg på Marius, går i rolig og kontrollert tempo. 1 Kilometer etter så var jeg helt på felgen... Det rolige tempoet, var ikke rolig for denne klumpen. Arfh jeg sleit! Gjorde alt jeg kunne for å holde følge, men greide det ikke helt! Heldigvis så var det en som het Svein som ville ta det litt roligere, jeg la meg bak ham - og det var perfekt! Den ryggen greide jeg å bite meg fast i. Han gikk akkurat litt fortere enn hva jeg syntes var behagelig så jeg måtte virkelig jobbe, enten det var flater opp- eller nedforbakker. Det var helt ideelt! Vi skilte veier når det gjensto bare 2 kilometer, og jeg gikk det siste selv. Fast bestemt på lang løype og 16,5km...

Da jeg kom ned til bilen hadde jeg vært ute i 1 time og 30 minutter. Jeg går ikke så fort på ski, og jeg mangler en hel del teknikk - men for en dag! Jeg syntes det var så bra at vi alle gikk i det tempoet som passet seg selv best og som vi selv føltes var komfortabelt. Tror også Morten og Vegar fikk kjørt seg litt i dag, og det er bra. Det er artig å være ute med dem på trening, Vegar har gitt meg mange tips og råd om skigåing som jeg stadig prøver å arbeide med - og jeg merker det hjelper! Morten gir meg alltid motivasjonen til å grave litt dypere - spesielt når vi konkurrer mot hverandre. Så som nevnt knuste jeg ham på sykkel her forleden, men i dag var det min tur til å bli parkert! Da jeg kom ned til bilen og ventet på Morten og Vegar som hadde tatt seg ei ekstra sløyfe, så jeg at Vegar kom først og Morten et lite stykke bak. Jeg trakk på smilebåndet og tenkte: "Ja, men jeg hadde knust ham. Skulle gjort det mens jeg spolte runninger på ski rundt ham"

Takker dere for en fantastisk tur, og syntes det er så godt å komme seg litt bort ifra sykkelen inni mellom. Så ser frem til flere gode treningsøkter sammen med Vegar og Morten.!

Lørdag 24. Januar - Sykkelturen som byr på utfordringer. 

Det er Lørdag, jeg er sent ute av sengen, klokken må vel ha vært 0930... Det var vanskelig å finne motivasjon - jeg leitet nok etter en unnskyldning, men fant ingen gode. Hm.. er det glatt ute? for mye snø til å sykle over stier? Vil det fungere å sykle uten piggdekk? Ja, de normale tankene - det er ikke alltid like lett å motivere seg selv, og man er sin egen "herre". Det er da du bare skal slutte å tenkte og gjøre det du vet at du må gjøre.. Spis din daglige porsjon med havregryn, ta på deg treningstøyet og finn frem vannflaskene - det er lantur på programmet. Jeg satte meg på sykkelen og startet turen oppover mot Birkeland, det gikk ikke spesielt fort og jeg kjente jeg var stiv i bena fra gårsdagen. På veien bestemte jeg meg for å ikke sykle rundt Birkeland og mot Kr.sand og Røynås, men at jeg syklet om Tveide og tok skogsveien over til Mollestad for så å treffe på riksveien og fylkesveien mot Røynås igjen. Da jeg kom frem til skogsveien sto jeg med snø opp til midten av leggen. Jeg var alt så fast bestemt på at det var her jeg skulle over at om jeg ikke fikk sykle, så skulle jeg i det minste gå! Det tok meg 1time og 5 minutter med høye kneløft og en sykkel på ryggen før jeg var ferdig. Traff på en eldre dame på tur langt inne i skogen, hun kikket på meg sikkert 3 ganger før hun sa "Sykkel på heia? Hvor la du igjen skia? Her kan det umulig bli mye sykling" Jeg lo, og jeg lo godt. Vi ble

Endelig Halvveis over heia!

stående å prate i 5 minutter før jeg gikk videre. Jeg har blitt genuint opptatt av å finne minst en positiv ting med hver eneste trening, og i dag tenkte jeg bare på at over 1 time med høye kneløft er ideelt for beina - de har godt av å bli litt mer gjennomsyra. Vel fremme ved riksveien mot Kr.sand kunne jeg endelig sette meg på sykkelen og komme meg hjemover igjen. Det var en fantastisk tur i stor sol og fin temperatur. Det gikk sakte, jeg skulle ikke sykle fort i dag, og det var glatt over hele fylkesveien. Jeg vet ikke om jeg er blitt "paranoid" men nå kjenner jeg at jeg er livredd for å få skader - et dumt velt eller en kollisjon kan fort ødelegge masse. Det er så lite som skal til.

Fredag 23. Januar - Trippeløkten som setter standarden for helga! 

 Det er Fredag og jeg greier ikke bestemme meg for hva jeg skal gjøre i dag. Jeg er sliten etter i går, sovet som en stein men kunne godt ha sovet litt til. Eneste jeg tenker på er å ikke "snu" døgnet, jeg må komme meg i gang. En god porsjon havregryn er inntatt, og i baggen har jeg både pakket tøy for treningsstudio, sykkelsko og svømmeutstyr. Turen går til Spicheren i Kristiansand, det er bare å starte styrketreningen. Trener en del armer og noe rygg / skuldre, men fokuset er bena. Kjører 6 set med knebøy x 15 repetisjoner. Ikke spesielt tungt hhv 60 og 80 kg, før jeg går og trener fremside av lår med 25 - 30 kg 6 sett av 12 - 15 repetisjoner, i tillegg gjør jeg en hel del andre øvelser som jeg vet vil gjøre meg stiv og støl i dagesvis, ikke minst så sørger jeg for å trene innsiden av låret slik at jeg forebygger skader på kneskålene. Når jeg er ferdig sørger jeg for å tøye godt, for denne kroppen er pinne stiv - og jeg arbeider med å få myket den opp hver dag, dette skal også hjelpe mot mine problemer for kramper. Jeg går fort innom garderoben og skifter tøy og setter meg på en av spinningsyklene. Jeg skal ikke sykle veldig lenge, men jeg ønsker å kjøre noen "drag". Jeg varmer godt opp før jeg legger på belastning og starter intervall treningen. Det var en 30 minutters sesjon som var ganske så tøff syntes jeg. 8 Intervaller à 1 minutt og 2 minutter pause. De første intervallene kjører jeg mellom 250 - 300 watt, deretter øker jeg opp til 300 - 350 watt og avslutter de siste to på 350 - 400 watt med peak på ca 470 watt. I pausene ligger jeg og trøkker i intervallet 150 - 200 watt. Jeg har ikke kjørt mye intervaller, mest fokusert på rolige økter så kjente at det bygde seg opp en del syre i bena, så det var godt å få syklet rolig ut etterpå. Det var en rask tur innom garderoben igjen før jeg fullførte 45 minutter i svømmebassenget. Oh - nå var det faktisk ekstremt deilig å ta noen svømmetak før jeg endelig kunne pakke baggen å legge meg på sofaen for å slappe av.

 

NY BMC GranFonde 01 ifra Kristiansand Sykkelsenter!

Kristiansand Sykkelsenter stiller opp!

BMC GranFondo 01 Svart m/matt Logo Di2

Ooooh YES! Da var ny sykkel på plass i "garderoben" BMC GranFondo GF01. Dere vil ikke ane hvor lenge jeg har vært usikker på hvilken sykkel jeg skulle satse på under USA turen, men nå syntes valget å være tatt! Jeg var så heldig å bli sponset med store deler av denne hærligheten av Kristiansand Sykkelsenter med Svein Bergheim i spissen! BCM`en er fullcarbon med Ultegra Elektronisk giring (Di2) Kardan carbon flaskeholdere, Look Keo Carbon Pedaler, og Whishbone Carbon felger. Det er en skjønnhet med ekstreme finesser, en sykkel Thor Hushovd preferte under de tøffeste og mest hazzardiøse rittene som Paris - Roubaix og en sykkel jeg nå er så heldig å få eie! Jeg greier mest ikke vente med å banke mil på denne sykkelen.

Er dere nyskjerrig så vil jeg vikrelig anbefale å ta seg en tur innom Kristiansand Sykkelsenter ved Grim. Butikken har et stort utvalg av sykler som Racer, Offroad, Hybrid & Bysykler samt EL-Sykler. I tillegg har de inne en mengder av utstyr og tilbehør både for mosjonister og til den mer aktive syklist. Deres erfaring og ekspertise har kommet meget godt med i mine valg frem mot USA, og du møter bestandig en hyggelig betjening som er serviceinnstilt!

 

Mine Sykkelvalg

Jeg må stadig gjøre veivalg frem mot USA, og turen nærmer seg med stormskritt - et ekstremt viktig valg er nettopp hvilken sykkel man skal benytte for turen. Det er 550 mil som skal forseres - tur / retur nordkapp på 33 dager - for å sette ting litt i perspektiv. Sykkelvalg er derfor viktig, og for meg handler det om Comfor, fremfor fart!

Specialized Venge - Min våte drøm, den faktiske virkelighet, feil valg for USA

 

Råskap bygget for fart - sikkert valg for Spurterne

Da jeg bodde i Bergen gikk jeg til innkjøp av en Specialized Venge Pro, en helt sinsyk sykkel! Jeg har aldri vært borti noe lignende. Stivheten er massiv, responsen rå og farten vanvittig! Prismessig så ligger nok den utstyrspakken jeg har der inkludert Carbomania felgene rundt 55 - 60.000 kr. Venge kommer i flere ulike "kategorier" Geometrien er den samme, men rammen er bedre dess høyere kategori du kjører. Pro utgaven er den nest høyeste kategorien som dere ser av modellene Venge: "Elite", "Expert", "Pro" og "S-WORKS". Min Venge er utstyrt med komplett ultegra komponentgruppe - og det holder i massevis! Det er ingen tvil om at sykkelen er mer enn god nok for USA, men den blir god på feil grunnlag.

Mange vil nok tenke at en "sykkel er en sykkel" Du har en som er mer en god nok, og for all del vær vel og fornøyd med den! Og det er jeg så absolutt - men dette er dessverre feil type sykkel for denne type "oppgave". Eller dvs jeg skal fortsatt sykle på en landeveissykkel, men en landeveissykkel kan konstrueres med ulike mål for øyet. Enten det er Fart, Klartring, Aerodynamik eller comfort. 

Rette Aero gafler

Jeg har ikke en kropp som greier å sykle på denne vengen dag ut og dag inn. Den er rett og slett for aggressiv. Dette er en spurtsykkel, med ekstra forsterkninger rundt kranken, massiv aerodymaisk ramme hvor geometrien er lagt opp til at all kraft som blir lagt inn i pedal skal komme til bakhjulet og dette går virkelig på bekostning av Comfort over lengere turer. Specialized Venge er den prefererte sykkelen for spurtere som Mark Cavendish og Tom Boonen - det sier litt! Jeg så et videoklipp der Mark Cavendish fikk en spesialutgave av Vengen - helt svart, med matte Specialized logoer og en "illsint" grønnfarge som pryded sykkel og Zipp hjulene - han sto med tårer i øynene. Det er ingen tvil at det er en maskin av en sykkel men jeg velger feil om jeg tar med meg denne til USA.

Solid konstruksjon

Årsaken er at for hva sykkelen kan levere av ren råskap, så er den ikke spesielt komfortabel. Hver minste vibrasjon kjennes igjennom hele kroppen, og du er mørbanket om du sitter 4 - 5 timer på denne sykkelen - bedre blir det ikke når man har slangeløse felger som pumpes opp til sitt maks. Jeg tenkte å bytte felger, men jeg vet ikke om dette ville vært nok til å gi meg tilstrekkelig grad av comfort. Så helt fra dag 1 har akkurat dette med sykkel "plaget" meg litt. Jeg har ikke hatt penger i budsjettet til å kjøpe ny sykkel som er mer beregnet på komfort. Lenge var jeg faktisk  redd for å starte turen med Vengen. Den ville nok ha bydd på ekstraordinære smerter og tretthet i rygg og skuldre som jeg gjerne skulle vært for uten - men nå løser det seg!
 

BMC GranFondo 01 - Geometrisk skjønnhet, spekk av finesser & Comfort!

Spesielt designet for Paris - Roubaix

Bare navnet GranFondo snakker for seg selv - betyr Marathon, og går under kategorien "Endurance Series" GranFondo er designet for de store og virkelig tøffe rittene, der det er massive brosteinspartier og store ujevnheter og hull i veien. Sykkelen var nettopp Thor Hushovds 1.st valg under Paris - Roubaix, se BMC`s film her: Thor Husovd - GranFondo 01 I følge tester som er utført av BMC skal sykkelen være 40% mer komfortabel enn deres Teammachine SLR01 "altitude series" - årsaken ligger helt og holdent i sykkelens geometri og konstruksjon. Som alle andre toppmodeller er GF01 lagdt ut av carbonfiber som er ekstremt sterkt og gjør sykkelen ekstremt stiv! Men designet er lagt opp til at det skal være enkelte områder som er ment for å absorbere støt og flekse "gi litt etter". GF01 kommer ikke med rett styregaffel, men man ser at gaffelen har en liten "knekk" utover, dette gjelder også ved feste til bakhjul. Designet er med på å  absorbere  støt ifra veien mot sykkelen istedet for å sende hver eneste vibrasjon direkte igjennom rytteren, slik en Specialized Venge vil gjøre. Konstruksjonen av rammen er også av ulik tykkelse (diameter) på rør samt benyttet mengde Carbonfiber som er brukt. Dette er med på å skape styrker (stivhet) der du trenger det, og områder hvor rammen kan "flekse" for å gi rytteren en opplevelse av comfort.

Ultegra Di2

I tillegg er sykkelen utstyrt med Ultegra Di2 - Elektronisk giring! Det skal bli så deilig å slippe gnaging mot tannhjul og justering av wiere.. Dersom kjedet nå går i mot et av de øvrige tannhjulene i kransen så justeres girarmen slik at man ikke lenger får gnaging og unødvendig slitasje. Da jeg var på Mallorca så fikk jeg også se luksusen av å sykle med Di2 i bakkene, spesielt igjennom Serpentinerne - Kan nesten ikke vente med å få oppleve dette selv! Siden jeg også skal forsere en del høydemeter på turen valgte jeg en lettere Girutveksling enn det Vengen har p.t (52 / 36) Forran og (11 - 28) Bak Så BMC`en er utstyrt med kompakt krans forran (50 / 34) og en (11 - 28) krans bak. Det skal bli godt å få et noe lettere gir å trøkke på i de værste oppoverbakkene.

Karbonholdere

Rammen er ment for å "flexe"

Wishbone Carbonhjul (Clincher)

Kritikerne av sykkelen har stilt spørsmålstegn med BMC`s valg av dekk + felg. Standard kommer sykkelen med EASTON felger og dekk med bredde på 28 mm, normalt 23 mm - i tillegg anbefaler BMC at det ikke kjøres mer enn 80 - 90 PSI i dekkene. Denne kombinasjonen av bredde på dekk samt lufttrykk har vist seg å være en vinner. Flere av kritikerne har blitt positivt overrasket over hvor rask sykkelen er, samtidig som at den gir enorm komfort. Jeg valgte allikevel å ta med meg et ekstra sett med felger. I utgangspunktet liker jeg å sykle på Pariser dekk (slangeløse), dekkene blir direkte limt på felg og man har muligheten til å kjøre et vanvittig høyt lufttrykk. Men igjen så må jeg velge utstyr som passer til turen, så jeg gikk for Wishbone Carbonhjul, Clincher m/10-delt krans. Disse kjøres på 23mm dekk (bredde) og produseres av samme produsent som lager f.eks Carbomania hjulsettene.  Disse triller lettere en Easton felgene, veier mindre, men vil dog svekke Comforten noe. Jeg er allikevel så overbevist over sykkelens egene egenskaper at jeg velger å inngå dette kompromisset. Skulle det nå vise seg at jeg føler felgpakken ikke passer sykkelen, så har jeg god tid til å bli kjent med EASTON felgene før avreise til USA.

 

Så med ny sykkel og nye felger kan treningsleieren på Mallorca bare komme!

7. Februar setter jeg meg på flyet til Mallorca sammen med Morten Arentz-Grastvedt. Det er ikke lenge igjen, og det er ingen tvil! I sykkelkofferten legger jeg ved BMC GranFondo og 2 hjulsett.. Det blir 3 uker hvor jeg virkelig kan få prøvd sykkelen, både på flater og i fjell. Jeg er ekstremt spent på luksusen av å ha elektronisk giring, og ikke minst kjenne på komforen i sykkelen. Det blir mange lange dager på øya så da skal virkelig rytter og sykkel få prøvd seg for hva de er gode for!
Ønsker alle en strålende dag!