Jeg må tilbake til Julen, siste treningsøkt før det sto "pause" i programmet var unnagjort og jeg satte meg ned i stolen Forsiktig lukket jeg øynene og tenkte tilbake da jeg startet å drømme om å krysse USA. Drømmen starter da jeg endte min bachelorgrad ved UiA i Revisjon, den gangen la jeg i vei på min Sverige / Danmarkstur. Sjeldent har jeg tenkt mer på at det kan være lurt å skaffe seg mer erfaring, dersom man skal prøve seg på USA. Noen år senere satte jeg av 14 dager og tok turen opp til Nordkapp og syklet så mye kroppen orket og været tillot, langt ifra en perfekt tur - og dårlig planlagt - men jeg høstet mange gode erfaringer! Det var Senja... En forferdelig ettappe - mye lengere enn jeg hadde ventet meg, hadde forsert 3 digre fjell, vært innom alle banneordene jeg hadde i mitt vokabular, funnet på noen nye og sikkert satt guiness rekord i lengste sammensatte banneord uten å puste. Jeg hadde ingen å skylde på, annet enn meg selv - resten av vennegjengen lå sikkert i en strandstol, jekket seg en øl og koste seg i sørlandssola. Men alt jeg oppnådde var - ingenting. Jeg måtte flytte fokuset, ikke tenke på alt det vonde jeg opplevde der og da - for jeg er heldig! Jeg er super heldig som har en kropp som tillater meg å prøve på disse "ufornuftige" turene. En kropp som stiller opp, og tillater at jeg tar det ene pedaltrøkket etter det andre. Tanken om å aldri starte på en slik tur igjen var nærliggende, men jeg husker jeg smilte og lo - for jeg visste at når jeg har kommet meg hjem så kommer jeg til å drømme meg tilbake på sykkelsetet igjen. Bare gi meg litt tid - og visst nok 2 år senere, prøver jeg meg på denne USA turen jeg alltid har drømt om! Og under Norge turen sa jeg til meg gang på gang, at dersom du skulle prøve USA så skulle du gjøre ditt aller aller beste, og du skal bidra til noe mer enn bare dine egne måloppnåelser.
Jeg åpnet øynene igjen og sa til meg selv. Jo - jeg tør, jeg satser, jeg går all-inn. Jeg hadde lenge holdt muligheten for sponsorer utenfor, og jeg hadde også avventet med å sykle for en sak eller veldedig organisasjon. Men nå føler jeg meg sterk nok til å klatre litt høyere, jeg vet jo ikke om jeg kommer til å greie USA turen, det vil vise seg i April og Mai, men jeg føler meg veldig sikker på at jeg gjør de rette tingene med kroppen og meg selv. Jeg bestemte meg for å gjøre noe for Barn, ikke nødvendigvis noe som sto i direkte relasjoner til hva jeg har opplevd - men at det skulle være barn var jeg aldri i tvil om. Så etter en stund med litt reasearch og arbeid endte jeg opp på at jeg ønsket å støtte opp for Redd Barna og Norske barn som lider av omsorgssvikt i hjemmet. Når valget var endelig, så tok jeg en telefon til Kristin Sommerseth som er informasjonsrådgiver for markedsaktiviteter - jeg lurte jo på om jeg fikk lov til å bruke Redd Barnas logo direkte på Bloggen. Hun kunne ikke svare 100% men ba meg ta kontakt med Phillip Crabtree som er Informasjonsleder. Han syntes det var veldig bra og gøy at jeg ønsket å støtte opp under Redd Barna, men visste det var rettningslinjer for Logoen, noe jeg også regnet med - det var nettopp derfor jeg ringte inn først, og før jeg i det hele tatt blogget om det. Noen dager senere så fikk jeg mail ifra Klaus Damlien som ga meg tommel opp, og ønsket meg lykke til. Han ble såpass ivrig og sa at jeg måtte ikke glemme å sende ham noen oppdateringer underveis. Det skal jeg heller ikke!
Når det gjelder barn og omsorgssvikt i hjemmet så er det nok dessverre noen mørketall innvolvert, og jeg er redd det skjer mer enn hva vi selv aner med barn her i Norge. Kanskje noen av oss ikke vet hvor vi skal søke råd, kanskje vi lukker øynene og håper på det beste, eller at noen andre tar tak i det. Kanskje vi ikke vet hvordan vi skal ta det opp med barnet det gjelder, foreldrene eller andre instanser.
Det gjør vondt å skrive, men at fremtiden holder flere skjebner må vi nok ta inn over oss. Jeg mener vi skal gjøre en innsats for at tallene reduseres og at flere barn får en verdig oppvekst, under gode og sunne omgivelser - slik vi alle ønsker å oppleve en barndom. Så sammen så kan vi gjøre en forskjell, og selv om den kanskje berører oss så dypt, så vil et lite bidrag kunne bety en stor forskjell for noen som trenger det.
Jeg håper USA turen kan være med på å samle inn inn penger nettopp til dette formål - og jeg mener også det er viktig å presisere at jeg gjør dette helt og holdent på fritt engasjement. Enkelte organisajsoner vil kanskje støtte opp under en utdøver og dekke deler eller hele reisen dersom personen greier å samle inn et bestemt pengebeløp eller mer. Dette gjelder ikke meg. Min hensikt er å være med til å bidra med en innsamling for Norske barn som trenger en hjelpende hånd. Alle donasjoner vil derfor gå direkte til Redd Barna og kan gjøres ved å trykke på Redd Barna logoen til venstre, eller ved å trykke på følgende link. Project of a Lifetime
For å vise mitt engasjement vil jeg også starte med å gi 500 Kr til formålet, og håper flere vil følge på - det går til en riktig god sak!
"Children allowed to develop at their own speed will usually win the race of life."
-Graham Greene
Ønsker alle en riktig så god mandagskveld videre!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar