I believe in revenge...

Fra Mallorca 2014 - Kanontur!

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne, men jeg kan starte med å si at den siste uken har vært svært tung. Ikke fordi jeg nødvendigvis har trent så mye eller så hardt, men alt er ikke slik som det skal være, eller burde være. Jeg har nok personlig vært i en utforbakke hvor bremene ikke har fungert slik de skal. Når jeg ser tilbake så tror jeg det hele startet tilbake fra da jeg flyttet ifra Bergen for 1 1/2 år siden. Aldri har jeg vært så lykkelig eller så gla i en plass og menneskene rundt meg. Arbeidet i DNB og trente når det passet meg, levde studentlivet og hadde det som plommen i egget. Jeg så det nok ikke da, men jeg skulle aldri forlatt DNB - for det var virkelig en bra plass å være. Bedriftskulturen, menneskene og arbeidet. Jeg var snart ferdig med studiene ved NHH og hadde fått arbeid i PwC avd Kristiansand. For de av dere som kanskje ikke er så kjent med Revisjon og selskapene rundt, så kan jeg si at PwC er verdens største revisjonsselskap - og det sier litt. Jeg husker så godt at jeg var usikker på om jeg i det hele tatt ønsket å komme tilbake til Sørlandet, jeg er jo født og oppvokst der, men har nok aldri helt funnet min "plass" Jeg hadde uansett troen på at dette skulle gå fint, og så frem til å kunne bruke Mastergraden ifra NHH til noe jeg kunne utvikle meg i. På vei ifra Bergen til Kr.sand havarerte seilbåten, og meg og de to andre som var ombord ble hentet av Seaking Helikopter utenforbi kvitsøy. Det var en så ekstrem opplevelse, at jeg av og til lurer på om det i det hele tatt har skjedd - vi var ekstremt heldige. Båten sto 8 måneder på verksted, og salgsprosessen følge jeg var som et mareritt - og jeg var så gla den dagen båten hadde skiftet eier i juni / juli i år.
Jobben gikk ikke helt slik jeg hadde forestilt meg, jeg greide ikke se gleden i arbeidet jeg gjorde. Kanskje det kan være mangel på forståelse fra min side, men jeg lurte ofte på hva det egentlig var jeg gjorde. Jeg fikk ingen mestringsfølelse, det var som om alt bare buttet i mot.


Det var da jeg kom til å tenke på noe min gamle x hadde fortalt meg.Eva fortalte meg om hvordan det gikk på  masterstudiet - Industriell Økonomi. Begge hadde kun et halvår igjen, før hver sin mastergrad var i boks, og vi hadde begge alt fått jobb. Hun var og er superdyktig i det hun gjør, men det hun sa til meg den ettermiddagen glemmer jeg aldri.

"Marius, du må ikke glemme... Du har nok større forventninger til arbeidslivet, enn hva arbeidslivet har til deg" Jeg er nok redd dette er realiteten for mange, og det har vært det for meg.


Selv om jeg har vært en person som har holdt på timesvis med individuell idrett, og da spesielt svømming i over 10 år, så tør jeg å påstå at jeg alltid har vært lagspiller. Det å være en lagspiller kan ha sine fordeler og ulemper, men av natur er jeg bare ikke en egoist. Jeg har hatt mine opp og nedturer i all konkurranse jeg har gjort, men aldri har jeg dvelt så lenge med et nederlag som ved Årets CLST - Colorline Tour, Kristiansand - Hovden. Jeg hadde stått for alle invitasjoner til treninger, arrangementer matlaging m.m. Jeg hadde til og med fått en god kammerat til å stille opp med en svær pickup og skaphenger så vi slapp å tenke på sykkeltransport dagen derpå. Dagen da rittet skulle gå hadde jeg vært oppe til 0230 for å bli ferdig med alt av vask etter middag til samtlige syklister, overførsler av penger for busstransport osv. Allerede 0520 gikk våres startskudd. Grunnet to punkteringer som en av våres sykkelister hadde, måtte jeg sykle tempo alene fra grim til vennesla for å hente opp laget jeg syklet med. Den havarerte sykkelisten / sykkelen hadde jeg sørget for fikk transport med Erik opp til Evje og bytte av hjulsett. 3 - 4 ganger var jeg nede å hentet opp en som ikke helt greide å følge tempo, jeg gjorde min jobb der den skulle gjøres når tempoet måtte økes i utforbakkene m.m. Etter siste matstopp ble vi enige om at siste bakken (høyekleivene) skulle tas i rolig tempo,  jeg hadde gjennom hele våren fortalt om mine problemer med kramper, og skulle jeg få være med laget og få de positive opplevelsene det alltid var snakk om, så måtte tempoet akkurat her senkes pittelitt. Da vi startet på bakken gikk det relativt OK, men det skulle bare mangle at tempoet ble skrudd opp de unødvendige 2 - 2,5 km/t. Jeg har aldri sett eller opplevd at leggmuskelaturen forflytter seg til fremsiden av leggen. Som det var igjennom hele rittet, vil jeg påstå at Roadcaptain ikke viste noen form for lederskap, og spesielt ikke her. Jeg ble stående alene på toppen, fikk i meg litt Cola og tenkte at jeg får bare bite tenna sammen, så kjører jeg tempo nr 2 for å sykle meg opp til laget. Men da jeg kom til hoslemo ca 15 km før mål, så ga jeg opp.. jeg hater å si det! Jeg ga opp! Alt vi hadde pratet om, at laget skulle sykle samlet til mål dersom man var med til Høyekleivene, at tempoet skulle trappes ned og at hele turen skulle være bygd på positive opplevelser så opplevde jeg alt som stikk motsatt. Det var ikke lenger et lag jeg syklet på eller for, og all innsats som var nedlagt i forberedelser og hele dagen frem til hoslemo var ikke lenger verdt en eneste ekstra kalori. Jeg var skuffet og forbannet.. Jeg kunne nå for all del ha syklet til mål og fått meg en tid istedet for DNF, men akkurat det betyr ikke så mye for meg. Det som betyr noe er laget, lagkammeratene og lederskapet. Irritert, det blir jeg den dag i dag når jeg tenker over hele rittet, men ingenting har skuffet meg mer enn at jeg ble utelatt lagbildet. Det høres kanskje ut som flisespikkeri, men når du har stått på "tåhev" ringt rundt, sendt x-antall mailer, sørget for å invitere til treninger, lage mat til laget, innkjøp og informasjonsformidling, tøybestilling, anskaffelse av vennetjenester for følgebil, radiokommunikasjon, ikke minst innsatsen som ble lagt ned dagen rittet gikk av stabelen - ja... da antar jeg at det er på sin plass å være irritert, man kunne vel ha ventet til vi alle var samlet. Jeg utelot å si noe når jeg kom til hytten, og har vel egentlig holdt ganske stille om det siden.

Det kom en ansatt bort til meg å sa "Marius, jeg er sjokkert. Du har frontet det laget, og alt du får igjen er ingenting"

Det jeg opplevde denne dagen, reflekterer også mye av mitt arbeid. Det ble nylig sendt ut invitasjoner for neste års Hovden Tour og jeg har nå som sikkert mange vet valgt å forlate min jobb av ulike årsaker og grunner. Det var en felles invitasjon fra en av mine ledere som gikk ut til alle som var med i våres. På en reply mail fra en annen leder ved kontoret står det følgende:

"Jeg blir med gitt kritisk masse. PS! han langt nede i bakken i bildet fikk en så sterk psykisk knekk at han satte skyhøye mål - Hva med å krysse et kontinent? Ja.. Det hørtes lurt ut.

GOD HELG!"

Vel. Jeg tar ikke meg selv så høytidelig, liker å smile og le, elsker å by på meg selv - men jeg syntes enkelte utspill kan man holde seg for god til, selv om de kanskje er ment som en spøk. Men det reflekterer de holdningene og bedriftkulturen jeg har vært en del av det siste 1 1/2 årene, og det reflekterer hele holdningen til under CLST rittet. Det er ikke lenger samstemmelse mellom hvordan bedriften ønsker å opptre utad / mot sine ansatte og den reelle bedriftskulturen - jeg forholder meg for god til å bli indoktrinert til å oppføre meg på samme vis. Det er heller ikke meningen å virke som en "klagebøtte" men jeg orker bare ikke gå å irritere meg over det lenger.

Dette og mange andre ting har ført til at jeg nå om dagen er ganske ukonsentrert, og jeg føler jeg alltid kommer til kort. Jeg har ikke hatt det slik som nå på mange år, nesten så man begynner å tvile på sine evner og talenter, men jeg skal iallefall ikke la meg bli kuet av holdningene som er over. Jeg vet jeg er bedre enn som så, jeg må bare finne rytmen - men det ordner seg. Så det er kanskje ikke så rart jeg ikke er helt meg selv om dagen. Reiste til Sandefjord og vært her snart i 1 uke. Fått vært en del på jakt, trent en del og truffet ei litt nå og da, but as for now, we`re just friends.

Mallorca 2014

Dagens økt var bånn i bøtta. Ville gi opp etter 20 minutter på sykkelen, bestemte meg for å sykle en time, litt på kryss og tvers. Men kroppen lettet pittelitt, så jeg svingte første vei ut til "skauen" og ble borte i 2 timer. Når jeg kom hjem var det bare å få på seg et tørt skift så jeg kunne spenne på meg rulleskia for å ta meg en runde der. Jeg er fornøyd med at jeg fikk trent begge deler i dag, men jeg er ikke fornøyd med hvordan kroppen responderer om dagen, men det er nok flere grunner til at jeg føler at kroppen er tung.



"I Believe in Revenge ladies and gentlemen. And the greatest revenge is massive success"


Jeg skal nå greie å sykle USA på tvers, lurt eller ikke - jeg skal ikke gi meg før det er gjort.

1 RM MAX!

1 RM MAX !

370 KG X 5 reps.

Så kom  jeg meg omsider på Spicheren for å trene, og nå som det er såpass lenge siden (Februar) så får man nullstille alle treningsprogrammer og starte på nytt. Selv i sykling er det viktig å trene styrke, men man må bare gjøre dette riktig. Jeg er en person som fort bygger muskler, og det kan jo være fodel aktig det, men ikke i en utholdenhetsidrett slik sykling er. Jeg må ha fokus på mange sett og mange repitisjoner gjerne 3 – 4 sett av 20 – 40 repetisjoner, fremfor 8 – 10 eller 12 som de fleste andre oppererer med. I tillegg er det viktig at jeg trener kjernemuskulaturen og de muskelgruppene som aktivt brukes i syklingen. Så det vil være naturlig at jeg har mer fokus på bein enn overkropp. Dog er viktig at jeg også tar skuldre og rygg, men for all del ikke bygge store muskler - kun gjøre de utholdene. Overkroppen blir rimelig mørbanken når man sitter på en sykkel uten noen form for demping flere timer hver dag. Det er en påkjenning som man må være forberedt på, og man vet jo at den vil komme ved en tur som USA På tvers.

Men man kan jo spørre seg hvorfor man bare tok 1 RM MAX i dag, det virker jo mot sin hensikt, jf over. Årsaken er at jeg skal kunne få trent riktig videre. For å kunne holde ut f.eks 40 repetisjoner, kan man ikke løfte 80 % av max løft. Noen øvelser er så kjedelige, eller så vonde at man gjerne ønsker å lette på vekten, noe som gjør at man fort bare trener 20 – 30 % av sin max kapasitet.. Jeg har hatt svært gode erfaringer gjennom min treningskarriere ved å basere all trening på max kapasitet. Nå har jeg gått igjennom ulike maskiner og øvelser, så neste gang jeg har styrketrening på agendaen vil jeg komme med et treningsprogram som inneholder ulike sett med et høyt antall repetisjoner hvor jeg legger meg på 40 – 60 % av max kapasitet. 

Det som vikrelig har vært litt moro i dag, er jo nettop at det er litt futt i muskelaturen – og da spesielt i bena. Alle stasjonære aparater, så har jeg makset vektene.

Like etter 400 KG x 2 Reps.

Bein:

Beinpress: 190KG (Max av apparatets kapasitet – lite eller ingen problem)

Linær Beinpress:400KG (Frie vekter, apparatet har høyere kapasitet)

Standing Calf (legg press): 120KG (max av apparatets kapasitet)

Glute:70KG (både høyre og venstre ben, Max av apparatets kapasitet)

Leg Curl: 60KG (Max av apparatets kapasitet)

Øvrig:

Lateral Machine:80 KG, Apparatets kapasitet 100 KG

Pectorial (Bryst):80 KG, Apparatets kapasitet 100 KG

Biceps, Manualer:22KG (høyre og venstre arm)

Bryst, Manualer: 28KG (høyre og venstre arm / Bryst)

Det er alltid gøy når kroppen responderer bedre enn hva man først ville forvente. Jeg kommer nok ikke til å trene mange økter styrken i uken, men tar sikte på 2 – 3 nå i vinterhalvåret. Vil nok anta at jeg i feb og i alle fall mars slutter med vekter, og jeg kommer til å stoppe med det samme dersom muskelaturen vokser veldig – jeg er ikke tjent med det. Kan også ser for meg at jeg kommer til å bruke det som substitutt dersom det er skikkelig drittvær ute.

Tourkit!

Kanon! Da ramlet det en pakke ifra abbike.com hjem i postkassen! Det er rart med det, men det er noe ekstra spesielt å få post ifra andre siden av kloden. Selve posten har jo til og med vært ute på en aldri så liten "reise", og den var absolutt verdt et bilde. Det var ikke overflødig mye abbike.com hadde sent, men deilig er det.

Er det en ting Amerikanere skal ha så er det å skrive side opp og side ned informasjon, disclamers og annet rot. Jeg vet ikke hvor mange youtube filmer jeg har tittet på for å få litt "hjelp" om et eller annet har kludret seg. Det virker som om det er 20 - 30 minutter med "jabbjabb" før det endelig skjer noe, og det som faktisk er viktig det er over på en brøkdel av et sekund også er det gjerne 5 - 10 minutter om hva som skjer i "neste" episode. Så gleden var faktisk stor når jeg fikk en gangske så kort, men konsis mappe. I korte trekk står det om turen og hva jeg kan forvente meg i tiden som kommer både før den store turen og når turen starter til vi er ferdig. Det er noen quicktips i matlaging, inntak av mat (typer, mengder m.m) De har også innviet et godt stykke om overtrening og ikke minst dehydrering og hvilke faresignaler man skal eller må se etter.

De har nok også mange erfaringer fra tidligere år angående sykkelhold, og jeg føler meg ganske truffet i mye av det de sier. De anbefaler definitivt ikke å kjøpe en sykkel rett før en slik tur, ikke vet man om man "passer" sykkelen eller om feil med den, selv om den er ny. Så det kan jo bli et issue, for jeg vet at jeg skal IKKE sykle på Specializeden over USA. Den er alt for stiv, 0 komfort og en ekstremt krevende sykkel å sykle på. Jeg kunne tenkt meg en Cervelo R5, eller en Specialized Tarmac - så jeg får undersøke litt på nettet, ev kjøpe eller vurdere å leie meg en sykkel der over. Jeg må bare for guds skyld være dønn sikker på at den er inshape..!

Videre inneholder Tour Guiden sjekkliste for alt jeg må ha med meg på turen, og jeg kan maks ha med meg et kolli på 25 kg for at de skal få plass til alt i følgebil m.m. Som jeg har vært inne på tidligere så er jeg nødt til å dokumentere en Century på under 6 timer før start. Så jeg må kunne sykle 160km på under seks timer, det skal la seg gjøre rimelig greit. Ellers så står det ganske så eksplisitt at man må ha 26,5 km/h i snitt i hver av de 31 etappene for å være med Fast American Ride. Det vet jeg kommer til å bli beintøft - spesielt når man har 2 - 300 mil i beina...

Treningsprogrammet som også lå vedlagt ligner meget på det jeg selv har satt opp, og med mine ukentlige mål. Der har jeg syndet litt allerede, og det er ikke bra! Jeg har for så vidt "parkert" landeveissykkelen og ønsker å være ute på offroaden, men denne står fortsatt til rep grunnet en pedal som ikke kom av kranken. Så jeg har vært noen turer ute på landeveissykkelen, men jeg greier ikke så lenge når det er såpass kaldt og surt... Da er det bedre å være på offroaden hvor man sykler litt saktere og ikke får den samme vinden som kjøler ned kroppen så. Jeg må uansett bite tenna sammen og være ute uansett vær. I går var jeg ute på rulleski, så jeg er pinnstiv i ryggen i dag.. Så det skal bli godt å komme seg på spinningssykkelen klokken 1915 på trendtrim i 1 1/2 time. I morgen så blir det 60 minutter løping, også får jeg ta landeveissykkelen på Torsdag før det blir en helg på jakt og litt roligere..

Så da får jeg bare kaste meg rundt! Ønsker dere alle en kjempe bra kveld videre! 

Første av 25 uker er snart gjennomført.

Så var Torsdagen kommet og jeg er godt i gang med 1 av 25 uker med trening og kosthold! Det er alltid vanskelig å endre på kostholdet, spesielt når man har tilegnet seg "vaner", heldigvis så har det til nå gått veldig "allright" Frokosten består gjerne av Karbo og jeg inntar mat med moderate mengder. På arbeidet er jeg gjerne i fruktskålen både en og to ganger før lunch for å slippe å bli mega sulten, trøtt og slapp. Det står til og med M&M, sukkertøy og det var Dumle her, men jeg greier fint å avstå – så det er bra! I Lunchen har jeg også byttet ut 3 x brødskiver med rekesalat, skinke og ost med ½ - 1 skive brød uten pålegg og en salat med 1 – 1 ½ spiseskje med dressing. Dagene hvor jeg har trening inntar jeg gjerne mer mat for å ikke gå tom under trening og etter trening, men dager hvor jeg har det rolig passer jeg nå heller på å få i meg lite mat men oftere! Under middagen prøver jeg også å ta i meg moderere mengder, og styrer unna alt som har mye fett i seg.  Så selv om det er tidlig i konverteringen av matinntaket så har det til nå gått veldig bra, og det lover godt for de kommende ukene frem mot jul.

Når det gjelder treningen så har jeg bestemt meg for at jeg i alle fall hver tirsdag blir med Blindleia Sykkelklubb (BCK) på 1 ½ time spinning – så denne dagen er rimelig spikret. Men det er nødvendig med mye mer trening enn som så, men det blir innarbeidet. Hver fredag så tas fredagsmila, tenkte å gå tilbake til gamle treningsmetoder og program. Så for de av dere som ønsker å bli med på joggetur i holta, så er det bare å kaste seg med! Vurderer også å få tegnet et nytt abonnement på Spicheren, slik at jeg kan svømme, møte på flere spinningsøkter (spesielt når de er iskaldt ute og det ikke er spesielt gode sykkelforhold) og ikke minst får jeg anledningen til å trene styrke. Jeg må bare få gått igjennom "grovskissen" av et treningsprogram først også ta alle detaljene. Layouten er lagt, men jeg mangler nok å få på plass detaljene – de må jeg bare få unnagjort så fort som mulig.

Av alle ting så har til og med treningsprogrammet fått et navn – noe jeg aldri har gjort før. Meg og onkel møtte opp med jaktlaget tidlig lørdag morgen, jeg hadde ikke riktig våknet da jeg sa god morgen til alle på jaktlaget. Denne morgenen var det også med en ny jeger, og det en jente. Man blir vel litt ekstra fortumlet når man så vidt har fått opp øyelukkene og midt inne på heia treffer en jente i en ellers rimelig så mannsdominert hobby / livsstil. Hun rakte ut hånden og ga meg et solid håndtrykk  «Hei, Ellen Kristine heter jeg» jeg hadde så vidt greid å summe meg før jeg fablet ut «H-hei, Mmarius her» Men kan si jeg var en smule forvirret, og enda mer ukonsentrert enn hva jeg har vært på en god stund. Etter lunch skulle vi til samme område hvor vi skulle ha hver våres post, og praten satt veldig løst – jeg måtte gå litt i meg selv da vi nærmet oss første post og jeg ikke greide å la være med å prate, men det var de små gledene da. De man virkelig prøver å ta vare på for hva enn det er verdt!  Etter at jeg kom hjem til Lillesand har vi holdt litt sporadisk kontakt, så jeg fortalte henne om USA turen og hvorfor nettopp dette er min drøm og bakgrunnen for den. For de av dere som kjenner meg godt og står meg nær, så vet dere at jeg har opplevd mye i mitt ellers korte liv. Det har ført til at jeg har hatt dager mørke som vinternetter, stormer sterke som sykloner og et tomrom på størrelse med verdensrommet – det føltes evig. ! Det er først de siste 2 – 3 årene at jeg har greid å danne meg et virkelig stabilt fundament. Så for meg handler denne turen mer om å få gjennomført og avsluttet et kapittel i livet, så jeg kan starte på et nytt. Det var nettopp da Ellen spilte inn at jeg burde kalle treningsprogrammet mitt for "siste kneika" – så da var jo programmet allerede døpt.  Det blir min siste milepæle i dette kapittelet som jeg ønsker å få overstått. Håper alt går min vei, og at jeg kan klappe meg selv på skuldra å si «Jeg greide det!»

Sykkelrep!

Prøve å bruche liv i gode gamle!

Sukk.. Hvoren hvor mye jeg skulle ønske at temperaturen kunne holdt seg på 20+ er det bare å innse at det ikke er realiteten. Landeveissykling vil etterhvert blir vanskeligere og vanskeligere. Veien blir sleip, masse løv og blader, økt risiko for isdannelser og snø. Men vi kan ikke slutte å sykle av den grunn - det er bare å bytte sykkel. Jeg har aldri vært spesielt gla i terrengsykling, men det er et "must have" for de som sykler året rundt. Alt jeg har å sykle på er en gammel Storck, mener på den skal være Tysk Produsert og den er sikkert over 10 år gammel! Jeg har iallefall ikke syklet på den på minst 4! Det er vel ikke til å legge skjul på at den trenger en liten overhaling, så jeg tustet ned til UMA sport her i Lillesand, skulle kjøpe en Gir wire. Jeg er ingen mekaniker, så selgeren ga meg noen råd om hvordan den skulle festes, klemmes og skrues.. Satte meg i bilen, kjørte hjem og fant vel rimelig fort ut at jeg ikke gidder å stå å kødde med dette selv. Enden på visa var at jeg dro med meg hele sykkelen i bilen, kjørte ned til UMA igjen og leverte fra meg hele Klenodiet! Jeg innså vel også rimelig fort at den trenger mer enn en ny Wire, så jeg ba Mario bytte til 2 ny grovknastede dekk og nye slanger, gå over bremsesystemet, bytte krans forran / bak, nye bremse wire og gir wire, skjermer, nye pedaler, kjede m.m. Så forhåpentligvis så har jeg sykkelen tilbake iløpet av uken som kommer! Så da er det ikke lenge før jeg kan tuste rundt på grusveiene mellom Lillesand, Grimstad og Birkeland. Jeg ser egentlig litt frem til å kjøre på noe annet enn landeveissykkel, selv om jeg ikke syntes det er like gøy. I hovedsak så tror jeg mye ligger i at jeg ikke føler meg like "trygg" på en offroad, jeg hater bratte utforkjøringer med steiner, kvister og trær.. Jeg som alltid pleier å væ

På tide med en liten service

re raskest i utforbakkene, kommer definitivt sist her!


Jeg får kaste meg med "pensjonistklubben" til Vegard S og Morten B så skal jeg nok helt sikkert få kjørt meg rimelig hardt i hele vinter.

Snart slutt på det meste av Junk..

Etter å ha vært på Mallorca i en uke, trent bra og spist OK, valgte jeg å ta en uke med total "junk"... Mandag starter en ny tilværelse hvor jeg for alvor må legge om livsstilen. Det er 25 uker igjen til den strabasiøse ferden starter, og jeg må tilegne meg normal og sunn m
at, si nei til snop og usundt fett! Denne uken har jeg derfor brukt maksimalt - rett og slett spist meg drit lei på usunnheter og sukker. I dag f.eks startet jeg dagen med 2 x store snickers, fulgte på med en Cola, tygde i meg 10 - 15 Haribo Pfirshiche, satte meg i bilen sammen med Helge og dundret i meg en Doubbel Tex - mex burger på Burger King... Jeg vet det skal bli og vil bli lenge til neste gang jeg tar meg friheten til å spise usunnheter i store kvantum så derfor jeg har brukt dagene godt nå. 

Så hva skal jeg holde fokus på? Jeg starter ikke en super diett, og jeg har ingen planer om å gå på noe spesielt "kalori" program eller kun forholde meg til bestemte typer matvarer... Det  jeg ønsker er å kutte ut all Cola, godteri og snop i alle hverdagene, gå tilbake til 1,5 liter Cola i helgene - dette høres kanskje mye ut, men for en som fint kan konsumere 6 liter på en "grei" dag så er dette drastisk, ikke minst at jeg nå forholder meg til et total forbruk på 1,5 liter i helgene og ikke pr dag, og for all del - ikke i ukedagene! Godteri skal jeg også holde meg langt unna, kun 100 - 150 gram totalt i helgene. Alle typer fastfood, pizza, burger, pølser m.m er totalt Nogo! Det kan gå fint å lage det til selv en kveld man ønsker å "kose" seg litt ekstra - og det er viktig med kos innimellom, men igjen handler det om at forbruket skal være ikke eksisterende i ukedagene, og jeg skal heller ikke leve på det i helgene. I korte trekk ønsker jeg altså å gå tilbake til livvstilen jeg hadde i Bergen da jeg ønsket å ta av meg et par kilo. Matvarne bør være næringsrike, men i hovedsak prøve å innta matvarer som inneholder under 10g Fett pr 100g. Jeg tenker også at jeg bør ha fokus på starte dagen med karbohyderater, men bytte disse ut mot proteiner etterhvert som dagen tuster avsted.

Når det gjelder treningsøktene og kosthold vil det under spesielle økter hvor jeg enten kjører lenge, langt, hardt være naturlig at jeg får tilførsel av f.eks raske karbohydrater og sukker så at jeg kan finne på å ta meg en Cola i time 4 av en 5 timers tur kan nok være reelt. Man blir også ganske lei av sportsernæring og det inneholder også som kjent store mengder sukker for en "Quickfiks" når du begynner å føle deg slapp og ukonsentrert på sykkelen.

Totaleffekten jeg håper på er at jeg er mer opplagt, kvikkere i topplokket, orker mer og ikke minst at vekta viser litt mindre. Jeg vet jeg er tung av natur og det har sine fordeler og ulemper.. Men for dere fanatikere som nå lurer på om jeg er utilfreds med kroppen min, så er jeg absolutt ikke det! Jeg er super fornøyd med den 96 kilos bamsen jeg er - men håper dere har forståelse for at om jeg veier 10 kilo mindre vil gi meg en helt annen opplevelse på sykkelen og ikke minst oppoverbakkene - det er her jeg pleier å slite mest.

Så nå er det bare å stålsette seg for en ny tilværelse, og jeg har bare godt av det! Forresten kan det jo være viktig å presisere at jeg i mitt treningsprogram har gitt meg selv "løyve" til å spise hva som helst i mellom jul og nyttår.