Så var Torsdagen kommet og jeg er godt i gang med 1 av 25 uker med
trening og kosthold! Det er alltid vanskelig å endre på kostholdet, spesielt
når man har tilegnet seg "vaner", heldigvis så har det til nå gått
veldig "allright" Frokosten består gjerne av Karbo og jeg inntar mat
med moderate mengder. På arbeidet er jeg gjerne i fruktskålen både en og to
ganger før lunch for å slippe å bli mega sulten, trøtt og slapp. Det står til
og med M&M, sukkertøy og det var Dumle her, men jeg greier fint å avstå –
så det er bra! I Lunchen har jeg også byttet ut 3 x brødskiver med rekesalat,
skinke og ost med ½ - 1 skive brød uten pålegg og en salat med 1 – 1 ½
spiseskje med dressing. Dagene hvor jeg har trening inntar jeg gjerne mer mat
for å ikke gå tom under trening og etter trening, men dager hvor jeg har det
rolig passer jeg nå heller på å få i meg lite mat men oftere! Under middagen
prøver jeg også å ta i meg moderere mengder, og styrer unna alt som har mye
fett i seg. Så selv om det er tidlig i konverteringen av matinntaket så
har det til nå gått veldig bra, og det lover godt for de kommende ukene frem
mot jul.
Når det gjelder treningen så har jeg bestemt meg for at jeg i alle fall
hver tirsdag blir med Blindleia Sykkelklubb (BCK) på 1 ½ time spinning – så
denne dagen er rimelig spikret. Men det er nødvendig med mye mer trening enn
som så, men det blir innarbeidet. Hver fredag så tas fredagsmila, tenkte å gå
tilbake til gamle treningsmetoder og program. Så for de av dere som ønsker å
bli med på joggetur i holta, så er det bare å kaste seg med! Vurderer også å få
tegnet et nytt abonnement på Spicheren, slik at jeg kan svømme, møte på flere
spinningsøkter (spesielt når de er iskaldt ute og det ikke er spesielt gode
sykkelforhold) og ikke minst får jeg anledningen til å trene styrke. Jeg må
bare få gått igjennom "grovskissen" av et treningsprogram først også
ta alle detaljene. Layouten er lagt, men jeg mangler nok å få på plass
detaljene – de må jeg bare få unnagjort så fort som mulig.
Av alle ting så har til og med treningsprogrammet fått et
navn – noe jeg aldri har gjort før. Meg og onkel møtte opp med jaktlaget tidlig
lørdag morgen, jeg hadde ikke riktig våknet da jeg sa god morgen til alle på jaktlaget.
Denne morgenen var det også med en ny jeger, og det en jente. Man blir vel litt
ekstra fortumlet når man så vidt har fått opp øyelukkene og midt inne på heia
treffer en jente i en ellers rimelig så mannsdominert hobby / livsstil. Hun
rakte ut hånden og ga meg et solid håndtrykk
«Hei, Ellen Kristine heter jeg» jeg hadde så vidt greid å summe meg før
jeg fablet ut «H-hei, Mmarius her» Men kan si jeg var en smule forvirret, og
enda mer ukonsentrert enn hva jeg har vært på en god stund. Etter lunch skulle
vi til samme område hvor vi skulle ha hver våres post, og praten satt veldig
løst – jeg måtte gå litt i meg selv da vi nærmet oss første post og jeg ikke
greide å la være med å prate, men det var de små gledene da. De man virkelig
prøver å ta vare på for hva enn det er verdt! Etter at jeg kom hjem til Lillesand har vi
holdt litt sporadisk kontakt, så jeg fortalte henne om USA turen og hvorfor
nettopp dette er min drøm og bakgrunnen for den. For de av dere som kjenner meg
godt og står meg nær, så vet dere at jeg har opplevd mye i mitt ellers korte
liv. Det har ført til at jeg har hatt dager mørke som vinternetter, stormer
sterke som sykloner og et tomrom på størrelse med verdensrommet – det føltes
evig. ! Det er først de siste 2 – 3 årene at jeg har greid å danne meg et virkelig
stabilt fundament. Så for meg handler denne turen mer om å få gjennomført og
avsluttet et kapittel i livet, så jeg kan starte på et nytt. Det var nettopp da
Ellen spilte inn at jeg burde kalle treningsprogrammet mitt for "siste
kneika" – så da var jo programmet allerede døpt. Det blir min siste milepæle i dette kapittelet
som jeg ønsker å få overstått. Håper alt går min vei, og at jeg kan klappe meg
selv på skuldra å si «Jeg greide det!»
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar