Aj, Nå er det lenge siden jeg har fått vært og oppdatert
bloggen, det skal jeg love å bli bedre på, selv når man er trøtt og sliten
eller hverdagen blir for hektisk.
Jeg er akkurat kommet meg på hotellrommet etter nok en
fantastisk dag på sykkelsetet! I alt har jeg hatt 4 økter her nede og 1
hviledag, og siden jeg ikke har fortalt noe om min treningsferie eller dager,
så tar jeg alt ifra «børjan»!
MR.Bjørn R. inviterte meg til å sykle 1 uke
på mallorca med proffene og jeg takket umiddelbart ja når jeg fikk telefonen en
tidlig sommerdag i Juni. Jeg ble lovet rolige turer i godt vær, og mye godt
humør med påfølgende afterbike og middag. Det er Rune Lexberg som står for alt
det administrative, og turen er arrngert i regi av www.lexberg.no. For de av dere som planlegger
tur til Mallorca og ønsker å sykle, kan jeg anbefale Rune på det sterkeste
enten dere ønsker å melde dere på fellestur slik som dette, eller kun leie av
sykkler. Sykkelen jeg har fått utlevert er en Cervelo R3, og jeg er meget
fornøyd med sykkelen! Jeg er vant til å sykle på en relativt mye mer agressiv
sykkel – Specialized Venge som er mye stivere og har bedre respons, men greier
ikke matche komforen i det hele! Slik som vi har syklet (rolige langturer) så
setter jeg comfort langt høyere enn en stiv ramme, eller et helt hinsides rått
hjulsett eller andre deler og dupeditter som gjør sykkelen perversj.
Men noen av dere lurer sikkert på hvem disse proffene er? I
alle fall gjorde jeg det, og selv om jeg sykler er jeg alt for lite flink til å
følge den norske sykkelsporten foruten TdF. Men de som er med oss er Vegard
Breen – Proffsykkelist for Lotto Belisol, Kristoffer Skjerping – sykler for
Garmin Sharp fom neste sesong, Miriam Bjørnsrud – Team Hitec Products, Reidar
Bohlin Borgeresen – Team Joker og
sportsdirektøren for Team Joker - Gino Van Oudenhove. Så her er vi godt
representert av noen flere av oss vil se mer til ifbm med de store
sykkelrittene verden rundt. Jeg kunne skrevet side opp og side ned om
opplevelser sammen med proffene, men må
dessverre skuffe dere og si at disse blir private. Jeg mener det er viktig å ta
hensyn til – og respektere at rytterne nå er «off-season» og at de er slitne
etter en lang og krevende sesong. Vi som er rundt bør derfor ikke oppleves som
påtrengende eller slitsomme, de offrer faktisk en hel uke for å være sammen med
oss hobbymosjonister, og det er ganske så mye å be om for den relativt korte
ferien en proffsykkelist har.
Men så var det over til syklingen!
Dag 1, Søndag:
Ride info:
KM: 102,7
Time: 4:05
Elev Gain: 663
Source: Strava
Vi startet ifra hotellet, Sunprime Palma Beach. Det var et
virrvar av sykklister som skulel av sted, og jeg tror samtlige var spente. Jeg
valgte å sykle i gruppen sammen med den eneste jeg kjente – Bjørn. Fikk også
overtalt Bjørn til å være med på den korte turen da jeg var spent på tempo,
temperatur, bein m.m. Det gikk heldigvis meget rolig opp transportveien til
Santa Eguénia og videre til Santa Maria. Her var dagens første stopp hvor vi
tok en bedre lunch! Dyttet nedpå noe kald Cola og en vanvittig god Baguette med
Serano skinke og ost. Det var så deilig å bare å sitte på det lille torget,
titte på menneskene rundt og nyte sola. Gradstokken var i 30+ Sjiktet og
svetten stoppet aldri å renne! Det er virkelig da du nyter livet, tar noen dype
pust, legger hodet tilbaket og bare suger til deg hver eneste lille dråpe av
energi! Etter lunch satte vi kursen hjemover mot hotellet, da gikk tempoet noe
mer radig, og det ble litt fartslek utforbi den ene utforkjøringen – passer meg
helt utmerket! Skjønte at turen ble noe kort, selv til å være 1. dag, vil tippe
omkring 5 – 6 mil, så jeg sa til Bjørn at vi måtte ta en ekstra sløyfe. Da
satte vi nesen mot Lucmajor og da tror jeg begge møtte veggen litt. Ikke at vi
var tomme, men varmen var bare helt vanvittig! Jeg brant igjennom den ene etter
den andre vannflasken og vi var tydeligvis kommet til det varmeste tidspunktet
på dagen. Vel fremme i Lucmajor var det ny vannpause før det ble kjørt tempo
mot Hotellet igjen. I 25 Km ble det trådt rimelig hardt til, foruten da jeg sa
til Bjørn at han var i ferd med å sykle meg av og at vi måtte roe det ned litt
så jeg fikk pusten igjen. Praten satt lett før råkjøret startet inn mot byen.
Lå så nære hjulet jeg turte og vekslet mellom dragene 40 – 50 km/t på flatene –
Vanvittig moro! Bena kjentes fine hele dagen, men de bærer preg av å ikke være
spesielt gjennomtrente…
Dag 2, Mandag
Ride info:
KM: 103,3
Time: 4:13
Elev Gain: 1 279
Source: Strava
Mandagen var den dagen jeg syklet lengst. Ride info viser
kun 103 km, men jeg glemte å sette på Strava etter pause ved Lucmajor, så iflg
de som kjørte med GPS hele dagen viste klokken et sted mellom 130 – 140 km.
Nok en fantastisk dag på sykkelsetet, jeg liker at vi kjører
i så rolig temp. Ligger stort sett i bare 25 km/t +/-, og det virker som at
folk er meget fornøyd med det. Det er ingen mas, jag eller konkurranser bare
kos og praten sitter lett. Proffene beveger seg frem og tilbake i feltet og
prater med alle – dette er virkelig uformelt! I tillegg sitter det mange artige
personligheter i feltet, og mange som følger sykkelsporten tett. Blant annet er
kommentatoren for Eurosport med, vi har to ifra Sykkelmagasinet som skal til å
lage en reportasje, en av de største importørene av Cervelo til Norge,
skismører ifra landslaget, nyhetsankere med mer! Det som er så bra, er at alle
er så lett tilgjengelig og enkle å komme i kontakt med! Praten sitter lett i
feltet, og minner og erfaringer blir delt! Turen for dagen går til Petra hvor
vi sykler på flere av de virkelige innenlandsveiene, omgivelsene er fantastiske
og jeg kan konstatere at mallorca er et sykkelmekka! Deilige veier som kuperer
seg over jorder og små hauger. Ønker du å holde deg unna fjeldene så følger du
bare på sykkelistene i den øvre vektklasse (Slik som meg) og du har full
kontroll på hvor de ligger her på øya – så du får ingen overraskelser! Dog var
hensikten denne dagen å prøve et fjell etter lunch. Det var Sant Salvador som
skulle forseres, og vi kunne ta det i eget tempo. Det er klart selv om jeg er
litt tung, så er det gøy å gi på i oppoverbakkene, jeg skulle snart få smake på
stigninger jeg ikke har gjort alt for mange ganger og måtte bare innse at jeg
ble parkert rimelig raskt av den sprekere klasse. Solen stekte og jeg kunne
ikke tenke på annet enn å få i meg veske samtidig som bena holdt en viss
frekvens. I enkelte av hårnålssvingene sto vinden stille og det føltes som jeg
traff en vegg av varme, svetten rant og det svei i øynene. Jeg var ikke best
opp, men jeg var heller ikke verst – så jeg var godt fornøyd med å komme sånn
ca midt på treet til toppen. Der ventet kalt vann, og det var temmelig fornøyelig
å få kjenne at man kunne puste normalt igjen. Etter at beina var mørbanket men
viljen på ny var fylt opp satte vi snuten hjemmover og kom oss tilbake til
hotellet – Endelig! 
Dag 3, Tirsdag
Ride info:
KM: 70,8
Time: 3:14
Elev gain: 1 632
Source
Strava
Sukk.. Tirsdagen.. Tirsdagen var dagen jeg meldte meg på
lang løype og forsering av 3 fjellpass… Dette var også dagen jeg pratet en hel
del med Vegard Breen, og han ga meg mange quicktips og vi pratet også om så
mangt annet enn bare sykling. Med godt mot startet jeg på Colle de Soller,
dagen hadde startet dårlig ved frokost hvor jeg følte meg ikke helt 100%, men etter
hvert som jeg klatret meg oppover kviknet jeg til! Jeg tenkte kun å kjøre mitt
eget løp, og holde frekvensen på beina oppe og for all del! IKKE titt opp eller
ned, eller finn på å kjøre på et tyngere gir… Jeg lå mye i 15 – 20 km/t sjiktet
og jeg hang mye bedre med enn ved gårsdagens fjellpassering. Tror enkelte ble
litt bekymret for om denne klossen skulle henge helt opp, men jeg måtte innse
at jeg ikke hadde så mye mer å gå på samtidig som jeg tenkte jeg har 2 andre
fjell jeg også må over. Vel fremme på toppen var sluttførte jeg i den øvre
halvdel av gruppen som var med, og det er tilfredsstillende for en kar som
veier 95 kg i bare nettoen.. Tok det veldig med ro i utforkjøringen da det ikke
er noen form for gjerder eller annen sikkerhet og det går jo x-antall meter ned
om du skulle være uheldig. Jeg tror det er sånn som motorsykkel, man gjør bare
feil en gang… Jeg motiverte meg for nok
et fjell, fylte på med både vann og sukker og kjente jeg kviknet til litt mer.
Nå var neste mål Deia, og jeg hadde blitt lovet verdens beste Pizza! Jeg har
ikke hatt samvittighet til å spise usunt her nede, når jeg ser på hva de andre
spiser.. Men dersom alle skulle ha pizza, så er det plass hos meg også! Jeg lå
helt bakerst inn i bakken grunnet en punktering vi hadde hatt, jeg følte meg
allikvel veldig sterk og var rimelig mottivert av Pizzan som ventet i Deia.
Syklet så kontrollert jeg kunne uten å være for mye i rød sone opp til teten av
gruppen som raskt skilte seg ut og vi var bare 6 mann igjen.. Da begynte
hardkjøret – fy faen (unnskyld). Det er lenge siden jeg har vært så villig til
å grave så dypt for å henge med over et fjell. Jeg holdt på å slippe, men jeg
motiverte meg med den nydelige pizzaen de hadde lovet, bet tenna sammen og
gravde litt dypere. Når jeg ser kilometertelleren passere 20+ i en oppoverbakke
så er det bare enormt fort for meg, men jeg skulle på død og liv være med teten…
Etter mange vonde minutter var det værste over, jeg hadde hengt med og jeg
kunne se skiltet til Deia! Fy feite for en lettelse, og det var en enorm glede
i å ikke ha gitt opp teten! Men det største slaget jeg fikk i trynet var
allikvel at stedet vi skulle på hadde sluttet å lage Pizza! Jeg var som en
3-åring, furtet, bestilte pasta og spiste bare halvparten… Etter lunch føltes
kroppen helt ferdig ut, tok siste fjellet i mitt eget tempo og ledet opp den
siste halvdel av gruppen – det er alltid godt å vite at man kan gjøre noe
nytte. Det skulle være fototagning ned fra siste fjell m/bil og computeren min klokken 78 km/h på det meste
– det gikk styggfort. Kom ut på flata og banket på i 50-60 helt til beina sa
stopp, krampe i begge lår så da var det gjort. Var så heldig at jeg fikk sitte
på med Rune og fotografen ifra Sykkelmagasinet hjem til hotellet hvor jeg både
smørte, maserte og tøyde beina. I tillegg ble det 3 doser med Magnesium.
Dag 4, Hviledag
Aj, jeg følte meg overhode ikke bra! Lå rett ut i senga og
kjente muskelaturen jobbet. Konsentrerte meg bare om å finne meg noe mat og
drikke før jeg tustet opp på hotellet og foretok meg ingenting.
Dag 5, Torsdag
KM: 99,1
Time: 3:51
Elev gain: 590
Source: Strava
I dag kunne jeg velge mellom kort tur ca 60 km, lang tur 150
km eller medium ca 100 km. Jeg var fast bestemt på at jeg velger en rute rundt
10 mil i dag, og det tror jeg var lurt. Kroppen føltes veldig pigg men stompen
er rimelig sår etter flere timers omgang med Fizik setet… 150 km hadde jeg nok
greid fint for det går såpass rolig, men jeg tenkte det kunne være godt å ha
litt tid på afterbiken før middag og kvelds! Dagen i dag gikk også til Petra
hvor vi spiste lunch, syklet igjennom noen fantastiske områder hvor veien var
smal og det er ekstremt lite trafikk. En annen ting er høffligheten til de som
bor her.. Ingen unødvendig bruk av tuting, ingen speiler som snitter legger
eller lår, ingen som kaster det ene eller det andre etter deg. Vi nordmenn har
mye å lære av disse Espaniotasene.. Jeg lå for det meste bare bak i feltet i
dag fordi jeg vekslet så mye på å stå og sitte – så slipper jeg å lage
uroligheter for de som er rundt meg. Det var mye vind på vei tilbake i fra
Petra, Vegard Breen ledet ann denne gruppen av 9 personer totalt og tok det
meget piano. Jeg kan si så mye som at det er meget fascinerende å se på tråkket
til disse proffene! Ekstremt lett, og de får med seg hele sirkelbevegelsen –
ikke bare opp / ned slik vi andre tumlemikler sykkler.Men nå må jeg løpe av sted for å rekke foredraget som skal være med Gino og Borgeresen! Håper dere har fått et lite inntrykk av dagene her nede på øya!
Ønsker dere alle en riktig så god torsdagskveld videre!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar