Så var valget tatt!

Så var den endelige avgjørelsen tatt - jeg skal sykle USA på tvers. Det har lenge vært en drøm om å kunne begi seg ut på denne turen, men anledningen har aldri bydd seg. Jeg har ofte tenkt hvordan og hvor når skal jeg kunne greie å fullføre en slik tur som er bestående av over 500 mil ifra kyst til kyst. Som mennesker flest brukte jeg mer tid på å vente til det "perfekte" øyeblikket, det var da jeg forsto at det perfekte øyeblikket aldri vil komme, og at det er meg selv som er min største begrensning - som jeg sa, "anledningen har aldri bydd seg". Livet handler om valg, Ja eller Nei, Høyre eller Venstre, Opp eller Ned - det er dine valg og dine handlinger som bestemmer fremtiden, ingen andre. Så det er meg som må skape denne anledningen, det perfekte øyeblikk til det perfekte tidspunkt - ingenting kommer av seg selv. Så om jeg skal få oppleve min største drøm, må jeg ta grep og det var nettopp det jeg gjorde da jeg sa at 1. August 2015 setter jeg i vei på en av mine desidert største utfordringer i livet som jeg har valgt å kalle Project Journey of a Lifetime (P-JOAL)

Jeg har tidligere vært ute på sykkelsetet, men i betraktelig kortere format. Jeg syklet vestkysten av Sverige over til Danmark og hjem til Norge da jeg var ferdig med min Bachelorgrad i Revisjon. 2 år senere prøvde jeg å fullføre Norge på langs på kun 14 dager. Turen var alt annet en god, og jeg støtte på mange problemer underveis. Selv om jeg reiste om sommeren var ikke været på min side, og jeg var heller ikke godt nok trent til å greie en såpass strabasiøs tur på kun 14 dager. Dog har jeg høstet gode erfaringer, både i hva jeg trenger å ha med meg på sykkelsetet og hvordan kroppen reagerer på lange dager hvor smerter og tanker ønsker at du gir opp. 

Jeg er overbevist over at den største utfordringen min vil bli å være mentalt forberedt på hva som venter meg. Det vil være tanker som ønsker at du slutter, kroppen greier ikke å ta til seg nok næring, du blir kvalm, ledd og muskelatur blir såre og vonde, punkteringer, utstyr som svikter, vei, vær og vind forhold som jobber mot deg, i tillegg til en drøss av andre faktorer som vil påvirke deg negativt. Det er derfor meget viktig at jeg nå greier å dannet et fysisk grunnlag som utsetter smertene, mentalitet som vet å håndtere negative tanker og ikke minst se de små gledene i hverdagen og sette pris på de delmål som blir oppnådd!

Nå er jeg såvidt kommet i gang med forberedelsene, og ønsker og jevnlig oppdatere bloggen etterhvert som dagene går. Jeg håper at bloggen ikke bare blir en slags åpen dagbok for meg selv, men at den kan inspirere andre til å følge sine drømmer og mål i livet. Det er alt for mange av oss som lar drømmene ligge av ulike grunner. Jeg tror ofte det handler om den mennesklige faktoren "redsel" man er redd for å feile, og man er redd for hva andre vil si og tenke om deg. Men jeg er av den oppfattelsen at man må være ute i komfortsonen for å vokse. Det er viktig å ha noe å strekke seg etter, bare pass på å ikke vær der for lenge. Hver gang du er ute av komfortsonen vil du gradvis takle presset ifra deg selv og omgivelsene, sakte men sikkert vil du vokse på dine handlinger.
Det er alltid viktig å være bevisst på at enkelte mål i livet er vanskeligere og oppnå enn andre, og at man vil feile. Bare ikke la dette ta det beste av deg - jeg har selv feilet gang på gang, men jeg sier til meg selv "It`s NOT over until I win!" Kanskje jeg ikke greide å oppfylle hva jeg ønsket i dag, eller i morgen eller 5 uker ifra nå, men før eller siden skal jeg oppnå hva jeg har satt meg for øyet.