Stay Focused!

Nok en dag er i ferd med å bli til en ny, timene vi hadde til disposisjon er brukt opp og enkelte lurer kanskje på hva morgendagen bringer, eller hva helgen har i vente. Jeg mener det er viktig å ha noe og se frem til, men man skal ikke glemme øyeblikket man lever i. Av og til kan det være en "reality check" slik som i dag. Målene er allerede satt, men jeg har noen store valg foran meg - det er lett å bli ukonsentrert, drømme seg vekk og ikke minst miste fokus. Det verste du kan gjøre er og miste fokus man tar to skritt tilbake, istedet for et skritt frem. Du bruker unødvendig med energi for å forberede kroppen på hva den har i vente for dagen, utfallet for at du avviker ifra din opprinnelige plan øker eksponensielt. Det var nettopp i dette øyeblikket at jeg løftet blikket vekk ifra PC skjermen og tittett ut vindu - Hærlig! Øs pøs reg, og jeg visste jeg skulle ut på sykkelen i dag, men jeg så raskt etter muligheter for å slippe. Men jeg må bare innse at selv om været er dårlig, kan jeg ikke være så "smart" at jeg skipper en trening.

Jeg er så overbevist om at vi alt for sjeldent presser kroppen til å komme ut av komfortsonen for å utvide våres toleranser mot ulike aspekter i livet. Hvorfor tillater jeg meg i det hele tatt og tenke tanken på at regn er ufyselig? Jeg elsker å være ute å trene når det regner, eller er drittvær! Selv om man blir våt og kald, så er det så mye bedre å komme hjem, ta seg en varm og velfortjent dusj før man unner seg et bedre måltid. Denne tankegangen må ta slutt om jeg i det hele tatt skal greie å legge et halvveis godt grunnlag før den store sykkelturen. Jeg må ta innover meg at høsten er kommet for å bli, og at vi beveger oss sakte mot vinter. Så selv om jeg så gjerne skulle ønske at solen skinte og det var 20C` så kommer ikke det til å skje før avreise USA. Det er når man begynner å reflektere over at treningsperioden og årstidene ikke blir bedre, at man starter å se små og store gleder i det man holder på med og man endrer fokus fra det negative til det positive. Tankegangen min er sakte gått over i moduset "Don`t fight for something you can`t change - adapt" Jeg kan ikke endre temperaturen, få solen til å være oppe litt lenger, fjerne regnversskyer eller temme vinden, men jeg kan tilpasse meg omgivelsene for å holde meg fokusert!

Så dagen ble ikke helt slik jeg hadde tenkt, Mor skulle avsted til drammen og jeg sto igjen med to hunder som jeg var ganske sikker på jeg måtte lufte. Jeg tillot meg siden været var som det var, og skippe syklingen, men da skulle jeg ut å gå lang tur m/full oppakning og bikjer! Ingen "skip" uten substitutt, eller at kroppen er så kjørt at det vil være mot sin hensikt å presse den en dag til. Men da jeg kom hjem, var de allerede luftet for mamsen skulle jo ikke avsted før i 6 - 7 tiden. Det er i disse "forstyrrende" øyeblikkene, når konsentrasjonen er borte og ut vinduet høljer det ned at man gjør feilene ved å legge seg på sofaen eller ta seg en dag inne - ikke tenk tanken! Det er bare å få kastet seg i treningstøyet og kommet seg ut døra, og ja! Selv om det regnet som bare det, nøyt jeg hvert eneste sekund der ute! Det ble ingen sykling, men jeg fikk knyttet på meg joggeskoene og fikk løpet 7,3 KM iflg GPS`en, og det er jeg engentlig ganske så fornøyd med!


Det er først når jeg skriver dette jeg forstår at dagens største "bragd" var ikke treningen i seg selv, men at jeg greide å vri tankegangen til noe positivt og at jeg holdt fokus på at en trening ikke skal skippes selv om det var flere fristelser i dag. Det er nettopp disse dagene, man skal ta vare på og ikke minst se tilbake til når man har greid sine mål - så vær fokusert! Jeg satt med et lite smil da jeg tenkte på hva Ray Lewis fortalte sitt publikum under et foredrag for The University of Miami

"Greatness is alot of small things done well, day after day, workout after workout"