En perfekt dag med trening!

Hei dere! Så var det på tide med en liten bloggoppdatering igjen!  Jeg føler meg mye bedre om dagen, jeg syntes at den siste uken til 10 dagene har vært kanonbra, jeg imponerer meg selv både med treningstider og kapasitet og hverdagen syntes å være litt lettere! Noen andre har hjulpet meg med å få tankene litt på plass, gitt meg noen gode råd og vært litt kritisk. Jeg likte spesielt godt en prat jeg hadde med ei gammel klassevenninne - Marlen. Du fikk meg nok en gang, selv om jeg kanskje ikke innrømte det til å tenke i nye retninger og baner. Jeg har tatt noen sjangser i det siste som kanskje ikke helt har gått min vei, men nå er de ute av verden - jeg fokuserer mer på meg selv og det er både lov og bra. Merker at jeg har mer energi og jeg presterer bedre - og det er også bra!

Men dette blogginnlegget skal i hovedsak være rettet mot en dag med trening! Det er Tirsdag 16.Desember, jeg har flere økter forran meg og ser frem til hver og en av dem, ikke minst så har jeg et mål om å treffe senga rimelig sliten og jeg tenker det da skal bli godt å få seg noen timer på øyet!
 
Tirsdag. 16. Desember 
 
05:10 Mobilen kimer i nattbordsskuffen og det er på tide å stå opp. Jeg ligger litt i ørska, tenker "hva er det jeg holder på med" før jeg starter slumringen. Det er så irriterendes, før så elsket jeg å slumre - nå hater jeg det. Hvorfor? Jo, fordi det kom et A menneske til meg å sa "when you snooze, you are bound to loose" Så det er det første som farer igjennom hodet mitt når jeg starter med å utsette vekkerklokken. Noe motvillig kom jeg meg på beina og jeg fikk kastet i meg noe frokostblanding før jeg satte meg i bilen og kjørte mot Spicheren.

Godt å være tilbake i bassenget

06:00-07:00 Det føles hærlig å være tilbake i bassenget! Det er 2. gang de siste 10 dagene at jeg har
fått til en svømme økt, og jeg digger det! Programmet er ikke spesielt hardt, men det passer meg meget bra - spesielt i dag hvor jeg har flere økter jeg skal igjennom. Første 500 meterne er alltid gøy, for da har jeg litt "guts" i kroppen, etterpå det så dør jeg sakte ut og hvert svømmetak heretter er kun smerte. Jeg har nok glemt hvordan det var å være i god form når det gjelder svømming. Har jo holdt på med det i 10 år! For øyeblikket så ligger jeg å trener repetisjoner av 100 meter med start på 2 minutter. Jeg kommer somregel inn på 1:20 (høy) på de første, og deretter stabiliserer jeg meg på 1:35 - 1:40 dvs at jeg har ca 20 + Sekunder pause for hver 100 meter. I dag brukte jeg også en del brett for å trene beina (4 x 50 meter bein) videre hadde jeg pulley mellom bena for å trene armene og ryggen i 500 meter. Det kjennes nå på kvelden for å si det slik.

07:00-08:00 Jeg er ferdig trent skifter fort og er rett opp på en av sykkelene for å kjøre noe lavintensitetstrening kun for å få forbrent litt fett. Jeg merker det så sykt rundt magen om dagen, og midjen er blitt langt slankere - det hjelper på motivasjonen men kan være greit å ha en del fettreserver å gå på når USA turen starter. Der sitter jeg uten Musikk og TV og trøkker på denne sykkelen i 120 - 140 i puls den neste timen. Det er ganske behagelig faktisk å bare kjenne svetten renner, uten at du er anpusten og ser at pulsen holder seg javn og fin over lang tid! Vel ferdig var det bare å kaste seg i bilen for å komme hjem for å lage "lunch"

08:45 - 1200 Jeg lager bare det som kommer til å bli min neste livrett! Iallefall for en liten stund. Kanon enkelt og meget godt! Bruner 1/2 løk, varmer tallerken i microen så løken kan ligge uten å bli kald mens jeg kokkelerer videre. Steker opp ca 1 kylling og kutter 3 skiver ost i pittesmå terninger. Når kyllingen er gjennomstekt, men fortsatt mager så legger jeg denne på tallerken og drysser over med osten. Kaster raskt på 3 skiver bacon som også er kuttet opp i små biter og drysser over osten igjen. Ikke glem å ta på litt salt og pepper - også legg ved en liten salat! Det smaker så godt og det er så saftig at det kan absolutt anbefales! Jeg passer på å drikke masse vann, også smakte det med en Cola. Kaster meg så i køyen for å få noen timer søvn før jeg må videre på noen små prosjekter jeg holder på med om dagen.

Velfortjent Capri-Sonne!

15:00 - 1550 Jeg er klar i kompresjonsbuksa, tatt på meg ullundertøy, vindjakke, buff, lue og hansker. Turen går nå til Skifjell. Ca 7 - 8 km ifra der jeg bor T/R. Jeg har ikke fått levert boken for habiliterinmgstjenesten. Skulle gjort dette sist onsdag, men meg og Morten Berg m.fl tok en annen rute enn skifjell, mor spurte aldri så jeg gjorde som barn flest - latet som om ingenting har skjedd også vipper jeg oppom ved en passende anledning. Det var noe dritt å løpe i skogen i dag, det er veldig veldig okkupert på vei opp til Skifjell, frosten var begynt å komme tilbake etter at sola var på vei ned så det var vanvittig glatt over alt! Men en ting som er vanvittig positivt! Denne kroppen på godt og vel 93kg fløy over bakkene og opp til Skifjell. Jeg har aldri hatt så mye punch i bena, og så OK puls opp til skifjell. Greit, det gikk ikke fortest i dag - men det er at jeg flere plasser måtte gå grunnet is og istedet for å løpe oppå steina, så måtte jeg sørge for å trøkke imellom og for all del - ikke trø på alle røttene. De siste 500 meterne hjem til huset så viste Gps`en 15 - 16  km/h - og pulsen var meget bra! Tror ikke jeg hadde mer enn 172 / 74 på det meste. Kroppen er definitivt med på laget om dagen! Vel hjemme var det ny runde med mat omtrent som over.

Spinning med BCK

18:30 - 20:40 Jeg reiser opp til Trend Trim for å trene med BCK, og dette ble en lang trening.. Jeg visste jeg hadde en lang og hard dag forran meg, og måtte virkelig gå litt inn i meg selv og fortelle meg at det er kun 2 timer - så er du ferdig. Kroppen var igjen meget med på laget, men jeg holdt meg for god til å trø den værste watten i dag, og jeg lå konsekvent under 170 i puls. Jeg kontrollerte det meste av økten med rundt 150 - 160 i puls. Kjente allikevel at bena var rimelig møre etterhvert, og siste 45 minuttene gikk mer på vilje. Hadde så lyst til å gå av den sykkelen, men tok bare en sang av gangen og visste jeg var noen minutter nærmere "mål" Det er kun Tirsdag og det skal nå bli godt å få restituert kroppen i natt før nye økter starter i morgen. Dette er også den eneste dagen jeg sålangt har hatt 3 økter og det er ikke noe jeg kommer til å satse på fremover - for da blir jeg overtrent.Men det kan være lurt å utfordre seg selv innimellom så man blir litt sliten, så kommer man til å være storfornøyd i morgen når man tenker tilbake på hva man fikk til.


Gleder meg så latterlig mye til å treffe senga, kommer nok til å ligge som et halvslakt og nyte hvert eneste minutt! 

Små oppdateringer

Fra toppen av Skifjell.

Løp rundt borkedalstemmen på mandag 15. Desember. Ruten er ca 4,5 - 5 km og smålig okkupert. Denne turen har jeg somregel brukt runmdt 30 - 32 minutter på tidligere ifra dør til dør, men på mandag så knuste jeg til på 22:30 dette gir meg ca 5.0 min/km og jeg vet jeg har mer å gå på - så det er tipp topp tommelopp!

Sist fredag 12.Desember var jeg også ute og løp i Holta. Tok 4 runder denne fredagen og det var kanonbra! Jeg ville mer men sa til meg selv at jeg måtte sette meg i bilen for jeg hadde avtale om en 2 - 3 timers offroad tur på lørdagen (denne ble det ikke noe av siden jeg våknet med en litt sår hals) Pulsklokka viste da 1t 22min og 13,4 km - og det er nok første gangen jeg har løpt så langt selv om tempoet ikke er så mye å skryte av. Ca 6:12 / km.


Det er som jeg nevnte i tidligere blogginnlegg, kroppen føles ekstremt bra ut om dagen, og jeg føler meg veldig mye lettere til sins. Dog er det viktig å ta sine forhåndsregler så man ikke blir overtrent og jeg er særdeles nøye med å måle pulsen min hver morgen i tillegg til å kjenne på kropp og hodet. Ligger normalt på 38 - 50 bpm en normal morgen - så om jeg har store avvik fra dette  så kan det være tegn på at jeg enten er syk, eller at jeg begynner å bli overtrent og at jeg da må ta det litt mer easy. Dette samt flere andre parametere kontrollerer jeg og noterer ned for å forhindre å gå på en smell - dette har jeg ekstremt god erfaring med ifra tidligere år hvor jeg har trent mye!


Ønsker alle en fantastisk dag videre, stå på og ikke glem å gjøre noe dere liker!

/Marius. 

Ska æ sjibbe tæ dæ?!

"Hei bloggen" ;) Nå er det lenge siden jeg har skrevet noe her inne! Det har skjedd mye de siste 8 dagene og jeg vet ikke helt hvor eller hva jeg skal begynne med, så jeg får ta det ifra en kant.

Legebesøket: 

Stabiliseringstrening for kneet

Jeg har alt valgt å være såpass åpen om meg selv, både når det gjelder hvordan jeg føler meg om dagen og treningen frem mot USA. Som jeg har nevnt i tidligere blogginnlegg så føler jeg det siste 1 1/2 året har vært en periode i "fritt fall" Har flere ganger prøvd å huke tak i utløsnersnoren til fallskjermen, men har nok ikke funnet den riktige eller tatt med meg stor nok fallskjerm. Men uansett, jeg var til Legen her forleden og som vi alt var blitt enige om etter mitt ønske så skulle jeg få time hos psykolog dersom ikke jeg fikk orden på "toppen" - så da står vi der da. Det må vel være 10 år siden sist jeg var hos en psykolog, men må man så må man. Jeg vet det kan være en tøff innrømmelse ovenfor seg selv, og enda verre dersom man kvier seg for å si det til venner og familie - man føler seg plutselig unormal. Men Hei! Her kan jeg gå forran som et eksempel å si at det er nok mer normalt enn hva du først skulle tro. Psykologer kan jo være artige de også, og man har muligheten til å si akkurat det som er på hjertet - og det er bra! I tillegg så lærte jeg rimelig tidlig at det ikke er gunstig å leve i 2 verdner, selv om jeg mener vi alle gjør det - inkludert meg. Jeg er svært opptatt av at det jeg kaller for "din verden" og "den andre verden" er så virkelighetsnære som over hode mulig. Så hva er det jeg egentlig sikter til?

Din verden: Her tenker jeg mest på hvordan du selv føler deg, hvordan livet utfolder seg for deg - er du lykkelig, tilfreds, sosial eller føler du deg nedenfor, lei deg eller er sint og sur? Alle har sin egen lille verden hvor de tenker de store tankene, setter de store målene og drømmer de store drømmene. Det er også her du har dine indre følelser og hvor du hele tiden er klar over om du er lykkelig og gla, eller ulykkelig og lei deg eller kanskje noe midt i mellom. I Din verden er det heller ikke mange som slipper til - kanskje en nær venn eller to, et familiemedlem eller kanskje bare deg selv. Jeg håper de fleste kjenner seg igjen.

Den andre verden: Dette er omgivelsene du opptrer i, menneskene du er rundt og det du faktisk gjør og sier. Ofte vil man si og uttrykke noe helt annet enn hva "din verden" gir uttrykk for. Man fremstår for omgivelsene noe man ikke er. F.eks kan man si man er lykkelig, tilfreds, sosial, sier livet er bra, man gir uttrykk for ingen eller få bekymringer, familielivet stråler tilsynelatende. Enkelte vil til og med gå så langt at de undertrykker andre for å hevde seg selv. Det må ligge i den mennesklige tankegangen at man alltid ønsker å give etter toppen, og man skal iallefall ikke vise at man er svak, eller har noen svakheter - det er kanskje å trekke det noe langt så jeg skal være litt forsiktig i min uttalelse, men det kan kanskje sammenlignes med Darwinismen - Survival of the fittest.

Hva er det jeg prøver å si? Det jeg er opptatt av er at barrierene mellom "din verden" og "den faktiske verden" er så balansert som overhodet mulig. Slik jeg ser det så påfører kroppen unødvendig mye stress ved å ha to verdner og leve to historier som ikke samsvarer med hverandre. Jeg mener - hva har jeg å tape på å være ærlig med meg selv og mine omgivelser ? Hvorfor skal jeg si jeg har det Bra til den andre verden, når min verden holder på å dette ifra hverandre? Jeg er så opptatt av at man må kunne sette ord på det man føler, positivt, negativt, nøytralt - alt er like god øvelse og man lærer stadig vekk noe mer om seg selv og andre . Og er det en ting jeg har erfart, så er det at jo større balanse jeg har mellom "Min verden" og "den andre verden" jo mer behagelig er hverdagen min, smiler mer, og kan gi mer til omverden. Jeg har det rett og slett tipp topp!

Så et eksempel: Jeg var ikke gammel da jeg bestemte meg for få samsvar mellom disse to "verdnene". Dengangen var jeg nylig utskrevet ifra BUP og legen spurte meg etter 5 ukers opphold hva vi skulle si til klassen min om hvor jeg hadde vært de siste ukene. Et forslag som ble lagt frem på bordet var at jeg hadde vært i USA i 5 uker, jeg tittet dumt på legen og sa "Jeg har nå vært her på et sykehus for å bli frisk og klassen min skal ikke vite noe annet enn sannheten om hvor jeg har vært - for jeg akter ikke starte et "nytt" liv med en eneste falsk løgn"  Jeg greier knapt tanken på hvordan det skulle være å sjonglere mellom hva du faktisk har opplevd, og det du tilsynelatende har opplevd som 13 - 14 åring. Jeg er så gla for at jeg fra den dagen av satte fokus på å skape balanse mellom min verden og den andre verden. Slik jeg har det, skal også reflekteres utad. Jeg er som alle andre, greier det ikke alltid - men jeg har jobbet hardt for å være der jeg er i dag. Det tok fort 10 år før jeg for første gang følte meg "Normal" igjen og hadde god balanse. 

Jeg vet så godt at hva jeg gjør nødvendigvis ikke er en fasit for alle andre, men kanskje det kan være med på å senke noen barrierer, og greier jeg det - så er jeg kjempe fornøyd!

Treningen: 

Venter fortsatt på 420 + kg standing @ 400.

 Jeg føler meg ekstremt solid om dagen. Har masse energi igjen, og matlysten hinter frempå innimellom så da passer jeg på å spise litt ekstra. Jeg var i Sandefjord ifra sist Torsdag til Søndag, og jeg fikk en treningsøkt sammen med Ellen. Det var jo da av alle ting 1 time på spinningssykkelen med høy intensitet og en drøss av intervaller - syre til opp over ørene og puls som var i taket. I tillegg så var sykkelinstruktøren det vi på sørlandet ville kalt "Rimelig snibete" for jeg hadde pulsklokke 11, og jeg fikk aldri et positivt ord når jeg var på 93 - 94% av HR-Max, mens HJB som sikkert ikke hadd lagt inn mer enn 160 BPM max fikk umåtelig med gode ord og lovnader om denne spinningtimen.  Så etter det ene intervallet så var jeg så sønderknust at beina såvidt ville rundt, da skrek denne gale spinningsinstruktøren ut "Ja, jeg lurer på om vi mistet nr 11 av lasset, eller greier han kanskje å komme seg tilbake!?" Jeg kunne ikke annet enn å smile å le, men jeg greide ikke annet enn å tenke på Morten D og Preben H om hvordan de kommer tullende når vi er sammen:"Å edde meddæ?! Ska æ sjibbe tæ dæ?!" For akkurat da så hadde det vært rimelig passende *ler*

Lørdagen tok jeg det piano, samme med søndagen (naturlige årsaker til dette etter smålahovelag) Ellers har mandag til onsdag vært bestående av 2 økter til dagen. En styrke økt på Spicheren også en utholdenhets økt - spinning, løping eller lignende.

Flott å glemme klokka :)

Var på spinning med BCK på tirsdag og følte meg i umåtelig god form! Jeg tok de første 20 - 30 minuttene stående på sykkelen, og jeg var ikke med på pausene - KANON! neste halvtime fikk jeg dog svi for mine "kjekkheter" men definitivt verdt det! Smerten gjorde bare godt, og låra de begynner å se "Rock Solid" ut. Eneste som bekymrer meg nå om dagen er at jeg ikke få trent nok timer sammenhengende. Det blir liksom 1 - 2 timer av gangen, men skulle jo gjerne holdt på 4 - 6 timer! Jeg er pingle ute, det regner kaniner og blåser hester om dagen og det er lite som frister å gjøre utendørs. Dog fikk jeg vært ute i dag på en gå / joggetur med Morten Berg, Geir Håkon og Audun - Geir håkon var i det stressende hjørnet så han ville løpe for å rekke mest mulig på 1 time, Audun sine sko gikk i oppløsning, jeg var forberedt på en rask gåtur til Skifjell så jeg hadde alt for mye tøy på meg. Så etter 1 time var det bare meg og Morten igjen, for de to andre hadde snudd. Så det ble nærmere 1 time og 50 minutter vi var utendørs i dag. I sludd og en haug av vind. Jeg hadde klart å ta på meg pulsbeltet men pinadø lagt igjen pulsklokka på pulten (har aldri opplevd denne varianten av forglemmelse) Men også i dag hadde jeg en knall dag i skogen tross været. Morten ville gi på opp en helsikes kleiv, jeg greide ikke la være så jeg ga på så mye som liv og remmer greide og dæven jeg smatt forbi. Jeg har jo en enorm fordel av all treningen jeg har gjort som "ung" og greier jeg nå å holde meg skadefri og ikke minst trene samt spise riktig så har udyret bare såvidt våknet. Det er mest så jeg tør påstå at litt konkurranse innstinkt er kommet tilbake, ikke minst, jeg setter nå pris på smerten - la den komme!

I morgen Torsdag 11. Så venter trening på Spicheren. Skal opp klokken 05.00 for å rekke treningen til 06.00 til 08.00 Regner med det blir en smule hat i å stå opp, men ait - jeg får det til.
Planen er egentlig å skippe denne styrketreningen også få til noen øvelser for å få forbrendt litt mer magefett - det hadde hjulpet godt nå rett før jul.

Walk by faith, not by sight.

Beste turen på lenge! Sfj.

Da var jeg kommet tilbake til Lillesand City. Nå har jeg vært hos Onkel og Tante i Sandefjord siden 16. November. Jeg vil virkelig takke alle som har lest sist bloggpost, det er rørende å se hvor mange som har vært inne å lest bloggposten og hvor mange som har ringt meg, sendt meldinger eller truffet meg for å gi meg mange gode og konstruktive tilbakemeldinger. Det er vanskelig å stå alene å kjempe mot sine egne tanker og følelser, tid og rom blir din største fiende, og konklusjonene du selv trekker kan fort være noe verre enn hva omstendighetene skulle tilsi.

Det er ikke bare meg som opplever tøffe tak i livet, eller som har perioder - dager, uker eller år hvor man føler at det mentale ikke er helt optimalt for det er faktisk helt normalt. Det kan ofte virke som at det å snakke om følelser er TABU belagt, men jeg har lært av mine tidligere feil, og sett hvor galt det kan gå. Min oppfordringer derfor klokkeklar, bruk de du har rundt deg for hva de er verdt. Det er viktig å finne sine "spillebrikker" i livet, som man kan dele sine dypeste tanker og følelser med, enten det er en venn eller venninne, nærmeste familie eller noen helt utenforstående.

Jeg sperret virkelig øynene opp for dette etter at en gammel nabo kom til meg og sa: "Marius, vi har alle mennesker en sperre for å spørre de rundt oss om hvordan de virkelig har det, selv når vi åpentbart ser at de ikke har det så  bra. Men det som er så synd er at også den som blir spurt om hvordan han eller hun har det, gjerne har en sperre for å fortelle hvordan hun faktisk har det. 

Hvor mange ganger har du ikke møtt på en person som har spurt "Hei, hvordan går det?", "Jo her er alt bra, takk - og deg da?" Også har man det egentlig helt forferdelig. Det er en forsvarsmekanisme vi alle besitter, vi er redd for å miste "masken" eller redd for hva andre skal tenke om oss. Jeg har arbeidet så hardt for å avvenne meg denne u-egenskapen, men på godt og vondt, den vil nok alltid sitte litt igjen.

Jeg har uansett kommet meg en lang vei fra der jeg en gang var, og jeg har forstått at for meg er det eneste som hjelper er å snakke. Snakke om det som er vanskelig, eller det man opplever som urettferdig - og det er viktig, man skal ikke alltid få medhold. Av og til så er man så selvsentrert at man glemmer alle faktorene som ligger rundt, og da er det viktig å bli minnet på dette.

Så er det noe jeg ønsker at den som leser tar med seg videre, så er det å være åpen, vær ærlig mot deg selv og de som er rundt deg - ikke minst handler dette om ydmykhet ovenfor seg selv. Hvorfor ta på seg et steinansikt å holde et fort, når man egentlig består av to fyrstikker og litt papir.

Så selv om jeg er i en periode av livet hvor alt ser litt "halvsvart" ut, så skal man ikke glemme hvor godt livet er når det ikke finnes en eneste anelse av grånyanser. Det tar tid å komme tilbake, men så lenge man har fokus, lærer seg å rydde unna problemene og håndtere de på en god måte så vil man alltid komme sterkt tilbake! Så i tider som dette sier jeg ikke annet til meg selv enn:

"Walk by Faith, Not by Sight" 

Treningen: 

Latterlig våte omgivelser rundt Marum

Nå har jeg fått lettet litt på tanker og følelser, så da har man fått anledning til å ta av seg noen kilo på ryggsekken - og det er godt! Men.. Jeg skal ikke glemme å blogge om selve treningen, den er jo ekstremt viktig i det hele om jeg skal greie å overleve USA.  

Treningen sist uke gikk faktisk ganske så bra, men jeg sliter med å få mengde trening! Jeg er ikke noe særlig på å komme meg ut på sykkelen om det er mindre enn 0 grader, eller det sludder eller regner litt - og det er dumt! Jeg hadde med meg alt av treningsutstyr til Sandefjord det var både Offroad sykkel, løpesko, rulleski og plenty av tøy til å både trene inne og ute. 

Mandagen var så som så, men tirsdagen var veldig bra! Det var en perfekt kombinasjonsøkt, hvor jeg startet med 2 1/2 time på sykkelen, gikk over til 45 minutter med staking på rulleski, skulle gjerne tatt i 15 minutter ekstra men veien begynte å fryse til is så her var det bare å få kastet seg inn i bilen. Fikk byttet tøy fort som fy og havnet på en 45 - 50 minutters joggetur! Det var en kanondag! Ikke minst så var det masse giv i kroppen på alle øvelsene, eneste var at jeg kunne kjenne litt antydninger til smerte i høyre kne. Dette kneet har jeg slitt med tidligere, og det skyldes at kneskålen ikke helt treffer de "sporene" den skal når jeg er i aktivitet. Dette medfører da at jeg får litt smerter, men ingenting av betydning for øyeblikket. Men jeg må ta hensyn så det ikke forverrer seg, og jeg skal gå over sykkelinnstillingene på offroaden en gang til. Det er så lite som skal til før man får en "vonter" her eller der dersom man har setet litt for høyt eller lavt, cleatsen er montert noe feil eller styret / stemmet er i feil høyde. Så kommer til å være nøye i tiden som kommer så ikke jeg starter USA turen med en "vonter" som bare forverrer seg, for er det en ting som er sikkert så kommer jeg til å kjenne alle små skavanker den dagen jeg sitter på sykkelen over kontinentet. 

Onsdagen så var jeg kun på treningsstudio. Jeg meldte meg inn på noe som heter TEAM Treningsstudio i Sandefjord - kun ukespass men dette var helt ypperlig for meg. Mener på jeg ga rundt 150 kr for en hel uke, så syntes ikke det var så galt. Fokuserte mest på å få inn litt styrke i overkroppen og mage / rygg regionen. Kjørte samme type trenening også Torsdag og Fredag. Selv om jeg er på treningsstudio når ikke jeg orker å være ute på sykkelen, så passer jeg på å få trent en del på møller, sykler eller elipsemaskiner. Så jeg så nok bra dum ut der jeg kjørte mine Watt intervaller på ellipsemaskinen sammen med resten av "tantene" på studio. Kjørte på 170 - 200 watt i 1 minutt også 300 - 350 watt i 30 / 45 sekunder. Siste repetisjon så ville jeg bare teste ut hvor mye watt jeg fikk ut av maskinen, men peaket på ca 560 - 580. Når det kommer til ellipsmaskin vet jeg ikke om dette er mye eller lite, men jeg var iallefall sliten, men hadde 10 - 15 slag (max puls) å gå på så kunne vel ha biti tenna litt mer sammen. 

Selfie i Marum

Helgen gikk i stor grad med til Jakt, så var jeg tilbake på treningsstudio i Larvik sammen med Ellen i går. Det var 45 minutter med intervall økter, og det skal sies at jeg ikke er så fan av hverken de verste intervallene eller høy puls så tidlig i treningsopplegget mitt - jeg ønsker jo mest mulig rolige turer. Allikevel tror jeg det er viktig å få hjertepumpa i sving, og en til to harde økter i uken bør gå greit dersom man ellers har kontroll på kroppen. 

Økten var helt kanon, men når jeg nærmet meg 192 i puls så kom det mest frem en tåre, lenge siden jeg har hatt så vondt og arbeidet så hardt på sykkelsetet. Når pausen kom så kunne jeg ikke annet enn å ligge over sykkelsetet, og jeg er sikker på at frøknenen på siden av meg lo godt, for når neste intervall var i gang så fikk jeg et slag i venstre skulder om at det var på tide å sette i gang. Så selv om det er super trivelig å trene sammen med Ellen, så må jeg ta meg litt ekstra sammen når det begynner å røyne på så ikke jeg blir helt utkonkurrert - for hun er djevelsk sprek. Ikke nok med det, men hun vet å komme med de "rette" kommentarene i de beste øyeblikkene. Så det kan jo være greit å ha gjort en halvgrei sykkeløkt for å ikke få igjen noe resten av kvelden.

Pakkebord i Bilen, *Karma*

Dagens økt blir å være med BCK på spinning ved Trend Trim i 1 1/2 time, påse at jeg får spist sund mat - er litt kjipern at jeg har mista litt matlyst i det siste, men håper den snart kommer tilbake også blir det å få seg masser av søvn, og beundre baderomsvekta i morgen. Har gått ned ifra 95 til 92,4 kg, så kunne jeg komme under 90 de neste 6 - 8 ukene så er jeg super nøgd!

Ønsker dere alle en super tirsdagskveld videre! 

Hevngjerrig? 

OI! Jeg glemte helt at etter sist bloggpost så ble jeg spurt om jeg var hevngjerrig - Jeg er ganske overbevist over at jeg ikke er det.. Såvidt hva meg angår så ønsker jeg ingen vondt i livet, men at uttrykket 

"I believe in Revenge, and the best Revenge is massive succsess"

Kan skape spørsmålstegn ved min hevngjerrighet, har jeg full forståelse for. Men jeg tror det er viktig å tolke dette utrykket fra et litt annet perspektiv. Jeg ønsker tross alt ingen vondt med hva de eventuelt har gjort mot meg eller andre og som jeg anser urettferdig eller feigt. Dog ønsker jeg  å vise at de faktisk tok feil av meg eller andre som person i det øyeblikket de ikke ønsket å se meg eller andre lykkes. 

Så ønsker jeg dere nok en god Tirsdag! 

I believe in revenge...

Fra Mallorca 2014 - Kanontur!

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne, men jeg kan starte med å si at den siste uken har vært svært tung. Ikke fordi jeg nødvendigvis har trent så mye eller så hardt, men alt er ikke slik som det skal være, eller burde være. Jeg har nok personlig vært i en utforbakke hvor bremene ikke har fungert slik de skal. Når jeg ser tilbake så tror jeg det hele startet tilbake fra da jeg flyttet ifra Bergen for 1 1/2 år siden. Aldri har jeg vært så lykkelig eller så gla i en plass og menneskene rundt meg. Arbeidet i DNB og trente når det passet meg, levde studentlivet og hadde det som plommen i egget. Jeg så det nok ikke da, men jeg skulle aldri forlatt DNB - for det var virkelig en bra plass å være. Bedriftskulturen, menneskene og arbeidet. Jeg var snart ferdig med studiene ved NHH og hadde fått arbeid i PwC avd Kristiansand. For de av dere som kanskje ikke er så kjent med Revisjon og selskapene rundt, så kan jeg si at PwC er verdens største revisjonsselskap - og det sier litt. Jeg husker så godt at jeg var usikker på om jeg i det hele tatt ønsket å komme tilbake til Sørlandet, jeg er jo født og oppvokst der, men har nok aldri helt funnet min "plass" Jeg hadde uansett troen på at dette skulle gå fint, og så frem til å kunne bruke Mastergraden ifra NHH til noe jeg kunne utvikle meg i. På vei ifra Bergen til Kr.sand havarerte seilbåten, og meg og de to andre som var ombord ble hentet av Seaking Helikopter utenforbi kvitsøy. Det var en så ekstrem opplevelse, at jeg av og til lurer på om det i det hele tatt har skjedd - vi var ekstremt heldige. Båten sto 8 måneder på verksted, og salgsprosessen følge jeg var som et mareritt - og jeg var så gla den dagen båten hadde skiftet eier i juni / juli i år.
Jobben gikk ikke helt slik jeg hadde forestilt meg, jeg greide ikke se gleden i arbeidet jeg gjorde. Kanskje det kan være mangel på forståelse fra min side, men jeg lurte ofte på hva det egentlig var jeg gjorde. Jeg fikk ingen mestringsfølelse, det var som om alt bare buttet i mot.


Det var da jeg kom til å tenke på noe min gamle x hadde fortalt meg.Eva fortalte meg om hvordan det gikk på  masterstudiet - Industriell Økonomi. Begge hadde kun et halvår igjen, før hver sin mastergrad var i boks, og vi hadde begge alt fått jobb. Hun var og er superdyktig i det hun gjør, men det hun sa til meg den ettermiddagen glemmer jeg aldri.

"Marius, du må ikke glemme... Du har nok større forventninger til arbeidslivet, enn hva arbeidslivet har til deg" Jeg er nok redd dette er realiteten for mange, og det har vært det for meg.


Selv om jeg har vært en person som har holdt på timesvis med individuell idrett, og da spesielt svømming i over 10 år, så tør jeg å påstå at jeg alltid har vært lagspiller. Det å være en lagspiller kan ha sine fordeler og ulemper, men av natur er jeg bare ikke en egoist. Jeg har hatt mine opp og nedturer i all konkurranse jeg har gjort, men aldri har jeg dvelt så lenge med et nederlag som ved Årets CLST - Colorline Tour, Kristiansand - Hovden. Jeg hadde stått for alle invitasjoner til treninger, arrangementer matlaging m.m. Jeg hadde til og med fått en god kammerat til å stille opp med en svær pickup og skaphenger så vi slapp å tenke på sykkeltransport dagen derpå. Dagen da rittet skulle gå hadde jeg vært oppe til 0230 for å bli ferdig med alt av vask etter middag til samtlige syklister, overførsler av penger for busstransport osv. Allerede 0520 gikk våres startskudd. Grunnet to punkteringer som en av våres sykkelister hadde, måtte jeg sykle tempo alene fra grim til vennesla for å hente opp laget jeg syklet med. Den havarerte sykkelisten / sykkelen hadde jeg sørget for fikk transport med Erik opp til Evje og bytte av hjulsett. 3 - 4 ganger var jeg nede å hentet opp en som ikke helt greide å følge tempo, jeg gjorde min jobb der den skulle gjøres når tempoet måtte økes i utforbakkene m.m. Etter siste matstopp ble vi enige om at siste bakken (høyekleivene) skulle tas i rolig tempo,  jeg hadde gjennom hele våren fortalt om mine problemer med kramper, og skulle jeg få være med laget og få de positive opplevelsene det alltid var snakk om, så måtte tempoet akkurat her senkes pittelitt. Da vi startet på bakken gikk det relativt OK, men det skulle bare mangle at tempoet ble skrudd opp de unødvendige 2 - 2,5 km/t. Jeg har aldri sett eller opplevd at leggmuskelaturen forflytter seg til fremsiden av leggen. Som det var igjennom hele rittet, vil jeg påstå at Roadcaptain ikke viste noen form for lederskap, og spesielt ikke her. Jeg ble stående alene på toppen, fikk i meg litt Cola og tenkte at jeg får bare bite tenna sammen, så kjører jeg tempo nr 2 for å sykle meg opp til laget. Men da jeg kom til hoslemo ca 15 km før mål, så ga jeg opp.. jeg hater å si det! Jeg ga opp! Alt vi hadde pratet om, at laget skulle sykle samlet til mål dersom man var med til Høyekleivene, at tempoet skulle trappes ned og at hele turen skulle være bygd på positive opplevelser så opplevde jeg alt som stikk motsatt. Det var ikke lenger et lag jeg syklet på eller for, og all innsats som var nedlagt i forberedelser og hele dagen frem til hoslemo var ikke lenger verdt en eneste ekstra kalori. Jeg var skuffet og forbannet.. Jeg kunne nå for all del ha syklet til mål og fått meg en tid istedet for DNF, men akkurat det betyr ikke så mye for meg. Det som betyr noe er laget, lagkammeratene og lederskapet. Irritert, det blir jeg den dag i dag når jeg tenker over hele rittet, men ingenting har skuffet meg mer enn at jeg ble utelatt lagbildet. Det høres kanskje ut som flisespikkeri, men når du har stått på "tåhev" ringt rundt, sendt x-antall mailer, sørget for å invitere til treninger, lage mat til laget, innkjøp og informasjonsformidling, tøybestilling, anskaffelse av vennetjenester for følgebil, radiokommunikasjon, ikke minst innsatsen som ble lagt ned dagen rittet gikk av stabelen - ja... da antar jeg at det er på sin plass å være irritert, man kunne vel ha ventet til vi alle var samlet. Jeg utelot å si noe når jeg kom til hytten, og har vel egentlig holdt ganske stille om det siden.

Det kom en ansatt bort til meg å sa "Marius, jeg er sjokkert. Du har frontet det laget, og alt du får igjen er ingenting"

Det jeg opplevde denne dagen, reflekterer også mye av mitt arbeid. Det ble nylig sendt ut invitasjoner for neste års Hovden Tour og jeg har nå som sikkert mange vet valgt å forlate min jobb av ulike årsaker og grunner. Det var en felles invitasjon fra en av mine ledere som gikk ut til alle som var med i våres. På en reply mail fra en annen leder ved kontoret står det følgende:

"Jeg blir med gitt kritisk masse. PS! han langt nede i bakken i bildet fikk en så sterk psykisk knekk at han satte skyhøye mål - Hva med å krysse et kontinent? Ja.. Det hørtes lurt ut.

GOD HELG!"

Vel. Jeg tar ikke meg selv så høytidelig, liker å smile og le, elsker å by på meg selv - men jeg syntes enkelte utspill kan man holde seg for god til, selv om de kanskje er ment som en spøk. Men det reflekterer de holdningene og bedriftkulturen jeg har vært en del av det siste 1 1/2 årene, og det reflekterer hele holdningen til under CLST rittet. Det er ikke lenger samstemmelse mellom hvordan bedriften ønsker å opptre utad / mot sine ansatte og den reelle bedriftskulturen - jeg forholder meg for god til å bli indoktrinert til å oppføre meg på samme vis. Det er heller ikke meningen å virke som en "klagebøtte" men jeg orker bare ikke gå å irritere meg over det lenger.

Dette og mange andre ting har ført til at jeg nå om dagen er ganske ukonsentrert, og jeg føler jeg alltid kommer til kort. Jeg har ikke hatt det slik som nå på mange år, nesten så man begynner å tvile på sine evner og talenter, men jeg skal iallefall ikke la meg bli kuet av holdningene som er over. Jeg vet jeg er bedre enn som så, jeg må bare finne rytmen - men det ordner seg. Så det er kanskje ikke så rart jeg ikke er helt meg selv om dagen. Reiste til Sandefjord og vært her snart i 1 uke. Fått vært en del på jakt, trent en del og truffet ei litt nå og da, but as for now, we`re just friends.

Mallorca 2014

Dagens økt var bånn i bøtta. Ville gi opp etter 20 minutter på sykkelen, bestemte meg for å sykle en time, litt på kryss og tvers. Men kroppen lettet pittelitt, så jeg svingte første vei ut til "skauen" og ble borte i 2 timer. Når jeg kom hjem var det bare å få på seg et tørt skift så jeg kunne spenne på meg rulleskia for å ta meg en runde der. Jeg er fornøyd med at jeg fikk trent begge deler i dag, men jeg er ikke fornøyd med hvordan kroppen responderer om dagen, men det er nok flere grunner til at jeg føler at kroppen er tung.



"I Believe in Revenge ladies and gentlemen. And the greatest revenge is massive success"


Jeg skal nå greie å sykle USA på tvers, lurt eller ikke - jeg skal ikke gi meg før det er gjort.

1 RM MAX!

1 RM MAX !

370 KG X 5 reps.

Så kom  jeg meg omsider på Spicheren for å trene, og nå som det er såpass lenge siden (Februar) så får man nullstille alle treningsprogrammer og starte på nytt. Selv i sykling er det viktig å trene styrke, men man må bare gjøre dette riktig. Jeg er en person som fort bygger muskler, og det kan jo være fodel aktig det, men ikke i en utholdenhetsidrett slik sykling er. Jeg må ha fokus på mange sett og mange repitisjoner gjerne 3 – 4 sett av 20 – 40 repetisjoner, fremfor 8 – 10 eller 12 som de fleste andre oppererer med. I tillegg er det viktig at jeg trener kjernemuskulaturen og de muskelgruppene som aktivt brukes i syklingen. Så det vil være naturlig at jeg har mer fokus på bein enn overkropp. Dog er viktig at jeg også tar skuldre og rygg, men for all del ikke bygge store muskler - kun gjøre de utholdene. Overkroppen blir rimelig mørbanken når man sitter på en sykkel uten noen form for demping flere timer hver dag. Det er en påkjenning som man må være forberedt på, og man vet jo at den vil komme ved en tur som USA På tvers.

Men man kan jo spørre seg hvorfor man bare tok 1 RM MAX i dag, det virker jo mot sin hensikt, jf over. Årsaken er at jeg skal kunne få trent riktig videre. For å kunne holde ut f.eks 40 repetisjoner, kan man ikke løfte 80 % av max løft. Noen øvelser er så kjedelige, eller så vonde at man gjerne ønsker å lette på vekten, noe som gjør at man fort bare trener 20 – 30 % av sin max kapasitet.. Jeg har hatt svært gode erfaringer gjennom min treningskarriere ved å basere all trening på max kapasitet. Nå har jeg gått igjennom ulike maskiner og øvelser, så neste gang jeg har styrketrening på agendaen vil jeg komme med et treningsprogram som inneholder ulike sett med et høyt antall repetisjoner hvor jeg legger meg på 40 – 60 % av max kapasitet. 

Det som vikrelig har vært litt moro i dag, er jo nettop at det er litt futt i muskelaturen – og da spesielt i bena. Alle stasjonære aparater, så har jeg makset vektene.

Like etter 400 KG x 2 Reps.

Bein:

Beinpress: 190KG (Max av apparatets kapasitet – lite eller ingen problem)

Linær Beinpress:400KG (Frie vekter, apparatet har høyere kapasitet)

Standing Calf (legg press): 120KG (max av apparatets kapasitet)

Glute:70KG (både høyre og venstre ben, Max av apparatets kapasitet)

Leg Curl: 60KG (Max av apparatets kapasitet)

Øvrig:

Lateral Machine:80 KG, Apparatets kapasitet 100 KG

Pectorial (Bryst):80 KG, Apparatets kapasitet 100 KG

Biceps, Manualer:22KG (høyre og venstre arm)

Bryst, Manualer: 28KG (høyre og venstre arm / Bryst)

Det er alltid gøy når kroppen responderer bedre enn hva man først ville forvente. Jeg kommer nok ikke til å trene mange økter styrken i uken, men tar sikte på 2 – 3 nå i vinterhalvåret. Vil nok anta at jeg i feb og i alle fall mars slutter med vekter, og jeg kommer til å stoppe med det samme dersom muskelaturen vokser veldig – jeg er ikke tjent med det. Kan også ser for meg at jeg kommer til å bruke det som substitutt dersom det er skikkelig drittvær ute.

Tourkit!

Kanon! Da ramlet det en pakke ifra abbike.com hjem i postkassen! Det er rart med det, men det er noe ekstra spesielt å få post ifra andre siden av kloden. Selve posten har jo til og med vært ute på en aldri så liten "reise", og den var absolutt verdt et bilde. Det var ikke overflødig mye abbike.com hadde sent, men deilig er det.

Er det en ting Amerikanere skal ha så er det å skrive side opp og side ned informasjon, disclamers og annet rot. Jeg vet ikke hvor mange youtube filmer jeg har tittet på for å få litt "hjelp" om et eller annet har kludret seg. Det virker som om det er 20 - 30 minutter med "jabbjabb" før det endelig skjer noe, og det som faktisk er viktig det er over på en brøkdel av et sekund også er det gjerne 5 - 10 minutter om hva som skjer i "neste" episode. Så gleden var faktisk stor når jeg fikk en gangske så kort, men konsis mappe. I korte trekk står det om turen og hva jeg kan forvente meg i tiden som kommer både før den store turen og når turen starter til vi er ferdig. Det er noen quicktips i matlaging, inntak av mat (typer, mengder m.m) De har også innviet et godt stykke om overtrening og ikke minst dehydrering og hvilke faresignaler man skal eller må se etter.

De har nok også mange erfaringer fra tidligere år angående sykkelhold, og jeg føler meg ganske truffet i mye av det de sier. De anbefaler definitivt ikke å kjøpe en sykkel rett før en slik tur, ikke vet man om man "passer" sykkelen eller om feil med den, selv om den er ny. Så det kan jo bli et issue, for jeg vet at jeg skal IKKE sykle på Specializeden over USA. Den er alt for stiv, 0 komfort og en ekstremt krevende sykkel å sykle på. Jeg kunne tenkt meg en Cervelo R5, eller en Specialized Tarmac - så jeg får undersøke litt på nettet, ev kjøpe eller vurdere å leie meg en sykkel der over. Jeg må bare for guds skyld være dønn sikker på at den er inshape..!

Videre inneholder Tour Guiden sjekkliste for alt jeg må ha med meg på turen, og jeg kan maks ha med meg et kolli på 25 kg for at de skal få plass til alt i følgebil m.m. Som jeg har vært inne på tidligere så er jeg nødt til å dokumentere en Century på under 6 timer før start. Så jeg må kunne sykle 160km på under seks timer, det skal la seg gjøre rimelig greit. Ellers så står det ganske så eksplisitt at man må ha 26,5 km/h i snitt i hver av de 31 etappene for å være med Fast American Ride. Det vet jeg kommer til å bli beintøft - spesielt når man har 2 - 300 mil i beina...

Treningsprogrammet som også lå vedlagt ligner meget på det jeg selv har satt opp, og med mine ukentlige mål. Der har jeg syndet litt allerede, og det er ikke bra! Jeg har for så vidt "parkert" landeveissykkelen og ønsker å være ute på offroaden, men denne står fortsatt til rep grunnet en pedal som ikke kom av kranken. Så jeg har vært noen turer ute på landeveissykkelen, men jeg greier ikke så lenge når det er såpass kaldt og surt... Da er det bedre å være på offroaden hvor man sykler litt saktere og ikke får den samme vinden som kjøler ned kroppen så. Jeg må uansett bite tenna sammen og være ute uansett vær. I går var jeg ute på rulleski, så jeg er pinnstiv i ryggen i dag.. Så det skal bli godt å komme seg på spinningssykkelen klokken 1915 på trendtrim i 1 1/2 time. I morgen så blir det 60 minutter løping, også får jeg ta landeveissykkelen på Torsdag før det blir en helg på jakt og litt roligere..

Så da får jeg bare kaste meg rundt! Ønsker dere alle en kjempe bra kveld videre! 

Første av 25 uker er snart gjennomført.

Så var Torsdagen kommet og jeg er godt i gang med 1 av 25 uker med trening og kosthold! Det er alltid vanskelig å endre på kostholdet, spesielt når man har tilegnet seg "vaner", heldigvis så har det til nå gått veldig "allright" Frokosten består gjerne av Karbo og jeg inntar mat med moderate mengder. På arbeidet er jeg gjerne i fruktskålen både en og to ganger før lunch for å slippe å bli mega sulten, trøtt og slapp. Det står til og med M&M, sukkertøy og det var Dumle her, men jeg greier fint å avstå – så det er bra! I Lunchen har jeg også byttet ut 3 x brødskiver med rekesalat, skinke og ost med ½ - 1 skive brød uten pålegg og en salat med 1 – 1 ½ spiseskje med dressing. Dagene hvor jeg har trening inntar jeg gjerne mer mat for å ikke gå tom under trening og etter trening, men dager hvor jeg har det rolig passer jeg nå heller på å få i meg lite mat men oftere! Under middagen prøver jeg også å ta i meg moderere mengder, og styrer unna alt som har mye fett i seg.  Så selv om det er tidlig i konverteringen av matinntaket så har det til nå gått veldig bra, og det lover godt for de kommende ukene frem mot jul.

Når det gjelder treningen så har jeg bestemt meg for at jeg i alle fall hver tirsdag blir med Blindleia Sykkelklubb (BCK) på 1 ½ time spinning – så denne dagen er rimelig spikret. Men det er nødvendig med mye mer trening enn som så, men det blir innarbeidet. Hver fredag så tas fredagsmila, tenkte å gå tilbake til gamle treningsmetoder og program. Så for de av dere som ønsker å bli med på joggetur i holta, så er det bare å kaste seg med! Vurderer også å få tegnet et nytt abonnement på Spicheren, slik at jeg kan svømme, møte på flere spinningsøkter (spesielt når de er iskaldt ute og det ikke er spesielt gode sykkelforhold) og ikke minst får jeg anledningen til å trene styrke. Jeg må bare få gått igjennom "grovskissen" av et treningsprogram først også ta alle detaljene. Layouten er lagt, men jeg mangler nok å få på plass detaljene – de må jeg bare få unnagjort så fort som mulig.

Av alle ting så har til og med treningsprogrammet fått et navn – noe jeg aldri har gjort før. Meg og onkel møtte opp med jaktlaget tidlig lørdag morgen, jeg hadde ikke riktig våknet da jeg sa god morgen til alle på jaktlaget. Denne morgenen var det også med en ny jeger, og det en jente. Man blir vel litt ekstra fortumlet når man så vidt har fått opp øyelukkene og midt inne på heia treffer en jente i en ellers rimelig så mannsdominert hobby / livsstil. Hun rakte ut hånden og ga meg et solid håndtrykk  «Hei, Ellen Kristine heter jeg» jeg hadde så vidt greid å summe meg før jeg fablet ut «H-hei, Mmarius her» Men kan si jeg var en smule forvirret, og enda mer ukonsentrert enn hva jeg har vært på en god stund. Etter lunch skulle vi til samme område hvor vi skulle ha hver våres post, og praten satt veldig løst – jeg måtte gå litt i meg selv da vi nærmet oss første post og jeg ikke greide å la være med å prate, men det var de små gledene da. De man virkelig prøver å ta vare på for hva enn det er verdt!  Etter at jeg kom hjem til Lillesand har vi holdt litt sporadisk kontakt, så jeg fortalte henne om USA turen og hvorfor nettopp dette er min drøm og bakgrunnen for den. For de av dere som kjenner meg godt og står meg nær, så vet dere at jeg har opplevd mye i mitt ellers korte liv. Det har ført til at jeg har hatt dager mørke som vinternetter, stormer sterke som sykloner og et tomrom på størrelse med verdensrommet – det føltes evig. ! Det er først de siste 2 – 3 årene at jeg har greid å danne meg et virkelig stabilt fundament. Så for meg handler denne turen mer om å få gjennomført og avsluttet et kapittel i livet, så jeg kan starte på et nytt. Det var nettopp da Ellen spilte inn at jeg burde kalle treningsprogrammet mitt for "siste kneika" – så da var jo programmet allerede døpt.  Det blir min siste milepæle i dette kapittelet som jeg ønsker å få overstått. Håper alt går min vei, og at jeg kan klappe meg selv på skuldra å si «Jeg greide det!»