Da var jeg endelig kommet på plass i Los Angeles. Det har vært litt av noen dager nå rett før avreise. For å ta følelsene så har de både vært høyt og lavt, sideveis og en sjelden gang litt fraværende, men alt i alt så har dette resultert i lite søvn og mange rare insidener. Planen var å reise østover på lørdagen som var, men jeg valgte å bruke dagen til å pakke også heller kjøre innover på søndag.
Jeg svingte innom Larvik hvor Ellen plukket meg opp og kjørte meg til Gardemoen. Hun merket nok
at jeg var litt nervøs selv om jeg prøvde så godt jeg kunne å la være. Da jeg skulle ut av bilen kunne jeg ikke finne lommeboken min, den var søkk vekk. Jeg tenkte - typisk.. Det måtte jo bare være noe som skjedde i "siste" liten.. Etter mye om og men, så sto det jo en frøken med et glis som gikk ifra øre til øre og sa gjentatte ganger at "du kan jo bare låne mitt kort" jeg sa "nei" flere ganger før jeg løftet blikket opp også der sto jo hun med hele lommeboka... Hun lo så klart og syntes dette var en innertier, men selv om jeg nå blir lenge i USA så blir ikke dette glemt med det første.
Vel inne på Gardemoen gikk tiden veldig fort. Sekken måtte de sende 2 ganger igjennom denne scanneren, til min store forskrekkelse fant jeg flere tomme pakker med ammunisjon som jeg bare måtte kaste (her lå det heldigvis verken skudd, eller brukte skudd) men kanskje greit å gå igjennom sekken skikkelig neste gang. Fikk så spist litt mat også var det om bord på Dreamliner flyet til Norwegian. Vel plassert i Sete 10A kom det to amerikanere ved siden av meg. Jeg prøver å bli litt mer utadvent så jeg startet å prate med dem. De hadde besøkt datteren i Spania som var på utveksling, også hadde de tatt en tur til Norge. Middagen ble servert og jeg kastet innpå med kylling og ris med et stort smil om munnen. Ikke lenge etterpå så skulle det jo vise seg at kanskje kylling ikke var noe sjakktrekk. Jeg ble jo bare vanvittig klein i hele "systemet". Vet ikke hvor i detalj jeg skal gå, men uansett. Fly, dårlig mage, flytoaletter, ja trenger ikke si noe mer enn at jeg syntes det var dårlig stemning. Jeg fikk trykket på skjermen så det kom ned en flyvertinne, sa jeg var blitt dårlig i magen og ba om å bli flyttet så jeg ikke satt ved vinduet og at jeg trengte å få noen medisiner. Jeg så lenge mørkt på de neste 7 timene i flyet. Men dette løste seg veldig greit. "follow me sir" - rett inn på førsteklasse med stoooore seter, større tv skjerm, beina kunne jeg legge høyt og hodet lavt, nytt teppe fikk jeg, alt av mat og drikke jeg kunne tenke og ønske meg og sist men ikke minst noe for magen og noe for feber. Dunket nedpå alt sammen, og etter det fungerte jeg helt fint. Så denne 10,5 timer lange flyturen ble jo slettes ikke så verst allikevel.
Fremme ved Los Angeles Airport (LAX) så starter jo dette "marrerittet" med å komme seg innafor USA`s Grenser. Fingeravtrykk, scanning av pass også dette typiske siste "avhøret" men selv om det gikk tregt på flyplassen, så er det definitivt beste "avhøret" av sikkerhetskontrolløren jeg har hatt de 6 - 7 turene jeg har vært over her. Sir, Where you from? - Norway, What are you going to do? Well, stay in LA this night, travell to San Diego tomorrow, crossing USA on a bike starting next sunday. Oh, fine. Did you have any problems With you ear on the way over here? Jeg ble litt usikker, men så han pekte på Bose Headsettet mitt. " I was just woundering if should by one pair myself" Så ja, da sto vi der i 3 - 4 minutter og pratet om Noise Cancelling, Bose og ørepropp. Aldri har det vært mer greit å komme igjennom denne siste kontrollen.
Ute av flyplassen så måtte jeg bestille en taxi for å nå hotellet. Det slår ikke feil. Jeg har jo bare den
sørste sykkelkofferten og amerikaneren som møtte meg kom med en liten "swag" "ey bro, you`re never gonna fit that one in to a car, you`ll have to drive a minivan" Jeg trakk på smilebåndet og måtte bare si at det var ok, så lenge han skaffet en. Alle sjofører tar ekstra for denne fordømte kofferten, så turen på 5 km kostet meg 30 dollar... Det var allikevel verdt å bli kjørt helt til hotellet. Jeg fikk booket inn og fant meg noe mat på burger king like i nærheten - men nå begynner jeg tilbake på den "normale" dietten igjen fom i morgen (mandag)
Det føles godt å være på plass i USA, men igjen jeg greier ikke helt og håndtere alle følelsene og inntrykkene av hva jeg er i ferd med å begi meg ut på. Jeg la ut et bilde på FB i dag som i skrivende stund har over 170 Likes og over 30 kommentarer i tillegg til alle personlige telefoner og hilsninger jeg har fått. Dere skal vite at det betyr så uhorvelig mye med all denne støtten, og før eller siden så vil jeg møte veggen rent mentalt her nede av all denne syklingen - det er da jeg trenger å grave litt dypere og ikke minst trekke frem positive ting og hendelser. Så det å vite at man da har så mange der hjemme som ønsker meg lykke til, som heier på meg og som ønsker meg alt godt på turen er helt klart noe som motiverer meg og som er en kjempe god hjelp til å komme over de tøffe kneikene.
Den kommende uken vil jeg være i San Diego, skru sammen sykkelen og få kjøpt inn litt ernæring m.m. Tenker at første sykkeltur igjen blir på tirsdag.
Ønsker alle en fortreffelig dag videre, også skal jeg holde dere godt oppdatert i dagene som kommer og veien videre når syklingen starter neste søndag!
/Marius.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar