Marius, Hva vil det si å være lykkelig?

Jeg titter ut av vinduet...

Jeg ligger rett ut på sofaen og titter på palmene like utenfor vinduet, jeg føler meg tom og er helt håven i øynene. Det virker bare som om alt mangler.. Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne, det er en hel del som plager meg. Både på og av sykkelen. Jeg vet ikke hvor mye jeg skal tørre eller ville skrive, men uansett så påvirker det meg i så negativ retning at det er vanskelig å holde seg positiv og jeg antar alt før turen starter for alvor at jeg må selektere ut tanker og følelser.

Alt føles som søppel

Sykkelmessig så føles alt som søppel. Jeg har syklet frem og tilbake langs kysten nordover. Men så

Det er ingen futt i beina

fort jeg setter meg på sykkelen, virker det som om ingenting stemmer. Den er satt opp nøyaktig slik jeg hadde den i Norge. Jeg føler jeg sitter anspent, strekk i armer og skuldre. Setet har vært et issue de siste dagene, men etter mye om og men og noen tårer i øyekroken så har jeg kommet frem til en innstilling som virker «ok». Jeg har «tweaket»  mye frem og tilbake og det føles som jeg blir nummen i bløtvevet – ingen lur greie å la trykket gå utover «hazzelnøttene» men nå syntes trykket å gå mer mot bakparten, og det er bra! Jeg skal prøve litt til i morgen, også se hva konklusjonen blir da. Om noen spør meg om hvordan bena føles så er også det svaret søppel. Jeg har kanskje vært ute 30 km i dag, men den ene bakken jeg skulle opp var tung – og jeg tok den rolig, det er liksom ikke noe «futt» Det er vanskelig å finne plasser hvor man er «for seg selv» og det er så mye trafikk over alt, og man må stoppe i lyskryss hele veien. Selv inne i bedre boligfelt så må man stoppe for «stoppskilt» Det er klart at alt dette over uroer meg, og første etappe er på rundt 200 km som starter alt søndag - jeg er nødt til å finne godfølelsen! Den jeg hadde da jeg syklet i Norge - kraften i bena, viljen i kroppen og galskapen i hodet.

 

 Jeg ønsker bare å være lykkelig

Av sykkelen virker det heller ikke som om livet «smiler» Det var en person som sa til meg «Jeg ønsker bare å være lykkelig» og det ønsker jeg også – helt sikkert som alle andre. Jeg er nok en person som kan snakke mye om dype og vanskelige følelser, det er bare noe jeg har måtte lære meg opp igjennom årene. Jeg prøvde så godt jeg kunne å forklarte hva jeg tenkte om det å være lykkelig. 

 

Min tolkning av det å være lykkelig

Det å være lykkelig er en uoppnåelig tilværelse de fleste om ikke alle oss ønsker å oppnå, akkurat som en «eurfora». Videre kan man si at det å være lykkelig kan synonymiseres med ordet å være rik – å være rik på noe. Vi mennesker er alle rik på et eller annet, men bare ikke alt. Noen er rike på materialistiske goder (penger, biler, hus m.m) andre er rike på det sosiale liv (Venner, opplevelser, reiser osv) og noen er kanskje lykkelige over kjærligheten (kjæreste, samboer, barn m.m) Det kan også helt sikkert være andre ting som bringer frem en opplevelse av lykke i livet, hva det er, er opp til hver enkelt å finne ut av – for vi er alle så forskjellige. Så for oppleve en tilværelse av lykke må man vel finne en "gylden" middelvei som gir deg tilstrekkelig av alle "goder". Jeg antar at dersom man har mye av et gode, så føler man savnet for et annet. Det godet man føler at man mangler i livet (materialistiske, økonomiske, sosiale) vil av menneskets natur før eller siden tynge kampen mot de positive godene som du alt har såpass mye at du til slutt vil føle deg ulykkelig.  Hvis du fortsatt ikke skjønner hva jeg mener, så kan jeg kanskje eksemplifisere dette med grunnskolens metodikk (i alle fall da jeg gikk på Barneskolen) Vi skulle alle si 2 positive ting, og et forbedringspotensiale (se på det som negativt) om én selv. Som mennesker er vi destruktive – det er langt lettere å finne noe som er negativt med én selv enn hva som er det positive. I alle fall om man har en normal tankegang som ligger innenfor 90% av normalfordelingskurven. Så presumptivt så påstår jeg at lykke handler om goder, og at følelsen av mangelen på et gode vil langt på vei overveie alle de positive godene du har som også burde gjort deg lykkelig, men du føler deg allikevel ulykkelig. Med goder mener jeg også opplevelser.

 

Lykke vil aldri være permanent

Så det bringer meg videre til at det å være lykkelig aldri vil være permanent – det er ikke en tilværelse du alltid vil greie å oppnå, selv ikke om du blir millionær, gjør noe abnormalt og absurd stort som hele verden beundrer eller en annen hendelse som gjør deg lykkelig i et gitt tidsrom på et gitt tidspunkt. Det er derfor vi mennesker kjenner på det som vi betegner som følelser. Følelser er din egen berg-o-dalbane og den eneste som kjører attraksjonen er deg selv, selv om du kanskje har mange tilskuere – bare tenk på sangen til Bjørn Eidsvåg «Eg Ser». Men for at man skal «oppleve» en følelse, så trenger man nettopp å oppleve noe. Gjennom alle mine opplevelser med både med- og motgang, alle bakketoppene, alle utforkjøringene, alle tårene og all latteren så har jeg kommet frem til å forstå en følelse på følgende måte:

                               «En følelse kan kun forståes gjennom opplevelse»

                                                                                                              -Marius Trøim

Det høres kanskje dumt ut, men om du nå tenker litte etter så vil du forstå at vi mennesker er som jeg har nevn - alle forskjellige. Vi kan alle oppleve en og samme hendelse, men følelsen av opplevelsen er det kun deg selv som vil forstå. For å sette dette litt mer på spissen, så kan jeg fortelle at jeg mistet min far da jeg var 12 år gammel, jeg har pratet med mange om bortgang, men det er mange måter vi mennesker forlater denne jorden på. Selv om hva jeg opplevde denne dagen og årene i ettertid er "likens" med flere av dem jeg har snakket med - så både opplever vi og føler "en og samme" hendelse ulik. Og det på både godt og vondt. Så forstå meg rett:  En person som sier «jeg vet hvordan du har det, eller jeg vet hvordan du føler det» vil mest sannsynlig være den mest uvitende og uforstående personen i rommet. Jeg spør meg alltid - hvorfor så svart hvitt, hva skjedde med alle nyansene du kan umulig forstå hvordan jeg føler det. For det finnes ikke bare en konklusjon til en og samme hendelse – slik er det med følelser og opplevelser også.

 

Ta vare på følelsene som gjorde dere lykkelig 

Så for å trekke dere tilbake mot min forståelse av det å være lykkelig, så mener jeg det er så uhorvelig viktig at dere tar vare på de opplevelsene som ga dere følelsen(e) av å være lykkelig. For om følelsene dine er en berg-o-dalbane og lykken aldri vil være evigvarende, så vil jeg tørre og påstå at du aldri vil føle deg lykkelig når din berg-o-dalbane er i fritt fall. Det er nettopp i disse øyeblikkene du er nødt til å hente frem minnene fra følelsene som fikk deg til å være lykkelig. Så om det da er noe du «mangler» i livet så nytter det ikke å sette seg på «bakbena» og vente på at noe skal skje, du må ut å ta det.

Kanskje et minne jeg husker aller best var da jeg fikk en OCC T-skjorte av en som heter Espen til Jul - av alt jeg har fått av dyre flotte gaver, så var det nettopp denne T-skjorten som jeg ble så gla for. T-Skjorten har jeg fortsatt, og av mangel på "stimuli" ved kjøp av "materielle" goder så tenker jeg alltid tilbake på den følelsen jeg fikk av å få nettopp denne T-skjorten. Jeg savner den følelsen hver dag, men jeg skal aldri glemme den!

 

Nå har jeg brukt mange ord

Ja, jeg har brukt mange ord på å løse opp i ordet lykkelig. Men kort og godt så sier jeg til dere som jeg sa til denne personen at:

"Lykke er noe som er uoppnåelig men som vi alle prøver å oppnå. Et manglende gode vil alltid over tid overvinne de positive godene du alt har i dag og du vil før eller siden føle deg ulykkelig. Ta vare på følelsene du får gjennom opplevelser som gjorde deg lykkelig i et tidspunkt eller stadiet i livet,og at en følelse kun kan forståes igjennom opplevelse - og den eneste som kan forstå opplevelsen er deg selv"

Jeg føler meg lykkelig, men jeg savner noe og noen.

Jeg føler meg lykkelig på mange områder i livet, jeg er på opptur igjen etter lenge å ha «famlet» litt

Fra treningsturen igjennom La Jolla, San Diego.

der nede. Jeg har helt siden i høst sagt at nå vil jeg bare gjøre ting jeg «liker» - og det har jeg også gjort. Jeg har fulgt det jeg ønsker å gjøre, og det har også ledet meg hit til USA i et forsøk på å sykle hele kontinentet. Men allikevel så føler jeg meg ikke helt der oppe i dag, jeg føler meg ganske nedenfor. For det finnes enkelte mennesker man treffer på i livet man ønsker å gi hele verden og litt til. Selv om det er «en smule» vanskelig å gi hele verden, så kan jeg fortelle dere noe som er «umulig» og det er å endre eller bestemme over noen andres følelser – og det skal man heller aldri prøve på å gjøre. Det er rett og slett litt håpløst når man blir så gla i noen at man ikke helt vet hvor følelsene vil ende, og det er så veldig, veldig trist når det ikke er gjensidig. Men som sagt så kommer følelsene naturlig gjennom opplevelser og jeg har ikke greid å være tilstrekkelig kanskje heller ikke gitt  riktige eller gode nok opplevelser til at vi har de samme følelsene for hverandre.  Jeg har ingen vonde ord – jeg føler bare at jeg savner både noe og noen. Det er hardt. Jeg er sikker på at før eller siden så møter man på noen man kan både dele følelser og opplevelser med og at man sammen opplever det å være lykkelig igjennom tykt og tynt.

Fult fokus.

Så nå har dette vært et veldig lite treningsrelatert blogginnlegg, men det er ikke til å stikke under en stol at litt «ekstraordinære» hendelser påvirker tilværelsen før syklingen starter for alvor. Men selv om det har vært en dårlig dag i dag, så må man ikke gi opp. I morgen får jeg fokusere tankene på meg selv og oppgavene som ligger foran meg, jeg kan ikke ha eller få alt her i livet alt annet ville vært urettferdig for resten av befolkningen. Jeg får bite litt i det sure eplet nå og kanskje noen andre gjør det senere. I morgen gjelder det altså å bare få fult fokus på å få setet 110%, sørge for å spise mye og riktig å jobbe mentalt for å forberede seg mot Søndagens start i Costa Mesa.

Jeg trekker på smilebåndet og sier at er det noen der ute som har en litt ekstra «tøff» dag så er det bare å utveksle erfaringer – det er ingenting som hjelper mer enn å få lettet litt på hjertet.

Ønsker alle en fortreffelig dag videre!

 

/Timing is everything, Marius.