Tiden flyr avsted mot avreise til USA 12.April

Spentheten og nervøsiteten.

Jeg ligger rimelig paddeflat under dyna, men kjenner sommerfugler i magen og er ganske rastløs. Jeg har byttet sang på spotify sikkert 12 – 15 ganger de siste 10 minuttene og finner ikke helt ut hvilket humør jeg er i. Jeg tror nok det rette ordet å bruke er spent eller nervøs.

Nå er jeg dønn ærlig og det har faktisk ikke helt gått opp for meg hva jeg er i ferd med å begi meg ut på. Eller jeg har jo forstått såpass mye at jeg skal krysse USA på sykkel, men jeg greier ikke å forstå at det er så liten tid igjen til avreise og tiden går så alt for fort! 12. April går flyet til Los Angeles og California og 19. April starter vi første etappe ifra Costa Mesa. 

Jeg har så mye jeg må få gjort unna, men vet ikke hvordan tiden skal strekke til. Heldigvis har jeg en liten uke i USA hvor jeg kan anskaffe det aller siste og nødvendige (sportsernæring, ekstra flasker m.m) men det er snart på tide å gå over alt utstyret, dobbelt og trippeltsjekke tøyet for at det ikke er løse tråder eller hull. At antallet stemmer og at jeg har alt på pakkelisten. Jeg må også ha sykkelen en tur inn til Kristiansand Sykkelsenter for en rask service. Nye bremser, nye dekk og et par ekstra slanger overgang av kasetter og kjede er planen. Alt av vask og avfetting tar jeg så klart selv – litt skitten på henda kan vel jeg også bli. 

Pakkingen er ikke min sterkeste side, men jeg er gla jeg var 3 uker til Mallorca i Februar. Da så jeg hvor mye unødvendig jeg pakket med meg, og jeg kan virkelig kutte inn også fremfor USA turen. Jeg antar Ellen flirer av meg om hun leser dette. For vi to skulle en tur ut for å lage et lite bål og grille noen marshmellows i høst.. For å si det slik så hadde jeg  pakket så mye kun for denne kvelden at det så ut som om jeg røsket med meg en hel kombicamp frem til bålplassen. Det er forskjell på en Revisor og Fenrik har jeg skjønt. Det positive er at jeg nå har tatt lærdom og pakker stadig mindre (tror jeg)

 

Ta seg tid til venner og familie.

Jeg syntes også det er veldig viktig å ta seg god tid til venner og familie de siste dagene frem mot avreise. Selv om jeg kommer tilbake en gang i mai / juni føler jeg det er viktig å ta farvel med de man er litt ekstra gla i og de som betyr det lille ekstra i livet. Et godt håndtrykk eller en god klem kommer langt på vei i de ensomme eller vonde øyeblikk over i USA.  Det vil være feil å anta at hver dag vil være en solskinnsreise og vonde tanker og lysten til å gi opp vil komme. Det å tro noe annet vil etter mitt skjønn være å være alt annet enn forberedt. Vi har alle våres «bristepunkter» jeg vet hvor noen av mine er, men ikke alle. Det er alltid spennende å presse kroppen til det ytterste, spesielt dersom hodet også er med på å gi det lille ekstra som skal til for å komme helt i kjelleren og litt til. I tillegg så setter jeg jo også kjempe pris på dem som følger meg og som gir meg "heads up" eller deler noen konstruktive tanker underveis. 

Meg og Ellen etter endt treningstur

Bentsen med full "sitrap" til mor

 

 

 

 

 

 

 

Treningen

Dagene mine må også inneholde tid til trening. Det var leit med den siste ukens snøfall. Det satte liksom en liten «Bråstopp» i treningen, men det som var så positivt var at jeg ikke ble negativ eller «Hatet» verdenen slik jeg opplever mange gjør (inkludert meg) dersom man får litt uventet motgang. I stedet for å bruke energi på å krangle mot værgudene (For øvrig en kamp man aldri vinner) så sto jeg heller opp litt tidligere så jeg kunne måke opp begge oppkjørslene før mor skulle på jobb også var jeinet jeg innom naboens innkjørsel – så ble han også superfornøyd! Snø betyr ikke at det er umulig å trene jeg kan jo enten finne frem offroaden å ta meg en runde, eller ringe til Morten Berg for å rusle en tur på ski. Det slår som regel aldri feil og vi fikk faktisk vært ute en tur på ski. Jeg har også fått vært en del på spinningsykkelen og trent litt styrke og tøyd ut litt. Så forrige uke var ikke helt bortkastet!

På vei over til Hynnekleiv

Påskeuken ser langt bedre ut! Jeg fikk 100 km på mandag og i går var jeg innom BCK (Blindleia Sykkelklubb) sin aller siste spinningtime for sesongen. Der var det 8 intervaller av 8 minutter og nesten helt full sykkelsal. Beina føltes veldig gode foruten de to siste intervallene. På slutten så ønsket Annar (sykkelinstruktøren) meg lykke til i USA og samtlige i salen ga meg en applaus. Det var litt spesielt. Jeg setter veldig pris på den lille guesten klubben gjorde på slutten av spinningtimen, men jeg blir alltid litt sjenert i slike øyeblikk. Som regel er jeg alltid først ut av salen, så i det jeg var på vei ut så snudde jeg meg for å ønske alle en riktig god sesong her hjemme i Norge og masse lykke til. Det var definitivt en bra dag i spinningssalen sammen med BCK !

 

Båtpuss på fritiden

Pitteliten, liten, storliten Catamaran.

Så var det jo båten da… I fjord etter at jeg fikk solgt seilbåten så sa jeg til meg selv at nå skulle jeg ikke ha båt i det heletatt! Men i det salget pågikk så prøvde jeg en Skater med 2 x 300 HK som gikk opp mot 100 knop. Mor var ikke bare i taket, men igjennom taket da jeg sa jeg skulle kjøpe meg en slik båt. Det var omtrent reprise av motorsykkelkjøpet (Suzuki GSX`R 750 m/150 hk) da jeg bodde i Bergen. Aldri har jeg blitt kvitt ørevoks raskere og trengte nok ikke vattpinner de neste 3 – 4 månedene etter motorsykkelrepremanden. Det ble raskt klart at en Skater med 2 x 300 HK var en reprise av motorsykkelen bare 1 ½ år i forveien, og jeg ville nødig utsette meg for en økt risiko av å bli arveløs. Jeg trekker litt på smilebåndet da mor sa at hun skulle ikke ha en sønn som kjørte rundt i en båt med 600 HK, en penisforlenger ut av dimensjoner… Og i Lillesand var det kun lov til å kjøre 5 knop, og ingen fornuftige damer ville noen gang finne seg en slik kar, det var bare disse "gold diggers" (ikke det at jeg i den senere tid har møtt på noen fornuftige damer som har forstått hvor fornuftig jeg er) Jeg har troen på at jeg har måtte lære å starte i det "små" og stadig bygge ting større, og slik har det blitt her også.  Instruksen fra mams var at jeg måtte starte med en liten katamaran så jeg kunne lære meg dette. Det var greit tenkte jeg og fant frem den gule catamaranen pappa hadde gitt til meg for mange mange år siden. Den var liten.. Der skal man ha 2 x AA batterier i, og passer perfekt i badekaret sammen med badeendene og litt badeskum. Så etter å ha studert den litt så  kjøpte meg Italieneren (Finn Are Grimenes) og Sniken (Erik Jacobsen) fjernstyrte katamaraner på ca 1 meter i sommer (en betydelig oppgradering fra badekarcatamaranen). Så da var jeg på en måte kommet litt lenger selv om det var en kortvarig glede denne Elbåten. Skulle vise seg at selgeren i butikken hadde helt rett når det gjalt elektronikk og saltvann. For vi skulle jo såklart kjøre disse båtene rundt om i leia mens vi trøkte innpå en grillpølse med den ene handa og drakk øl med den andre. Det ble fort kjedelig å skru på denne El-båten, økonomisk var det heller ikke... Så da var det jo bare å snakke med gjengens leder for Kystvakta og selverklært Helikopterpilot (Helge Bjørnholm) og det var først da at vi sammen kjøpte en go-cat. En 14 fots catamaran med 90 hk vi nå pusser ned og skal ha på vannet til sommeren. Så selv om ønsket var en Skater med 600hk, så syntes jeg selv at jeg har kommet langt i Catamarn hierarkiet og foreløpig ingen innvendinger ifra mamsen. Det viktigste av alt med båt er kosen… Enten den går 5 knop eller 100.. Man skal kunne kose seg, også med alt arbeidet som følger med – og denne lille loppa kom med et tonn av arbeid. Så den lille tiden jeg har til overs går mest til å få skikk og orden på våres 14-tiss glis.

Så ble det et litt annerledes blogginnlegg i dag – men kort og godt så raser bare tiden av sted frem mot avreise og jeg merker at dagene er fylt ifra tidlig morgen til sent på kveld. Jeg kan være litt stresset og distre (prøvde å legge leverposteiboksen inne i oppvaskmaskinen til lunsj) – funker dårlig i lengda. Legger også ved et lite klipp ifra mandagens 100km tur over til Hynnekleiv og ønsker alle en fortreffelig onsdag videre!

 

God Påske!

 

/Marius.