Fort Larned

Så ligger jeg her på sengen og "trøstespiser", Bose Headsettet er på som vanlig og Spotify er slått på. No one`s Gonna Love You" Acustic version. Det er en fin, fin sang og jeg får koblet litt av. Trøstespisingen er bare fordi telefonen jeg kjøpte i USA har sluttet  å fungere og Wallmart ikke kunen hjelpe meg med stort. Så jeg endte opp med å kjøpe 1 kilo Skittels og 0,5 kilo med karameller. Ja, så trist kan det være når telefonen streiker.
Det klinger til Band of Horses "


Etappen i dag var på 150 km og gikk ifra Dodge City, KS til Great Bend KS. Så lang så syntes jeg Kansas er den beste staten. Jeg liker slettene her nede og jeg elsker å titte ut over kornåkerne som er på vei til å vokse opp. Du kan se hvordan vinden blåser over disse endeløse engene, det er noe jeg alltid har drømt om å få oppleve. Og her er jeg, midt oppi det hele. Det å komme over den ene "åskammen" etter den andre til soloppgang eller stoppe litt opp for å få med seg solnedgangen gir ikke annet en sjelero.

Dagen startet ganske rolig. Jeg må jo være ærlig og si at jeg kjente at beina hadde jobbet hardt i går, så det tok litt tid å få de "back in business" Til første sag hadde vi 30,2 km/t i snitt som lå ca 60 km ute i løypen. Vi var innom et museum og vi sto ved halvveispunktet mellom New York Og San Fransisco, foreløpig er ikke vi helt halvveis i turen, men det nærmer seg. Etter første stop så la vi alle ut på veien sammen. Det var utrolig artig, den ene bidro etter den andre. Jeg lå bak australieren Wesley, en av de sprekeste syklistene i gjengen. Wes er en av de mest lunefulle og artigste å være rundt. Alt han gjør ser ut til å gå i "slow motion" men man forstår fort at han gjør alt  3 x så raskt som alle andre. Da det var Wes sin tur til å dra tok han i skikkelig. Det gikk ifra 40 - 44 - 48. Jeg er gla jeg lå bak ham og kunne få det hele "gratis". Da vi møtte en slett oppoverbakke så lå vi å vaket mellom 48 - 50 km/t og jeg tok meg ikke bryet til å se meg bakover for jeg viste at her var det flere som kom til å sprekke. Det slo ikke feil. Wes fortsatte å dra og vi var igjen bare 4 stykker. Meg, Wesley, Paul og Patrick. Tempoet Wes holdt var imponerende bra. Han gir sjeldent uttrykk for noe, enten han er full av energi eller helt på felgen. Jeg tenkte at om han ikke snart gir seg av seg selv, så får jeg gå opp å gjøre min jobb. Det var også slik det gikk, men Wes hadde holdt på litt for lenge dessverre. Da jeg gikk forbi vaket vi i 51 - 53 km/t, men der stoppet morroa. Kvartetten delte seg og vi satte ned tempoet så alle kunne komme tilbake igjen. Men vi gjorde unna de neste 40 km på under 1 time og vi var alt ved SAG nr 2 for dagen.

Vi hadde en relativt kort etappe i dag, og det var derfor lagt inn en liten ekstra sløyfe mot Fort Larned. Jeg syntes dette var et kjempe bra sted å komme til. Vi besøkte musemuet, og jeg ble helt satt ut. Fort Larned var en "fremskutt" post for amerikanske soldater. Her var de i et slags "safe haven" hvor de også var beskyttet og motkjempet Indianerne. Området var enormt, og bygningene i sin orginale tilstand. Trehusene som en gang var der er dessverre borte, men alle murhusene står fortsatt. Vi gikk ifra brakke til brakke, fikk sett video og det var som Patrick sa "It`s so good you can almost see the soidiers walking from building to building" Det var Sykestuer, Bakehus, Smie, Festsal, "generalboliger" Våpendepot og så mye, mye mer. Bygningen lå i en svær firkant med gangpassasje inn modt midten hvor det var en enorm flaggstang med det Amerikanske flagget vaiende i vinden. For meg gjorde dette sterke inntrykk, for stedet var så levende selv om vi bare var turister der. I all sandsteinen som var bygget opp kunne man se navn på personer som hadde vært her for en eller annen grunn. Så om noen skal innom Kansas så kan jeg absolutt anbefale at dere tar turen innom Fort Larned. Den fremskutte militærposten var også ment for å beskytte "The Santa Fe Trail"  Som knyttet mellomamerika med resten av Amerika. Vi har syklet langs mye av Santa Fe Trail og man kan langs veien se museumer, minnesmonumenter og rester av den gamle veien. Man opplever uten tvil mye historie på denne turen, og Amerikanerne virker å være veldig stolt av den. Slik som i går da vi var i Dodge City bodde vi rett ved Wyatt Earp street, og det var mange minnesmonumenter av Wyatt Earp. Han var Deputy City Marshall i byen, og vi har mest sannsynlig enten lest eller hørt om han i filmer og lignende i Norge.

Som jeg har nevnt så digger jeg Kansas, men jeg er allikevel litt urolig. Det er tilsynelatende ut som om at det er lov å bære våpen her. Så da jeg skulle kjøpe noe Is la jeg merke til flere som gikk rundt med Pistol. En kar i 16 - 17 årene sto og kastet en foldbar kniv opp og ned i luften mens han ventet på noe mat. Menneskene her er uansett veldig trivlige og artig å ha med å gjøre, men jeg tror det er best å "oppføre" seg så man ikke blir like hullete som en sil.

Håper alle som tar turen innom har en super helg hjemme i Norge. Jeg lader opp til 210 km i morgen, så det blir en relativt bra dag på sykkelen. Jeg pleier å sove som en stein, og jeg eter hva enn jeg kommer over.

/Marius.