Tilbake på sykkelen

For en deilig følelse. Jeg fikk sove natta igjennom og var frisk og fin ved frokosten. Planen var hele tiden å komme tilbake på sykkelen i dag, men jeg hadde ikke helt bestemt meg for hvor mye sykling det skulle bli - det lot jeg kroppen få bestemme. Jeg var veldig flink med maten og drikke på sykkelen i dag. I det jeg satt ut var jeg også fast bestemt på at jeg bare ville sykle alene. Jeg orker ikke tanken av å ha noen på hjulet mitt, eller prøve å holde noen andres hjul.




Dagens rute var ifra Kirksville Missouri til Quincy, Illonois - 150 km og ca 1100 høydemeter. Missouri er kjent for sitt rullerende terreng. Enten sykler du nedover, eller så sykler du oppover. Jeg liker ikke så godt bakkene som går opp, nedover... Det er som å sykle i trappetrinn, og du kan se kilometervis foran deg hvordan terrenget gradvis stiger, men du har bare 5 - 6 kuler å forsere før du er i andre enden. Men uansett så er terrenget fantastisk. Jeg tittet nettopp på bildene Mike tok av oss i

dag, og de er helt supre. Siden jeg tok alt så rolig i dag så syklet jeg hele etappen, og kroppen syntes å virke fin selv etter dagens tur. Det var ekstremt deilig å kunne ta alt i sitt eget ekstremt rolige tempo. Jeg hadde ikke noe stress eller mas. Jeg kunne nyte bakkene jeg skulle forsere, og jeg hilste på alle jeg traff langs veien. Hjemme har vi alltid vært en familie med dyr, og hundene som er hjemme er noe jeg savner. Så hver gang anledningen byr seg så må jeg stoppe opp for å klappe litt på alle hundene som er langs veien. Her ute på "bygda" er det mange av dem, og de løper for det meste fritt. Man ser fort om det er en "snill" eller "mindre snill" hund, så man må jo selektere bort noen. Redd for at de plutselig sitter i armen eller benet - det ville jo vært for dumt. I Missouri er alt også veldig frodig og grønt. Det er en helt spesiell grønnfarge, og jeg satt akkurat og pratet med Mike om hvor mye omgivelsene her gjorde inntrykk på meg. Man kommer ned en 5 - 6 meter bred vei som slynger seg rundt i terrenget og uansett hvor du ser så er det bare grønt gress og grønne trær. Bøndene som bor her ute steller også ekstremt godt med hage og åker. De klipper ikke bare hagen, men alt de eier og har. Det beste jeg har sett er en familie med 3 store gressklippere som går som golfbiler over eiendommen samtidig.

Vi har også sett et par Amish familier eller lignende. Det er ikke alltid like enkelt å skille på dem, men jeg hilser alltid. I dag så kom det 6 - 7 skolebarn på sykkel, og var virkelig dresset opp. Først måtte jeg flire litt, for vi som står i våres "kondomdrakter" og barberte legger syntes de værste bakkene her kan være noe i værste laget. Så kommer disse skolebarna med hatter og budeieluer, kjoler og "sælær" syklende på gamle sykler med 1 gir. Et par hadde til og med tandem. De syklet alle veier, og brukte begge feltene. Jeg traff på dem i en veldig krevende bakke, og den lille jenta måtte oppe av og på sykkelen for å greie å følge de to guttene i front - men hun ga seg ikke. På toppen av bakken passerte jeg henne og hilste pent, hun greide så vidt å presse ut " Hi" For hun hadde pulsen i taket stakkars. Barnene som vokser opp her har nok et veldig annerledes liv en barnene i byen - men jeg mener de er heldige. Dyrene her ute ser også ut til å ha det mye mer trivelig. De er nyskjerrige og det har vært mange okser og lignende som har kommet helt frem til gjerdet for så å følge deg et lite stykke i det man passerer. Midt ute på landet her lå det også et lite hus langs veien. Der sto det også et lite søskenpar og tittet nyskjerrig på syklistene som passerte. Jeg vinket i det jeg passerte og de vinket tilbake for harde livet. Det er de små gledene her ute som har fått meg igjennom dagen på en kjempe fin måte.

I det jeg kom inn til Lunch møtte jeg også på de morsomste menneskene ifra Missouri. Jeg har opplevd dem egentlig som litt "frekke" og "giddalause" i forhold til resten av statene jeg har vært i. Men i det jeg kom innom en liten butikk, så det ut som om hele "bygda" hadde felles lunch. "Hey there! The other cyclists were here for over 30 minutes ago..." Me "Oh, really? well, I just have to Chase them Down then" Guy:"You can jump in my truck and i`ll drive you in front so you "win"" Me:"I don`t like cheating, but OK - Could you do that for the rest of the road to Amesburry Massachussets ?"  Hele butikken lo og han sto litt fast i det han returnerte "Depends on how many beers you buy along the way" Jeg begynte å le litt selv, men måtte takke for meg. Det var godt å slappe av i stolen med en tallerken med bønner, kylling og pasta.

Temperaturen har vært bra i dag også. De beste timene jeg har er de to første fra 7 - 9. Da ligger
temperaturen som regel mellom 11 - 17 grader. Etter det så stiger den så utrolig fort. Meste jeg så i dag var 32, men den har variert mye mellom 31 og 27. Siden jeg har tatt det så rolig så har den ikke bydd på den største utfordringen - heldigvis. De siste 50 km var i motvind, men skal ikke klage - jeg har jo tatt alt i mitt eget tempo.

/Marius.

Dagens:

-Paul A motorcyclist were slowing down, and when he put his foot out he fell over and slammed his head into the ground. -Jordan: "Did he get any damage?" -Paul "Nothing at all, his helmet did the work" -Jordan"Well i guess there were nothing in his head anyways - otherwise he wouldn`t had crashed"