Bidrag for Redd Barna

Jeg vet ikke hvor mye jeg har tenkt, hvor mange timer jeg har lurt på dette - hvor hard skal jeg gå ut, hvor mye tør jeg å eksponere meg og hvor høyt tør jeg å klatre. For hver dag som går, så virker jeg litt mer sikker.

Jeg må tilbake til Julen, siste treningsøkt før det sto "pause" i programmet var unnagjort og jeg satte meg ned i stolen Forsiktig lukket jeg øynene og tenkte tilbake da jeg startet å drømme om å krysse USA. Drømmen starter da jeg endte min bachelorgrad ved UiA i Revisjon, den gangen la jeg i vei på min Sverige / Danmarkstur. Sjeldent har jeg tenkt mer på at det kan være lurt å skaffe seg mer erfaring, dersom man skal prøve seg på USA.  Noen år senere satte jeg av 14 dager og tok turen opp til Nordkapp og syklet så mye kroppen orket og været tillot, langt ifra en perfekt tur - og dårlig planlagt - men jeg høstet mange gode erfaringer! Det var Senja... En forferdelig ettappe - mye lengere enn jeg hadde ventet meg, hadde forsert 3 digre fjell, vært innom alle banneordene jeg hadde i mitt vokabular, funnet på noen nye og sikkert satt guiness rekord i lengste sammensatte banneord uten å puste. Jeg hadde ingen å skylde på, annet enn meg selv - resten av vennegjengen lå sikkert i en strandstol, jekket seg en øl og koste seg i sørlandssola. Men alt jeg oppnådde var - ingenting. Jeg måtte flytte fokuset, ikke tenke på alt det vonde jeg opplevde der og da - for jeg er heldig! Jeg er super heldig som har en kropp som tillater meg å prøve på disse "ufornuftige" turene. En kropp som stiller opp, og tillater at jeg tar det ene pedaltrøkket etter det andre. Tanken om å aldri starte på en slik tur igjen var nærliggende, men jeg husker jeg smilte og lo - for jeg visste at når jeg har kommet meg hjem så kommer jeg til å drømme meg tilbake på sykkelsetet igjen. Bare gi meg litt tid - og visst nok 2 år senere, prøver jeg meg på denne USA turen jeg alltid har drømt om! Og under Norge turen sa jeg til meg gang på gang, at dersom du skulle prøve USA så skulle du gjøre ditt aller aller beste, og du skal bidra til noe mer enn bare dine egne måloppnåelser.

Jeg åpnet øynene igjen og sa til meg selv. Jo - jeg tør, jeg satser, jeg går all-inn. Jeg hadde lenge holdt muligheten for sponsorer utenfor, og jeg hadde også avventet med å sykle for en sak eller veldedig organisasjon. Men nå føler jeg meg sterk nok til å klatre litt høyere, jeg vet jo ikke om jeg kommer til å greie USA turen, det vil vise seg i April og Mai, men jeg føler meg veldig sikker på at jeg gjør de rette tingene med kroppen og meg selv. Jeg bestemte meg for å gjøre noe for Barn, ikke nødvendigvis noe som sto i direkte relasjoner til hva jeg har opplevd - men at det skulle være barn var jeg aldri i tvil om. Så etter en stund med litt reasearch og arbeid endte jeg opp på at jeg ønsket å støtte opp for Redd Barna og Norske barn som lider av omsorgssvikt i hjemmet. Når valget var endelig, så tok jeg en telefon til Kristin Sommerseth som er informasjonsrådgiver for markedsaktiviteter - jeg lurte jo på om jeg fikk lov til å bruke Redd Barnas logo direkte på Bloggen. Hun kunne ikke svare 100% men ba meg ta kontakt med Phillip Crabtree som er Informasjonsleder. Han syntes det var veldig bra og gøy at jeg ønsket å støtte opp under Redd Barna, men visste det var rettningslinjer for Logoen, noe jeg også regnet med - det var nettopp derfor jeg ringte inn først, og før jeg i det hele tatt blogget om det. Noen dager senere så fikk jeg mail ifra Klaus Damlien som ga meg tommel opp, og ønsket meg lykke til. Han ble såpass ivrig og sa  at jeg måtte ikke glemme å sende ham noen oppdateringer underveis. Det skal jeg heller ikke!
  
 Når det gjelder barn og omsorgssvikt i hjemmet så er det nok dessverre noen mørketall innvolvert, og jeg er redd det skjer mer enn hva vi selv aner med barn her i Norge. Kanskje noen av oss ikke vet hvor vi skal søke råd, kanskje vi lukker øynene og håper på det beste, eller at noen andre tar tak i det. Kanskje vi ikke vet hvordan vi skal ta det opp med barnet det gjelder, foreldrene eller andre instanser.
Det gjør vondt å skrive, men at fremtiden holder flere skjebner må vi nok ta inn over oss. Jeg mener vi skal gjøre en innsats for at tallene reduseres og at flere barn får en verdig oppvekst, under gode og sunne omgivelser - slik vi alle ønsker å oppleve en barndom. Så sammen så kan vi gjøre en forskjell, og selv om den kanskje berører oss så dypt, så vil et lite bidrag kunne bety en stor forskjell for noen som trenger det. 

Jeg håper USA turen kan være med på å samle inn inn penger nettopp til dette formål - og jeg mener også det er viktig å presisere at jeg gjør dette helt og holdent på fritt engasjement. Enkelte organisajsoner vil kanskje støtte opp under en utdøver og dekke deler eller hele reisen dersom personen greier å samle inn et bestemt pengebeløp eller mer. Dette gjelder ikke meg. Min hensikt er å være med til å bidra med en innsamling for Norske barn som trenger en hjelpende hånd. Alle donasjoner vil derfor gå direkte til Redd Barna og kan gjøres ved å trykke på Redd Barna logoen til venstre, eller ved å trykke på følgende link. Project of a Lifetime

For å vise mitt engasjement vil jeg også starte med å gi 500 Kr til formålet, og håper flere vil følge på - det går til en riktig god sak!


"Children allowed to develop at their own speed will usually win the race of life."
                                                                                             -Graham Greene



Ønsker alle en riktig så god mandagskveld videre!


 

På sponsorjakt, en i boks!

Endelig! Nå begynner virkelig influensaen å slippe taket..! Jeg tør allikevel ikke bevege meg ut på noen form for trening selv om kroppen kjennes 98%. Selv om jeg iver etter å komme meg ut på sykkelen, tror jeg dette er en av gangene hvor det virkelig er viktig å ta seg 1 eller 2 dager ekstra "tvungen" fri før man setter igang. Jeg gleder meg iallefall en hel masse.

Det er viktig å ikke la tiden løpe i fra seg, og jeg har når virkelig innsett hvor kort tid det er igjen til avreise til USA! Jeg kjenner jeg begynner å bli litt stresset, og jeg lurer nok veldig selv hva det er jeg holder på med. 550 mil er uhorvelig langt, men jeg skal greie det. Jeg begynner å bli veldig altoppslukende over turen, og fokuset mitt blir til stadigheter flyttet mot hvordan jeg skal greie dette...

Selv om jeg nå har vært syk de siste dagene, har jeg allikevel arbeidet med turen. Jeg har gått over ruten, fylt ut skjemaer, kontrollert forsikringer og vurderer nye forsikringer, lest andres blogger og lest meg opp på ernæring og restitusjon. Jeg har ikke tid til å trikse og mikse så mye nå for jeg vet hva som funker for meg, men det kan være enkelte små tiltak som kan være lurt å ta med seg videre. I tillegg har jeg brukt en hel masse av tid på å søke om sponsormidler. Turen skulle i utgangspunktet være selvfinansiert, men siden den størrelse og omfang har jeg nå valgt å prøve og få noen sponsorer med på laget - Alle monner drar!

Det første jeg gjorde
var å kontakte alle de store ernæringsprodusentene, normalt tar dette 1 - 3 uker å få svar, så der forholder jeg meg relativt rolig. Jeg har spurt noen ulike sykkeltilpassningsselskaper som benytter Retül sykkeltilpassningssystemer om jeg kan
få en time av dem, foreløpig så har jeg ikke hørt noenting tilbake og forventer vel fort at dette også kan ta litt tid. I dag har jeg og vært rundt forbi til en del lokale bedrifter og lag her i Lillesand og levert fra meg noen søknader - og jammen fikk jeg ikke et napp!

Horisonten Lillesand AS stiller opp - og det på direkten! Geir Figenschau nølte ikke da jeg kom inn til selskapets lokaler ved Gaupemyrheia. Alt jeg så var et stort smil  "Jeg syntes det er så tøft det du skal i gang med at søknaden kan du beholde, jeg stiller opp med et pengebeløp!" Geir ønsket lite eller ingenting i retur. Jeg fikk et klistremerke av Horisonten som jeg kunne gjøre det jeg ville med, men jeg skal sørge for at det sitter en lett synlig plass. Kanskje på noe av sykkelutstyret, eller baggasjen som jeg skal ta med meg over til kontinentet. Jeg skal definitivt ha ham her på bloggen, og anbefaler alle å ta en tur opp til Horisonten for en kaffe, liten matbit eller til og med en overnattig eller arrangement!

Nettadressen finner dere også her: Horisonten, eller ved å trykke på logo til venstre side.

Det er rett og slett kanonsporty og jeg setter så stor pris på å bli støttet opp av Horisonten! Geir ble veldig engasjert da vi sto og pratet inne ved resepsjonen, så han ga meg til og med noen kontakter. En selger ifra Stabburet og en selger ifra Bama. Jeg kastet meg inn i bilen og reiste rett ned til Bama - der traff jeg på denne Rogalendingen som Geir hadde sagt hadde "snakketøyet i orden" og det kan jeg skrive under på at han hadde. Han kunne allikevel ikke gi meg noen Sponsor på stående fot for det var ikke hans ansvarsområdet, og det forstår jeg veldig godt. Jeg ble bedt om å ta kontakt med Bama internt, og det var visst en gammel skiløper som han mente jeg burde snakke med. Han tenkte seg litt om og sa - det er han Oddbjørn Hjelmeset. Jeg stoppet opp litt og tenkte meg om.. Det er storebroren til Roar Hjelmeset som jeg fikk møte Julaften etter at jeg forlot selskapet hos min søster og mannen. Jeg var på vei til Anton da jeg ønsket Morten Berg en god jul og jeg ble invitert opp for å si hei, jeg trodde også deres familie var ferdig med julaften - klokken var nærmere 22. Så jeg takket pent ja, men da jeg kom inn i den gamle sveitservillaen var det masse liv i huset og der satt Roar. Ellen ringte og var helt i ekstase over julegaven jeg hadde lagd til henne. Jeg sa jeg hadde litt dårlig tid å la på, da jeg på ny kom inn i stuen så var det full push-ups konkurranse.. Jeg har smilt og ledd mye av denne kvelden da jeg forran 10 ukjente ansikter sto i full dress med Breitling klokka og tok 39 Push-ups delt 1.plass. Antallet var ikke mye å skryte av, men godt var det at jeg ikke var dårligst og ja - jeg knuste både Roar Hjelmeset og Morten Berg!

Men ikke nok med det, i tiden jeg sto sammen med Geir i Resepsjonen var han rene selgeren for meg. Sjekket lokalet for om det var noen jeg kunne ta tak i, gikk igjennom nummerlister og navn. Plutselig kom Arild Mollestad innom og ja, Geir hooket tak i ham også. Jeg trengte ikke gjøre stort, jeg bare smilte. Helt topp! Så Geir har virkelig gjort mye bra for meg i dag! Er supert å få økonomisk støtte, og det er supert å få tilgang til andre kontakter - det er absolutt verdt et forsøk.

Når det er sagt så var jeg lenge i tvil på om jeg skulle søke sponsoerer, for det gir meg nok en dimensjon over turen, og det er ikke lenger bare meg selv jeg eventuelt svikter om noe skulle gå galt underveis - men jeg skal love å gjøre mitt aller aller beste, å grave så dypt jeg aldri har gravd tidligere - for det har ikke gått opp for meg hvor strabasiøst dette er!

Kjenner du noen, eller ønsker du kanskje å være med på å sponse turen så er det muligheter for å ta i bruk kontaktskjema på høyre side eller ringe meg på 450 37 062. Det jeg kan tilby i retur er:

*Profilering på blogg m/link til deres hjemmeside
*Profilering i lokale medier hver gang jeg får mulighet
*Logo på sykkeltøy (trykkes av trimtex og dekkes av den enkelte sponsor)


Ønsker alle en fortreffelig aften, og igjen en stor takk til Geir og Horisonten som stilte uten å nøle!