Tourkit!

Kanon! Da ramlet det en pakke ifra abbike.com hjem i postkassen! Det er rart med det, men det er noe ekstra spesielt å få post ifra andre siden av kloden. Selve posten har jo til og med vært ute på en aldri så liten "reise", og den var absolutt verdt et bilde. Det var ikke overflødig mye abbike.com hadde sent, men deilig er det.

Er det en ting Amerikanere skal ha så er det å skrive side opp og side ned informasjon, disclamers og annet rot. Jeg vet ikke hvor mange youtube filmer jeg har tittet på for å få litt "hjelp" om et eller annet har kludret seg. Det virker som om det er 20 - 30 minutter med "jabbjabb" før det endelig skjer noe, og det som faktisk er viktig det er over på en brøkdel av et sekund også er det gjerne 5 - 10 minutter om hva som skjer i "neste" episode. Så gleden var faktisk stor når jeg fikk en gangske så kort, men konsis mappe. I korte trekk står det om turen og hva jeg kan forvente meg i tiden som kommer både før den store turen og når turen starter til vi er ferdig. Det er noen quicktips i matlaging, inntak av mat (typer, mengder m.m) De har også innviet et godt stykke om overtrening og ikke minst dehydrering og hvilke faresignaler man skal eller må se etter.

De har nok også mange erfaringer fra tidligere år angående sykkelhold, og jeg føler meg ganske truffet i mye av det de sier. De anbefaler definitivt ikke å kjøpe en sykkel rett før en slik tur, ikke vet man om man "passer" sykkelen eller om feil med den, selv om den er ny. Så det kan jo bli et issue, for jeg vet at jeg skal IKKE sykle på Specializeden over USA. Den er alt for stiv, 0 komfort og en ekstremt krevende sykkel å sykle på. Jeg kunne tenkt meg en Cervelo R5, eller en Specialized Tarmac - så jeg får undersøke litt på nettet, ev kjøpe eller vurdere å leie meg en sykkel der over. Jeg må bare for guds skyld være dønn sikker på at den er inshape..!

Videre inneholder Tour Guiden sjekkliste for alt jeg må ha med meg på turen, og jeg kan maks ha med meg et kolli på 25 kg for at de skal få plass til alt i følgebil m.m. Som jeg har vært inne på tidligere så er jeg nødt til å dokumentere en Century på under 6 timer før start. Så jeg må kunne sykle 160km på under seks timer, det skal la seg gjøre rimelig greit. Ellers så står det ganske så eksplisitt at man må ha 26,5 km/h i snitt i hver av de 31 etappene for å være med Fast American Ride. Det vet jeg kommer til å bli beintøft - spesielt når man har 2 - 300 mil i beina...

Treningsprogrammet som også lå vedlagt ligner meget på det jeg selv har satt opp, og med mine ukentlige mål. Der har jeg syndet litt allerede, og det er ikke bra! Jeg har for så vidt "parkert" landeveissykkelen og ønsker å være ute på offroaden, men denne står fortsatt til rep grunnet en pedal som ikke kom av kranken. Så jeg har vært noen turer ute på landeveissykkelen, men jeg greier ikke så lenge når det er såpass kaldt og surt... Da er det bedre å være på offroaden hvor man sykler litt saktere og ikke får den samme vinden som kjøler ned kroppen så. Jeg må uansett bite tenna sammen og være ute uansett vær. I går var jeg ute på rulleski, så jeg er pinnstiv i ryggen i dag.. Så det skal bli godt å komme seg på spinningssykkelen klokken 1915 på trendtrim i 1 1/2 time. I morgen så blir det 60 minutter løping, også får jeg ta landeveissykkelen på Torsdag før det blir en helg på jakt og litt roligere..

Så da får jeg bare kaste meg rundt! Ønsker dere alle en kjempe bra kveld videre! 

Første av 25 uker er snart gjennomført.

Så var Torsdagen kommet og jeg er godt i gang med 1 av 25 uker med trening og kosthold! Det er alltid vanskelig å endre på kostholdet, spesielt når man har tilegnet seg "vaner", heldigvis så har det til nå gått veldig "allright" Frokosten består gjerne av Karbo og jeg inntar mat med moderate mengder. På arbeidet er jeg gjerne i fruktskålen både en og to ganger før lunch for å slippe å bli mega sulten, trøtt og slapp. Det står til og med M&M, sukkertøy og det var Dumle her, men jeg greier fint å avstå – så det er bra! I Lunchen har jeg også byttet ut 3 x brødskiver med rekesalat, skinke og ost med ½ - 1 skive brød uten pålegg og en salat med 1 – 1 ½ spiseskje med dressing. Dagene hvor jeg har trening inntar jeg gjerne mer mat for å ikke gå tom under trening og etter trening, men dager hvor jeg har det rolig passer jeg nå heller på å få i meg lite mat men oftere! Under middagen prøver jeg også å ta i meg moderere mengder, og styrer unna alt som har mye fett i seg.  Så selv om det er tidlig i konverteringen av matinntaket så har det til nå gått veldig bra, og det lover godt for de kommende ukene frem mot jul.

Når det gjelder treningen så har jeg bestemt meg for at jeg i alle fall hver tirsdag blir med Blindleia Sykkelklubb (BCK) på 1 ½ time spinning – så denne dagen er rimelig spikret. Men det er nødvendig med mye mer trening enn som så, men det blir innarbeidet. Hver fredag så tas fredagsmila, tenkte å gå tilbake til gamle treningsmetoder og program. Så for de av dere som ønsker å bli med på joggetur i holta, så er det bare å kaste seg med! Vurderer også å få tegnet et nytt abonnement på Spicheren, slik at jeg kan svømme, møte på flere spinningsøkter (spesielt når de er iskaldt ute og det ikke er spesielt gode sykkelforhold) og ikke minst får jeg anledningen til å trene styrke. Jeg må bare få gått igjennom "grovskissen" av et treningsprogram først også ta alle detaljene. Layouten er lagt, men jeg mangler nok å få på plass detaljene – de må jeg bare få unnagjort så fort som mulig.

Av alle ting så har til og med treningsprogrammet fått et navn – noe jeg aldri har gjort før. Meg og onkel møtte opp med jaktlaget tidlig lørdag morgen, jeg hadde ikke riktig våknet da jeg sa god morgen til alle på jaktlaget. Denne morgenen var det også med en ny jeger, og det en jente. Man blir vel litt ekstra fortumlet når man så vidt har fått opp øyelukkene og midt inne på heia treffer en jente i en ellers rimelig så mannsdominert hobby / livsstil. Hun rakte ut hånden og ga meg et solid håndtrykk  «Hei, Ellen Kristine heter jeg» jeg hadde så vidt greid å summe meg før jeg fablet ut «H-hei, Mmarius her» Men kan si jeg var en smule forvirret, og enda mer ukonsentrert enn hva jeg har vært på en god stund. Etter lunch skulle vi til samme område hvor vi skulle ha hver våres post, og praten satt veldig løst – jeg måtte gå litt i meg selv da vi nærmet oss første post og jeg ikke greide å la være med å prate, men det var de små gledene da. De man virkelig prøver å ta vare på for hva enn det er verdt!  Etter at jeg kom hjem til Lillesand har vi holdt litt sporadisk kontakt, så jeg fortalte henne om USA turen og hvorfor nettopp dette er min drøm og bakgrunnen for den. For de av dere som kjenner meg godt og står meg nær, så vet dere at jeg har opplevd mye i mitt ellers korte liv. Det har ført til at jeg har hatt dager mørke som vinternetter, stormer sterke som sykloner og et tomrom på størrelse med verdensrommet – det føltes evig. ! Det er først de siste 2 – 3 årene at jeg har greid å danne meg et virkelig stabilt fundament. Så for meg handler denne turen mer om å få gjennomført og avsluttet et kapittel i livet, så jeg kan starte på et nytt. Det var nettopp da Ellen spilte inn at jeg burde kalle treningsprogrammet mitt for "siste kneika" – så da var jo programmet allerede døpt.  Det blir min siste milepæle i dette kapittelet som jeg ønsker å få overstått. Håper alt går min vei, og at jeg kan klappe meg selv på skuldra å si «Jeg greide det!»